MOLDE: Moldejazz er en internasjonalt anerkjent musikkfestival, men for mange handler den vel så mye om menneskene som fyller gatene i uke 29. Når Applausen møter Molde-ordfører Trygve Grydeland, beskriver han en festival som samler utflyttede moldensere, tilreisende og frivillige i en uke der byen lever på en annen måte enn resten av året. Samtidig trekker han fram festivalens historiske betydning, rollen den spiller i utviklingen av norsk jazz og hvordan frivilligheten fortsatt er bærebjelken.
Ordfører i Molde Trygve Grydeland. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementApplausen: Hvordan har det vært så langt i år i Molde?
– Det har vært kjempebra. Det er godt besøkt.
Grydeland peker på at mye av forventningene er knyttet til de store arrangementene senere i festivaluka.
– Den store spenningen knytter seg ofte til torsdagen foran konserten med John Legend på Romsdalsmuseet, og der ser det ut som at billettsalget er godt i rute. Ellers blir det fullt opp, så det er godt besøk på mange konserter, og byliv og folkeliv blomstrer. Rundt oss her nå går folk og handler. De går og snakker sammen, og har det fint.
Applausen peker på at dette kanskje er selve essensen i festivalen.
– Ja, Moldejazz er jo på mange måter en folkefest, ispedd gode kulturopplevelser, med jazzen som kjerne. Men for mange er det folkelivet som er selve festivalen.
Han mener festivaluka har en egen evne til å samle mennesker.
– Så møter vi venner og kjente og alt mulig rart som går forbi. Det gjelder både barndomskompiser som er hjemme på besøk, venner og tidligere kollegaer. Det er den uka i året der du vet at du blir kjent med nye mennesker, men også får møte mange gamle, gode kjente.
Applausen: Hvor mange pleier å besøke Molde? Har du noen tall på det?
– Jeg har ikke noen tall, men det vi ofte sier er at byen dobles i innbyggertall. I stor grad sørger alle som er her for at uke 29 er hjemme i Molde, og veldig mange som har flyttet til andre steder i landet og verden kommer hjem denne uka. Jeg tror de fleste soverommene fylles godt opp, og hotellene har neppe noen kapasitet igjen, sier Grydeland, og fortsetter:
– Det er sånn det skal være. Resten av verden begynner å oppdage at Norge og Nordvestlandet kan være veldig spennende. Jeg håper også det merkes i hele fylket, at noen må ta inn på hotellene i nabobyene og legge litt ekstra i reisetid for å få oppleve festivalen.
Han mener festivalen også har betydning langt utenfor kommunegrensene.
– Det er godt å ha besøk av media med annen dialekt fra andre steder i fylket også. Det er kjempefint, og man må benytte seg av de festivalene og arrangementene som er i Møre og Romsdal.
Applausen viser til at festivalen har en regional forankring, men samtidig er internasjonal.
– Ja, og det er artig å høre at folk trekker opp de historiske linjene, spesielt innenfor jazzens verden. Miles Davis og Leonard Cohen er blant de store navnene som har vært her. Det gir festivalen en tyngde. Når du skal ut og booke artister, er det mange som ser at Moldejazz er en festival de har hørt om, og de kjenner til artistene som har vært her tidligere.
Han mener festivalens betydning også kan forklares gjennom nyere artister.
– For min egen del prøver jeg å si til jevnaldrende og yngre at Kendrick Lamar har vært og spilt på Moldejazz. Når du ser på prisutdelingene i USA, tar han jo nærmest priser hvert år når han gir ut ny musikk. Også de som er store i samtida har et forhold til Molde og Moldejazz, og det synes vi er kjempekult.
Applausen viser til at det under festivalen ble delt ut priser til unge musikere.
– Den yngre generasjonen kommer til. Nå fikk Isa Hovnes det lokale stipendiet, og så er det et større stipend til dem som har kommet litt lengre i karrieren. Det er med på å utvikle norsk jazz, sier Grydeland.
