Den 14. april 2026 har Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen sin urpremiere på Operaens Scene 2. Koreograf Simone Grøtte, en anerkjent stemme fra Lakselv i Finnmark, står bak dette verket som utforsker motstand gjennom en personlig linse forankret i hennes samiske og kvenske bakgrunn.

Simone Grøttes «Tungrodd – Rahčamuš – Raataminen» har urpremiere i Operaen 14. april. Foto: Erik Berg
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementForestillingen skildrer et møte mellom ulike generasjoner, med fokus på samiske og kvenske erfaringer fra krig og fornorsking.
Grøtte sier: –At disse kulturene står side om side i en forestilling som dette, sender et sterkt signal og betyr mye for meg personlig, men også for det kvenske og samiske miljøet. Det føles som en måte å bevare kulturene på.

Forestillingen tar publikum med inn i et nordnorsk kjøkken, hvor en sju år gammel jente lytter til voksnes samtaler, som skjer på norsk, samisk, og kvensk. Det er en utforskning av det usagte, det som ble sagt med lavere stemme eller på et annet språk.
Den prisvinnende komponisten Herman Rundberg har laget et nytt musikalsk verk basert på sin sjøsamiske og kvenske arv. Musikk fra Mari Boine og Ragnhild Hemsing bidrar til den unike opplevelsen av forestillingen.

Forestillingen involverer dansere fra Nasjonalballetten og det frie scenekunstfeltet, inkludert Nora Augustinius, Gabriel Gudim, og Hanne Svenning. Kostymene er utviklet av Tonje Plur, med scenografi av Mari Lotherington og lysdesign av Tor Ditlevsen.
Forestillingen skildrer et møte mellom ulike generasjoner, med fokus på samiske og kvenske erfaringer fra krig og fornorsking.
Grøtte sier: –At disse kulturene står side om side i en forestilling som dette, sender et sterkt signal og betyr mye for meg personlig, men også for det kvenske og samiske miljøet. Det føles som en måte å bevare kulturene på.

Forestillingen tar publikum med inn i et nordnorsk kjøkken, hvor en sju år gammel jente lytter til voksnes samtaler, som skjer på norsk, samisk, og kvensk. Det er en utforskning av det usagte, det som ble sagt med lavere stemme eller på et annet språk.
Den prisvinnende komponisten Herman Rundberg har laget et nytt musikalsk verk basert på sin sjøsamiske og kvenske arv. Musikk fra Mari Boine og Ragnhild Hemsing bidrar til den unike opplevelsen av forestillingen.

Forestillingen involverer dansere fra Nasjonalballetten og det frie scenekunstfeltet, inkludert Nora Augustinius, Gabriel Gudim, og Hanne Svenning. Kostymene er utviklet av Tonje Plur, med scenografi av Mari Lotherington og lysdesign av Tor Ditlevsen.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.