I september samles over tusen fagfolk fra hele verden i den norske hovedstaden for å delta på ICOM-CC Triennial Conference. Dette er den 21. konferansen i rekken og regnes som den største faglige mønstringen innen kulturarv- og konserverings sektoren globalt.
Utsikt over Oslo, tatt fra MUNCH. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementICOM er en internasjonal medlemsorganisasjon for museer og museumsansatte, representert i 136 land. Underutvalget ICOM-CC arbeider spesifikt med konservering og har over 6 000 medlemmer. Konferansen arrangeres hvert tredje år, og har tidligere funnet sted i byer som Beijing, Melbourne, Valencia og København. Mellom 14. og 18. september 2026 vil Folkets hus i Oslo være arena for arrangementet.
Årets overordnede tema er kulturelle forbindelser i konservering. Programmet skal belyse hvordan konserveringsfaget kan styrke koblingen mellom fortid, nåtid og fremtid, samt bygge broer på tvers av generasjoner og kulturer.
At Oslo ble valgt som vertsby for denne utgaven, knyttes direkte til de siste tiårenes omfattende norske satsing på kulturbygg. Direktør for Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, forklarer bakgrunnen for den internasjonale oppmerksomheten rundt de nye institusjonene:
– Oslo har blitt en destinasjon for kunst- og kulturinteresserte. Å investere såpass tungt i kulturbygg har blitt lagt merke til internasjonalt, både av turister som besøker hovedstaden og av museumssektoren.

Ingrid Røynesdal utdyper videre hvordan denne interessen manifesterer seg i det globale fagmiljøet:
– Interessen fra konservator-miljøet og ICOM-CC viser hvordan kollegaer over hele verden har fått med seg hva som har skjedd i Norge og er nysgjerrige på utviklingen vi har hatt de siste årene.
Blant byggene som trekkes frem som sentrale for denne utviklingen er Operaen, MUNCH, det nye Nasjonalmuseet og det kommende Vikingtidsmuseet.
Konferansen i Oslo har satt ny påmeldingsrekord med godt over tusen deltakere fra totalt 72 land. Bak arrangementet ligger et treårig nasjonalt dugnadsarbeid koordinert av en egen organisasjonskomité. Denne komiteen består av representanter fra Nasjonalmuseet, MUNCH, Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Universitetet i Bergen, Riddo Duottar Museat, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Ringve Musikkmuseum.
Senior malerikonservator ved Nasjonalmuseet, Ida Bronken, belyser den flerårige prosessen og strategien bak tildelingen av vertskapet:
– Vi har jobbet med dette i flere år. Det er rift om å få være vertskap, så det var ikke gitt at Oslo ville bli valgt. Vi fokuserte på norsk kunst, kultur og fagekspertise tidlig, slik at deltagerne visste at de ville få muligheten til unike faglige relevante opplevelser i Norge.
Ida Bronken understreker også betydningen av det fysiske fagsamfunnet for utviklingen av ny kunnskap:
– Ny forskning er avhengig av personlige møter og diskusjoner. Å samarbeide nasjonalt om å arrangere noe virkelig internasjonalt, er en stor glede.
Det faglige programmet under selve konferansedagene er omfattende og inkluderer 160 fagartikler, 100 innlegg, tre foredrag, to rundebordsdiskusjoner og en spesifikk triennale-forelesning. I tillegg skal det gjennomføres institusjonsbesøk til Oslos museer, deriblant MUNCH, Norsk Maritimt Museum, Vikingskipsmuseet og Nasjonalmuseet.
I for- og etterkant av dagene i Oslo ledsages triennalen av et landsdekkende faglig program med ekskursjoner til 15 destinasjoner, strukket fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Disse turene inkluderer blant annet faglige besøk til helleristningene i Alta, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen i Trondheim og Sametinget i Karasjok.
ICOM er en internasjonal medlemsorganisasjon for museer og museumsansatte, representert i 136 land. Underutvalget ICOM-CC arbeider spesifikt med konservering og har over 6 000 medlemmer. Konferansen arrangeres hvert tredje år, og har tidligere funnet sted i byer som Beijing, Melbourne, Valencia og København. Mellom 14. og 18. september 2026 vil Folkets hus i Oslo være arena for arrangementet.
Årets overordnede tema er kulturelle forbindelser i konservering. Programmet skal belyse hvordan konserveringsfaget kan styrke koblingen mellom fortid, nåtid og fremtid, samt bygge broer på tvers av generasjoner og kulturer.
At Oslo ble valgt som vertsby for denne utgaven, knyttes direkte til de siste tiårenes omfattende norske satsing på kulturbygg. Direktør for Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, forklarer bakgrunnen for den internasjonale oppmerksomheten rundt de nye institusjonene:
– Oslo har blitt en destinasjon for kunst- og kulturinteresserte. Å investere såpass tungt i kulturbygg har blitt lagt merke til internasjonalt, både av turister som besøker hovedstaden og av museumssektoren.

Ingrid Røynesdal utdyper videre hvordan denne interessen manifesterer seg i det globale fagmiljøet:
– Interessen fra konservator-miljøet og ICOM-CC viser hvordan kollegaer over hele verden har fått med seg hva som har skjedd i Norge og er nysgjerrige på utviklingen vi har hatt de siste årene.
Blant byggene som trekkes frem som sentrale for denne utviklingen er Operaen, MUNCH, det nye Nasjonalmuseet og det kommende Vikingtidsmuseet.
Konferansen i Oslo har satt ny påmeldingsrekord med godt over tusen deltakere fra totalt 72 land. Bak arrangementet ligger et treårig nasjonalt dugnadsarbeid koordinert av en egen organisasjonskomité. Denne komiteen består av representanter fra Nasjonalmuseet, MUNCH, Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Universitetet i Bergen, Riddo Duottar Museat, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Ringve Musikkmuseum.
Senior malerikonservator ved Nasjonalmuseet, Ida Bronken, belyser den flerårige prosessen og strategien bak tildelingen av vertskapet:
– Vi har jobbet med dette i flere år. Det er rift om å få være vertskap, så det var ikke gitt at Oslo ville bli valgt. Vi fokuserte på norsk kunst, kultur og fagekspertise tidlig, slik at deltagerne visste at de ville få muligheten til unike faglige relevante opplevelser i Norge.
Ida Bronken understreker også betydningen av det fysiske fagsamfunnet for utviklingen av ny kunnskap:
– Ny forskning er avhengig av personlige møter og diskusjoner. Å samarbeide nasjonalt om å arrangere noe virkelig internasjonalt, er en stor glede.
Det faglige programmet under selve konferansedagene er omfattende og inkluderer 160 fagartikler, 100 innlegg, tre foredrag, to rundebordsdiskusjoner og en spesifikk triennale-forelesning. I tillegg skal det gjennomføres institusjonsbesøk til Oslos museer, deriblant MUNCH, Norsk Maritimt Museum, Vikingskipsmuseet og Nasjonalmuseet.
I for- og etterkant av dagene i Oslo ledsages triennalen av et landsdekkende faglig program med ekskursjoner til 15 destinasjoner, strukket fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Disse turene inkluderer blant annet faglige besøk til helleristningene i Alta, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen i Trondheim og Sametinget i Karasjok.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.