Grydeland mener jazzmiljøet viser hvordan samarbeid kan være viktigere enn rivalisering.
– Molde og Trondheim har jo innenfor fotballen en rivalisering som kan være litt krevende, men innenfor jazzen er vi på samme lag. Trondheim Jazzorkester og Midtnorsk Jazzsenter samarbeider med oss.
Han trekker fram utdanningsløpet som en naturlig forbindelse mellom miljøene.
– Det er samarbeid og utveksling av ungdom. Noen går på landslinja i jazz her og tar senere bachelorutdanning på NTNU i Trondheim. Det forener oss innenfor kulturområdet, selv om vi ellers kanskje er litt innbitte fiender. Det synes jeg er fantastisk fint.
Applausen peker på at festivalen har rundt 500 frivillige – og at det til og med er kø for å få være med.
– Det er bare å la seg inspirere. Det er helt utrolig. Men det tyder jo på at folk trives.
Han mener festivalen har funnet en god balanse.
– Vi har åpenbart funnet en fin balanse mellom oppgavene som ligger i det å være frivillig, og godene du får. Muligheten til å kunne dra på konserter og få brukt uka godt. Det at festivalen varer en hel uke gjør at det finnes muligheter for begge deler.
Mot slutten av intervjuet beskriver Grydeland hva han mener kjennetegner festivalen.
– Det skal være gøy. Det skal være artig å holde på med dette. Artig å være frivillig, artig å være artist. Du merker en sang- og musikkglede når den er der.
Han viser til åpningen av festivalen.
– Jeg holdt en liten velkomsttale på åpningen. Da hadde akkurat Jazzlogen, som også er en organisasjon av frivillige, vært med på å skape stemning i Molde. Jeg tenker at dette på mange måter er lyden vår. Vi har en lyd – det er jazz, det er ekte musikk.
Han trekker også fram jammiljøet som oppstår gjennom festivaluka.
– Vi hører fra mange av de frivillige og artistene som drar opp på jam på det gamle kulturhuset. Da har du en møteplass både for dem som brenner for jazzen og melder seg som frivillige, og for musikere fra ulike band og artister som får møtes og faktisk drive med det de vil drive med. Det er mange som sier at det er en helt rå opplevelse.
Applausen: Hvordan har det vært så langt i år i Molde?
– Det har vært kjempebra. Det er godt besøkt.
Grydeland peker på at mye av forventningene er knyttet til de store arrangementene senere i festivaluka.
– Den store spenningen knytter seg ofte til torsdagen foran konserten med John Legend på Romsdalsmuseet, og der ser det ut som at billettsalget er godt i rute. Ellers blir det fullt opp, så det er godt besøk på mange konserter, og byliv og folkeliv blomstrer. Rundt oss her nå går folk og handler. De går og snakker sammen, og har det fint.
Applausen peker på at dette kanskje er selve essensen i festivalen.
– Ja, Moldejazz er jo på mange måter en folkefest, ispedd gode kulturopplevelser, med jazzen som kjerne. Men for mange er det folkelivet som er selve festivalen.
Han mener festivaluka har en egen evne til å samle mennesker.
– Så møter vi venner og kjente og alt mulig rart som går forbi. Det gjelder både barndomskompiser som er hjemme på besøk, venner og tidligere kollegaer. Det er den uka i året der du vet at du blir kjent med nye mennesker, men også får møte mange gamle, gode kjente.
Applausen: Hvor mange pleier å besøke Molde? Har du noen tall på det?
– Jeg har ikke noen tall, men det vi ofte sier er at byen dobles i innbyggertall. I stor grad sørger alle som er her for at uke 29 er hjemme i Molde, og veldig mange som har flyttet til andre steder i landet og verden kommer hjem denne uka. Jeg tror de fleste soverommene fylles godt opp, og hotellene har neppe noen kapasitet igjen, sier Grydeland, og fortsetter:
– Det er sånn det skal være. Resten av verden begynner å oppdage at Norge og Nordvestlandet kan være veldig spennende. Jeg håper også det merkes i hele fylket, at noen må ta inn på hotellene i nabobyene og legge litt ekstra i reisetid for å få oppleve festivalen.
