Den Norske Opera & Ballett presenterer en ny oppsetning av Benjamin Brittens kammeropera The Rape of Lucretia, den har premiere 30. mai. Denne produksjonen er viet operaens unge talenter fra The Wilhelmsen Opera Studio for Young Singers (WOYS), og er spesielt relevant i dagens samfunn. Tematikken den tar opp om voldtekt og skam, er fortsatt er høyst aktuell.

Laura Mayer synger rollen som Lucretia Foto: Adam Olsson
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBrittens opera ble først urfremført i 1946, og den tar for seg de katastrofale konsekvensene av en voldtekt og hvordan denne traumatiske hendelsen påvirker både individet og samfunnet. Regissør Peter Langdal kommenterer: – Handlingen utspiller seg så langt tilbake som 500 år før Kristus. Har det ikke skjedd mer med menneskeheten siden, kan man kanskje spørre seg. Men nei – vi strever fortsatt med mange av de samme grunnleggende problemene: Å bli elsket og å overleve.
I Langdals iscenesettelse flyttes historien til moderne tid, der en mann og en kvinne sitter i hver sin sofa og følger handlingen, noe som gir en ny dimensjon til den gamle myten.
Laura Mayer tar på seg hovedrollen som Lucretia, støttet av Rory Green som Tarquinius. Andre talenter fra WOYS inkluderer Markus Bjørlykke og Sandra Bendrik i rollene som The Male og Female Chorus, samt Johannes Nikolai Aas som Collatinus. Magnus Ingemund Kjelstad, Sunniva Fevang, og Annika Beines bidrar også med betydningsfulle roller.
Kammerorkestret ledes av James Sherlock, mens lysdesign er ved Paul Vidar Sævarang, og scenografi og kostymer er signert Ashley Martin-Davies.
The Rape of Lucretia minner oss om at til tross for tidens gang, forblir temaene av makt, intimitet, og menneskelig lidelse relevante.
Brittens opera ble først urfremført i 1946, og den tar for seg de katastrofale konsekvensene av en voldtekt og hvordan denne traumatiske hendelsen påvirker både individet og samfunnet. Regissør Peter Langdal kommenterer: – Handlingen utspiller seg så langt tilbake som 500 år før Kristus. Har det ikke skjedd mer med menneskeheten siden, kan man kanskje spørre seg. Men nei – vi strever fortsatt med mange av de samme grunnleggende problemene: Å bli elsket og å overleve.
I Langdals iscenesettelse flyttes historien til moderne tid, der en mann og en kvinne sitter i hver sin sofa og følger handlingen, noe som gir en ny dimensjon til den gamle myten.
Laura Mayer tar på seg hovedrollen som Lucretia, støttet av Rory Green som Tarquinius. Andre talenter fra WOYS inkluderer Markus Bjørlykke og Sandra Bendrik i rollene som The Male og Female Chorus, samt Johannes Nikolai Aas som Collatinus. Magnus Ingemund Kjelstad, Sunniva Fevang, og Annika Beines bidrar også med betydningsfulle roller.
Kammerorkestret ledes av James Sherlock, mens lysdesign er ved Paul Vidar Sævarang, og scenografi og kostymer er signert Ashley Martin-Davies.
The Rape of Lucretia minner oss om at til tross for tidens gang, forblir temaene av makt, intimitet, og menneskelig lidelse relevante.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.