Publikum tatt med på en rørende musikalsk reise under konserten «Veslemøy og Magnhild» i Bræinsalen på Normoria. Gjennom en kombinasjon av personlige refleksjoner og tradisjonell musikk ble temaer som kjærlighet, hverdag og natur utforsket. Noe som skapte en flott atmosfære.
Gunnhild Sundli på scenen i Normoria. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBræinsalen i Normoria var det forrige helg en storslått konsert med tittelen «Veslemøy og Magnhild». Der ble folketoner med tekst av Arne Garborg til trad. musikk etter Magnhild Almhjell. Dette ble fremført av den anerkjente vokalisten Gunnhild Sundli, sammen med Straumsnes Songlag, vokalgruppa Røyst, og dyktige musikere som Sturla Eide på fiolin og Øystein Sandbukt på gitar. Under ledelse av dirigent Rannveig Eikrem ble publikum, tatt med på en musikalsk reise gjennom de dype følelsene og tradisjonene som omgir Haugtussa-universet.
Konserten åpnet med koret, som satte stemningen før Gunnhild Sundli inntok scenen. Arrangementet ble presentert som en reise inn i "Haugtussa", hvor denne mystikken og verdenen våknet og ble brakt til live gjennom sangen og musikken.
Dirigent Rannveig Eikrem ønsket publikum velkommen og innledet med å beskrive den dypeforbindelsen mellom folketonene og naturen, noe som ble tydeliggjort i det vakre scenebakgrunnen som skapte refleksjoner til blant andre August Cappelens malerier.
Min første helhetlige tanke, som jeg skrev ned på blokken var enkelt og greit: – Dette er vakkert.
Gunnhild Sundlis gjenkjennelige og sterke stemme fylte rommet, med en kraft som gjorde inntrykk. Hun delte sine personlige refleksjoner og takket publikum, og fortalte om sin barndomsforbindelse til folketonene.
– Denne sangen har fulgt meg siden jeg var ti år gammel, og har hatt mange betydninger i ulike perioder av livet mitt, sa Sundli fra scenen, og ga dermed publikum et innblikk i hennes personlige reise med musikken.
Gunnhilds storebror Sturla Eide og Øystein Sandbukt bidro på fele og gitar, og sammen skapte de en harmonisk helhet. Med Straumsnes Songlag og vokalgruppa Røyst i ryggen, ble forestillingen en sammen smelting av stemmer og klanger som ga liv til de folkelige tradisjonene.
Konsertens innhold utforsket temaer som kjærlighet, hverdag, svik, og natur. Dette handlet om mye av det samme som preger selve livet. Gunnhild Sundli ledet publikum gjennom en rekke sanger som omhandlet disse universelle temaene, og det var tydelig at det var en dyp respekt for tradisjonen og materialet.
Konserten avsluttet selvsagt med stor applaus, og Gunnhild Sundli takket publikum for en fantastisk opplevelse. Det var klart at både artister og publikum hadde delt noe unikt og vakkert denne søndagskvelden. Denne konserten var en hyllest til norsk folkemusikk og kulturarv. Tolkningene skapte sammen med de medvirkende, en god atmosfære som berørte oss som var til stede.
Oppsummert med tydelig henblikk på gammel norsk folketro: – Huldra kan bare prøve seg, vi er allerede ferdig forført av sangen i Normoria sist søndag.
Bræinsalen i Normoria var det forrige helg en storslått konsert med tittelen «Veslemøy og Magnhild». Der ble folketoner med tekst av Arne Garborg til trad. musikk etter Magnhild Almhjell. Dette ble fremført av den anerkjente vokalisten Gunnhild Sundli, sammen med Straumsnes Songlag, vokalgruppa Røyst, og dyktige musikere som Sturla Eide på fiolin og Øystein Sandbukt på gitar. Under ledelse av dirigent Rannveig Eikrem ble publikum, tatt med på en musikalsk reise gjennom de dype følelsene og tradisjonene som omgir Haugtussa-universet.
Konserten åpnet med koret, som satte stemningen før Gunnhild Sundli inntok scenen. Arrangementet ble presentert som en reise inn i "Haugtussa", hvor denne mystikken og verdenen våknet og ble brakt til live gjennom sangen og musikken.
Dirigent Rannveig Eikrem ønsket publikum velkommen og innledet med å beskrive den dypeforbindelsen mellom folketonene og naturen, noe som ble tydeliggjort i det vakre scenebakgrunnen som skapte refleksjoner til blant andre August Cappelens malerier.
Min første helhetlige tanke, som jeg skrev ned på blokken var enkelt og greit: – Dette er vakkert.
Gunnhild Sundlis gjenkjennelige og sterke stemme fylte rommet, med en kraft som gjorde inntrykk. Hun delte sine personlige refleksjoner og takket publikum, og fortalte om sin barndomsforbindelse til folketonene.
– Denne sangen har fulgt meg siden jeg var ti år gammel, og har hatt mange betydninger i ulike perioder av livet mitt, sa Sundli fra scenen, og ga dermed publikum et innblikk i hennes personlige reise med musikken.
Gunnhilds storebror Sturla Eide og Øystein Sandbukt bidro på fele og gitar, og sammen skapte de en harmonisk helhet. Med Straumsnes Songlag og vokalgruppa Røyst i ryggen, ble forestillingen en sammen smelting av stemmer og klanger som ga liv til de folkelige tradisjonene.
Konsertens innhold utforsket temaer som kjærlighet, hverdag, svik, og natur. Dette handlet om mye av det samme som preger selve livet. Gunnhild Sundli ledet publikum gjennom en rekke sanger som omhandlet disse universelle temaene, og det var tydelig at det var en dyp respekt for tradisjonen og materialet.
Konserten avsluttet selvsagt med stor applaus, og Gunnhild Sundli takket publikum for en fantastisk opplevelse. Det var klart at både artister og publikum hadde delt noe unikt og vakkert denne søndagskvelden. Denne konserten var en hyllest til norsk folkemusikk og kulturarv. Tolkningene skapte sammen med de medvirkende, en god atmosfære som berørte oss som var til stede.
Oppsummert med tydelig henblikk på gammel norsk folketro: – Huldra kan bare prøve seg, vi er allerede ferdig forført av sangen i Normoria sist søndag.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