Han mener festivalen også har betydning langt utenfor kommunegrensene.
– Det er godt å ha besøk av media med annen dialekt fra andre steder i fylket også. Det er kjempefint, og man må benytte seg av de festivalene og arrangementene som er i Møre og Romsdal.
Applausen viser til at festivalen har en regional forankring, men samtidig er internasjonal.
– Ja, og det er artig å høre at folk trekker opp de historiske linjene, spesielt innenfor jazzens verden. Miles Davis og Leonard Cohen er blant de store navnene som har vært her. Det gir festivalen en tyngde. Når du skal ut og booke artister, er det mange som ser at Moldejazz er en festival de har hørt om, og de kjenner til artistene som har vært her tidligere.
Han mener festivalens betydning også kan forklares gjennom nyere artister.
– For min egen del prøver jeg å si til jevnaldrende og yngre at Kendrick Lamar har vært og spilt på Moldejazz. Når du ser på prisutdelingene i USA, tar han jo nærmest priser hvert år når han gir ut ny musikk. Også de som er store i samtida har et forhold til Molde og Moldejazz, og det synes vi er kjempekult.
Applausen viser til at det under festivalen ble delt ut priser til unge musikere.
– Den yngre generasjonen kommer til. Nå fikk Isa Hovnes det lokale stipendiet, og så er det et større stipend til dem som har kommet litt lengre i karrieren. Det er med på å utvikle norsk jazz, sier Grydeland.
Grydeland mener jazzmiljøet viser hvordan samarbeid kan være viktigere enn rivalisering.
– Molde og Trondheim har jo innenfor fotballen en rivalisering som kan være litt krevende, men innenfor jazzen er vi på samme lag. Trondheim Jazzorkester og Midtnorsk Jazzsenter samarbeider med oss.
Han trekker fram utdanningsløpet som en naturlig forbindelse mellom miljøene.
– Det er samarbeid og utveksling av ungdom. Noen går på landslinja i jazz her og tar senere bachelorutdanning på NTNU i Trondheim. Det forener oss innenfor kulturområdet, selv om vi ellers kanskje er litt innbitte fiender. Det synes jeg er fantastisk fint.
Applausen peker på at festivalen har rundt 500 frivillige – og at det til og med er kø for å få være med.
– Det er bare å la seg inspirere. Det er helt utrolig. Men det tyder jo på at folk trives.
Han mener festivalen har funnet en god balanse.
– Vi har åpenbart funnet en fin balanse mellom oppgavene som ligger i det å være frivillig, og godene du får. Muligheten til å kunne dra på konserter og få brukt uka godt. Det at festivalen varer en hel uke gjør at det finnes muligheter for begge deler.
Mot slutten av intervjuet beskriver Grydeland hva han mener kjennetegner festivalen.
– Det skal være gøy. Det skal være artig å holde på med dette. Artig å være frivillig, artig å være artist. Du merker en sang- og musikkglede når den er der.
Han viser til åpningen av festivalen.
– Jeg holdt en liten velkomsttale på åpningen. Da hadde akkurat Jazzlogen, som også er en organisasjon av frivillige, vært med på å skape stemning i Molde. Jeg tenker at dette på mange måter er lyden vår. Vi har en lyd – det er jazz, det er ekte musikk.
Han trekker også fram jammiljøet som oppstår gjennom festivaluka.
– Vi hører fra mange av de frivillige og artistene som drar opp på jam på det gamle kulturhuset. Da har du en møteplass både for dem som brenner for jazzen og melder seg som frivillige, og for musikere fra ulike band og artister som får møtes og faktisk drive med det de vil drive med. Det er mange som sier at det er en helt rå opplevelse.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
