Kristiansund Kunsthall åpnet i helgen, den siste helgen i mai. Utstillingen «Comfort of Temporality», der kunstnerne Simon Wågsholm og Trine Røssevold utforsker temaet forgjengelighet i en verden preget av forandring. Gjennom skulpturelle verk og malerier, inspirert av både personlige historier og kulturelle tradisjoner, inviterer de publikum til å reflektere over hvordan det midlertidige kan gi trøst, mening og en dypere forståelse av livet. Utstillingen står frem til 28. juni 2026, og verkene er tilgjengelige for kjøp.

Åpning av utstilling, kunstnerne selv er i midten av bildet i forkant. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDenne helgen åpnet altså Kristiansund Kunsthall en spennende utstilling kalt «Comfort of Temporality», som samler verk fra de to kunstnerne Simon Wågsholm og Trine Røssevold. Utstillingen utforsker temaet forgjengelighet i en verden der både mennesker og materialer bærer preg av bevegelse og omsorg. Dette er en dyp refleksjon over hva det vil si å leve i en tid der ingenting er varig.
Wågsholms verk er inspirert av et gammelt laftehus fra Sunnmøre, et bygg som har blitt demontert, flyttet og gjenreist gjennom generasjoner. I denne prosessen tar han tak i de værbitte tømmerstokkene og transformerer dem til skulpturelle fragmenter. Dette er ikke bare bygningsdeler; de symboliserer en livsform der hjemmet kan pakkes sammen og flyttes videre. Wågsholm knytter dette til sitt tidligere arbeid med teltformer og malerier som står frie i rommet eller ute i landskapet.
Han har uttalt om sine arbeider: – I min praksis blir temporalitet en kvalitet som rommer både tvang og frihet, både tap og mulighet. Dette sitatet fanger essensen av hans kunstneriske tilnærming, der ikke-permanens også kan være en kilde til håp.
Røssevolds arbeider springer ut fra en dyp personlig sorgprosess etter morens død. Gjennom blomster, sløyfebånd og ritualer har hun funnet måter å uttrykke det som ikke kan sies direkte. Hennes fotografier av blomster på graven, gjennom frost og forfall, blir til malerier på lange lerretsstrimler. Disse minner om de hvite båndene fra begravelseskranser og fungerer som spor av en indre prosess.
Hun har beskrevet sin tilnærming slik: – Motivene er ikke blomster i seg selv, men spor av en indre prosess – et forsøk på å gripe det ubegripelige. Røssevolds verk er inspirert av barokkens vanitas-motiver, og formes til skulpturelle objekter som hviler på pidestaller. Disse objektene bærer med seg historier og en stille resonans av liv og død. Hun fortalte Applausen at hun vil utfordre det tradisjonelle firekantige lerretet, noe du ser igjen i hennes verker gjennom form og uttrykk
.
Til tross for de forskjellige inngangene til deres kunstneriske praksiser, deler Wågsholm og Røssevold en stor interesse for maleri som konsept. De diskuterer formmessig hva et maleri er og kan være, og hva som skjer når disse ideene utfordres. I utstillingen «Comfort of Temporality» forholder de seg til maleriet som tradisjonelt medium, men bryter med ideen om det faste lerretet på veggen.
Lerretenes myke formbarhet brukes som et grep for å gjøre maleriene skulpturelle og åpne for stadig endring. Blindrammene har blitt enkle, frittstående arkitektoniske konstruksjoner, som gir støtte til de flyktige eksistensene av maleriene.
Sammen skaper Wågsholm og Røssevold et rom der temporaritet ikke bare beskrives, men også erfares. Tømmerstokkene som kan demonteres og bygges opp igjen, samt blomstene som brytes ned i kulden, peker begge mot en tilværelse i bevegelse. I dette møtet blir forgjengelighet ikke et tap, men en måte å forstå verden på og blir en erkjennelse av at det midlertidige også kan gi trøst, mening og retning.
Utstillingen «Comfort of Temporality» står på Kristiansund Kunsthall frem til 28. juni 2026, og publikum oppfordres til å oppleve disse spennende uttrykkene fra begge kunstnerne. Deres verk, som er til salgs, tilbyr en mulighet for å omfavne temporaritetens skjønnhet og kompleksitet.
Trine Røssevold (født 1970) er en norsk billedkunstner og rektor ved Ytre Kunstfagskole i Ålesund. Hun har lang erfaring fra organisasjonslivet og arbeider hovedsakelig med maleri, hvor hun kombinerer det visuelle uttrykket med tekst og refleksjon.
Simon Wågsholm (født 1978 i Ålesund) er en norsk billedkunstner, kurator og grafiker. Han utforsker ofte eksistensielle temaer og har en bakgrunn fra Ålesund Kunstfagskole og Universitetet i Bergen. Wågsholm er kjent for sine verk som undersøker forholdet mellom figurasjon og abstraksjon.
