Den 14. april 2026 har Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen sin urpremiere på Operaens Scene 2. Koreograf Simone Grøtte, en anerkjent stemme fra Lakselv i Finnmark, står bak dette verket som utforsker motstand gjennom en personlig linse forankret i hennes samiske og kvenske bakgrunn.

Simone Grøttes «Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen» har urpremiere i Operaen 14. april. Foto: Erik Berg
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementForestillingen skildrer et møte mellom ulike generasjoner, med fokus på samiske og kvenske erfaringer fra krig og fornorsking.
Grøtte sier: –At disse kulturene står side om side i en forestilling som dette, sender et sterkt signal og betyr mye for meg personlig, men også for det kvenske og samiske miljøet. Det føles som en måte å bevare kulturene på.

Forestillingen tar publikum med inn i et nordnorsk kjøkken, hvor en sju år gammel jente lytter til voksnes samtaler, som skjer på norsk, samisk, og kvensk. Det er en utforskning av det usagte, det som ble sagt med lavere stemme eller på et annet språk.
Den prisvinnende komponisten Herman Rundberg har laget et nytt musikalsk verk basert på sin sjøsamiske og kvenske arv. Musikk fra Mari Boine og Ragnhild Hemsing bidrar til den unike opplevelsen av forestillingen.

Forestillingen involverer dansere fra Nasjonalballetten og det frie scenekunstfeltet, inkludert Nora Augustinius, Gabriel Gudim, og Hanne Svenning. Kostymene er utviklet av Tonje Plur, med scenografi av Mari Lotherington og lysdesign av Tor Ditlevsen.
Forestillingen skildrer et møte mellom ulike generasjoner, med fokus på samiske og kvenske erfaringer fra krig og fornorsking.
Grøtte sier: –At disse kulturene står side om side i en forestilling som dette, sender et sterkt signal og betyr mye for meg personlig, men også for det kvenske og samiske miljøet. Det føles som en måte å bevare kulturene på.

Forestillingen tar publikum med inn i et nordnorsk kjøkken, hvor en sju år gammel jente lytter til voksnes samtaler, som skjer på norsk, samisk, og kvensk. Det er en utforskning av det usagte, det som ble sagt med lavere stemme eller på et annet språk.
Den prisvinnende komponisten Herman Rundberg har laget et nytt musikalsk verk basert på sin sjøsamiske og kvenske arv. Musikk fra Mari Boine og Ragnhild Hemsing bidrar til den unike opplevelsen av forestillingen.

Forestillingen involverer dansere fra Nasjonalballetten og det frie scenekunstfeltet, inkludert Nora Augustinius, Gabriel Gudim, og Hanne Svenning. Kostymene er utviklet av Tonje Plur, med scenografi av Mari Lotherington og lysdesign av Tor Ditlevsen.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.