Den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu Festivála markerte sitt 35-årsjubileum i Manndalen i Kåfjord i perioden 8.–12. juli 2026. Årets utgave samlet over 5000 publikummere og markerte samtidig slutten på en fireårig epoke for avgående festivalsjef Sajje Solbakk.

Et av festivalens mange bestillingsverk, Juxta Paganos, lokket mange foran hovedscenen. Foto: Riddu Riđđu / Ørjan Marakatt Bertelsen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementProgrammet i år var viet elveurfolk. Gjennom omfattende kunstneriske bestillingsverk og integrering av internasjonale sportsbegivenheter, befestet festivalen sin posisjon som en sentral arena for urfolkskultur og identitetsdebatt.
Festivalen rettet i år et særlig søkelys mot urfolk som lever i tilknytning til elver, et tema som preget både seminarer, kunstutstillinger og konsertprogrammer gjennom hele uken. Blant de mest sentrale kunstneriske innslagene var bestillingsverket «Juxta Paganos», som trakk store folkemengder foran hovedscenen på lørdagen.
I anledning 35-årsjubileet ble det også arrangert en egen jubileumskonsert under navnet «Riddu Rewind». Festivalsjef Sajje Solbakk forklarer bakgrunnen for dette historiske tilbakeblikket:
– Programmet har vært en feiring av ulike urfolkskulturer som har besøkt festivalen de siste 35 årene. Vi har klart å kombinere sterke kunstneriske opplevelser med viktige samtaler om språk, kultur og identitet. Samtidig har jubileumsmarkeringen gitt rom for å se tilbake på historien og feire alt festivalen har blitt.

Under festivalen ble den tradisjonsrike Buošši-prisen delt ut, og i år gikk utmerkelsen til Liv Rundberg og Øyvind Rundberg. Arrangementet ble offisielt åpnet av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
En uforutsett logistikkutfordring oppsto da festivalens avslutningsdag falt sammen med Norges kvartfinale mot England i fotball-VM. Festivalledelsen valgte å omorganisere lørdagens konsertprogram for å imøtekomme publikumsinteressen, og inviterte til gratis storskjermvisning på festivalområdet.
Om denne integreringen av sport og kultur uttaler Sajje Solbakk:
– Det ble en skikkelig folkefest. Mange hadde lyst til å få med seg kampen, og det var flott å kunne samle folk rundt både fotballen og festivalen. Selv om resultatet ikke gikk vår vei, ble det en fin avslutning på festivaluka.

Årets festival markerer slutten på Sajje Solbakks åremålsperiode som øverste leder for Riddu Riđđu Festivála. Etter fire år ved roret overleveres ansvaret til den påtroppende festivalsjefen, Erle Bårdsdatter Sæther.
Solbakk oppsummerer sin lederperiode og ser fremover med optimisme på festivalens vegne:
– Det har vært fire utrolig meningsfulle år. Jeg er så takknemlig for alle jeg har fått jobbe sammen med og feire med gjennom de fire årene. Nå ser jeg fram til å følge Riddu Riđđu videre fra sidelinjen, og jeg vet at festivalen er i svært gode hender.
Programmet i år var viet elveurfolk. Gjennom omfattende kunstneriske bestillingsverk og integrering av internasjonale sportsbegivenheter, befestet festivalen sin posisjon som en sentral arena for urfolkskultur og identitetsdebatt.
Festivalen rettet i år et særlig søkelys mot urfolk som lever i tilknytning til elver, et tema som preget både seminarer, kunstutstillinger og konsertprogrammer gjennom hele uken. Blant de mest sentrale kunstneriske innslagene var bestillingsverket «Juxta Paganos», som trakk store folkemengder foran hovedscenen på lørdagen.
I anledning 35-årsjubileet ble det også arrangert en egen jubileumskonsert under navnet «Riddu Rewind». Festivalsjef Sajje Solbakk forklarer bakgrunnen for dette historiske tilbakeblikket:
– Programmet har vært en feiring av ulike urfolkskulturer som har besøkt festivalen de siste 35 årene. Vi har klart å kombinere sterke kunstneriske opplevelser med viktige samtaler om språk, kultur og identitet. Samtidig har jubileumsmarkeringen gitt rom for å se tilbake på historien og feire alt festivalen har blitt.

Under festivalen ble den tradisjonsrike Buošši-prisen delt ut, og i år gikk utmerkelsen til Liv Rundberg og Øyvind Rundberg. Arrangementet ble offisielt åpnet av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
En uforutsett logistikkutfordring oppsto da festivalens avslutningsdag falt sammen med Norges kvartfinale mot England i fotball-VM. Festivalledelsen valgte å omorganisere lørdagens konsertprogram for å imøtekomme publikumsinteressen, og inviterte til gratis storskjermvisning på festivalområdet.
Om denne integreringen av sport og kultur uttaler Sajje Solbakk:
– Det ble en skikkelig folkefest. Mange hadde lyst til å få med seg kampen, og det var flott å kunne samle folk rundt både fotballen og festivalen. Selv om resultatet ikke gikk vår vei, ble det en fin avslutning på festivaluka.

Årets festival markerer slutten på Sajje Solbakks åremålsperiode som øverste leder for Riddu Riđđu Festivála. Etter fire år ved roret overleveres ansvaret til den påtroppende festivalsjefen, Erle Bårdsdatter Sæther.
Solbakk oppsummerer sin lederperiode og ser fremover med optimisme på festivalens vegne:
– Det har vært fire utrolig meningsfulle år. Jeg er så takknemlig for alle jeg har fått jobbe sammen med og feire med gjennom de fire årene. Nå ser jeg fram til å følge Riddu Riđđu videre fra sidelinjen, og jeg vet at festivalen er i svært gode hender.

Det er få norske musikere som har utviklet et så gjenkjennelig musikalsk språk som Daniel Herskedal. Under den avsluttende solokonserten i Molde domkirke under Moldejazz 2026 fikk publikum møte dette språket i sin reneste form – alene med tuba, basstrompet, elektronikk og kirkens lange etterklang. Midtveis åpnet konserten seg også mot det samiske uttrykket da Marja Mortensson kom inn på scenen og tilførte en ny dimensjon til det allerede særegne klanguniverset.
Konserten med Reolô på Die Tankstelle i Molde var en opplevelse som utfordret både musikalske grenser og forventninger. Bandet består av noen av Norges mest spennende multiinstrumentalister, og har etablert seg som et slags superband med et samspill som er både tett og dynamisk.