Åpningen av «Comfort of Temporality» gir et sanselig innblikk i hvordan kunsten kan fungere som en refleksjon over livets foranderlighet, og begge kunstnerne inviterer oss til å se nærmere på hva det betyr å oppleve temporaritet i vår daglige tilværelse.
Denne helgen åpnet altså Kristiansund Kunsthall en spennende utstilling kalt «Comfort of Temporality», som samler verk fra de to kunstnerne Simon Wågsholm og Trine Røssevold. Utstillingen utforsker temaet forgjengelighet i en verden der både mennesker og materialer bærer preg av bevegelse og omsorg. Dette er en dyp refleksjon over hva det vil si å leve i en tid der ingenting er varig.
Wågsholms verk er inspirert av et gammelt laftehus fra Sunnmøre, et bygg som har blitt demontert, flyttet og gjenreist gjennom generasjoner. I denne prosessen tar han tak i de værbitte tømmerstokkene og transformerer dem til skulpturelle fragmenter. Dette er ikke bare bygningsdeler; de symboliserer en livsform der hjemmet kan pakkes sammen og flyttes videre. Wågsholm knytter dette til sitt tidligere arbeid med teltformer og malerier som står frie i rommet eller ute i landskapet.
Han har uttalt om sine arbeider: – I min praksis blir temporalitet en kvalitet som rommer både tvang og frihet, både tap og mulighet. Dette sitatet fanger essensen av hans kunstneriske tilnærming, der ikke-permanens også kan være en kilde til håp.
Røssevolds arbeider springer ut fra en dyp personlig sorgprosess etter morens død. Gjennom blomster, sløyfebånd og ritualer har hun funnet måter å uttrykke det som ikke kan sies direkte. Hennes fotografier av blomster på graven, gjennom frost og forfall, blir til malerier på lange lerretsstrimler. Disse minner om de hvite båndene fra begravelseskranser og fungerer som spor av en indre prosess.
Hun har beskrevet sin tilnærming slik: – Motivene er ikke blomster i seg selv, men spor av en indre prosess – et forsøk på å gripe det ubegripelige. Røssevolds verk er inspirert av barokkens vanitas-motiver, og formes til skulpturelle objekter som hviler på pidestaller. Disse objektene bærer med seg historier og en stille resonans av liv og død. Hun fortalte Applausen at hun vil utfordre det tradisjonelle firekantige lerretet, noe du ser igjen i hennes verker gjennom form og uttrykk
.
Til tross for de forskjellige inngangene til deres kunstneriske praksiser, deler Wågsholm og Røssevold en stor interesse for maleri som konsept. De diskuterer formmessig hva et maleri er og kan være, og hva som skjer når disse ideene utfordres. I utstillingen «Comfort of Temporality» forholder de seg til maleriet som tradisjonelt medium, men bryter med ideen om det faste lerretet på veggen.
Lerretenes myke formbarhet brukes som et grep for å gjøre maleriene skulpturelle og åpne for stadig endring. Blindrammene har blitt enkle, frittstående arkitektoniske konstruksjoner, som gir støtte til de flyktige eksistensene av maleriene.
Sammen skaper Wågsholm og Røssevold et rom der temporaritet ikke bare beskrives, men også erfares. Tømmerstokkene som kan demonteres og bygges opp igjen, samt blomstene som brytes ned i kulden, peker begge mot en tilværelse i bevegelse. I dette møtet blir forgjengelighet ikke et tap, men en måte å forstå verden på og blir en erkjennelse av at det midlertidige også kan gi trøst, mening og retning.
Utstillingen «Comfort of Temporality» står på Kristiansund Kunsthall frem til 28. juni 2026, og publikum oppfordres til å oppleve disse spennende uttrykkene fra begge kunstnerne. Deres verk, som er til salgs, tilbyr en mulighet for å omfavne temporaritetens skjønnhet og kompleksitet.
Trine Røssevold (født 1970) er en norsk billedkunstner og rektor ved Ytre Kunstfagskole i Ålesund. Hun har lang erfaring fra organisasjonslivet og arbeider hovedsakelig med maleri, hvor hun kombinerer det visuelle uttrykket med tekst og refleksjon.
Simon Wågsholm (født 1978 i Ålesund) er en norsk billedkunstner, kurator og grafiker. Han utforsker ofte eksistensielle temaer og har en bakgrunn fra Ålesund Kunstfagskole og Universitetet i Bergen. Wågsholm er kjent for sine verk som undersøker forholdet mellom figurasjon og abstraksjon.
Åpningen av «Comfort of Temporality» gir et sanselig innblikk i hvordan kunsten kan fungere som en refleksjon over livets foranderlighet, og begge kunstnerne inviterer oss til å se nærmere på hva det betyr å oppleve temporaritet i vår daglige tilværelse.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.