Riksantikvaren ser ei rekordstor interesse for å søke om midlar til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by.
.jpg)
Stiftelsen Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, i Agder, får støtte til pilotprosjektet "Vern gjennom bruk". Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTotalt kom det inn 118 søknadar, med ei samla søknadssum på 51,6 millionar kroner.
Tilskota skal styrke kulturmiljø i bygd og by, samt næring og industri. Av desse søknadane var 94 retta mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treff begge tema.
– Kulturmiljø blir best tekne vare på når dei er i bruk. Prosjekta vi støttar skal gjere det enklare for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplassar og nye moglegheiter for utvikling i lokalsamfunna. Derfor er det viktig å støtte dei gode ideane som får dette til å skje, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Føremålet med midlane er å bidra til å skape nye moglegheiter, løyse utfordringar og samordne innsats knytt til kulturminne og kulturmiljø.
Prosjekta skal leggje til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrkje rolla kulturmiljø kan spele i lokal og regional utvikling.
– Prosjekta vi gir støtte til, viser korleis kulturmiljø kan vere ei aktiv kraft i utviklinga av lokalsamfunna. Det handlar både om å ta vare på historia og om å bruke henne – til å skape nye moglegheiter for folk, gjennom samarbeid som bidreg til verdiskaping, seier riksantikvar Hanna Geiran.
– I tildelinga har vi vore opptekne av å løfte fram prosjekt som både held høg kvalitet og som på ein god måte tek i bruk kulturmiljø som ein ressurs, legg Geiran til.
Riksantikvaren gjer tilskot til 16 prosjekt:
Fordelinga speglar at det var særleg mange gode søknader innan bygd og by. Samtidig er det gledeleg å sjå breidda i prosjekta innan næring og industri, mellom anna med prosjekt knytte til urfolk og nasjonale minoritetar.

Tilskota går til prosjekt som brukar kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stadutvikling.
Målet er å skape nye moglegheiter, styrkje samarbeid og finne gode løysingar på lokale utfordringar.
Prosjekta som får støtte kjenneteiknast ved at dei:
Innan næring og industri går midlane til prosjekt som løftar fram og vidareutviklar industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særleg vekt på kunnskap og kompetanse.
Her kan du sjå oversikta over årets fordeling:
Sjå tilskot til bygd og by
Innan bygd og by støttar vi prosjekt som styrkjer identitet og særpreg, og utviklar kunnskap og kompetanse knytt til bevaring og bruk av møteplassar, bygningar og uterom.
Nokre prosjekt viser også korleis arkeologiske kulturminne kan bli ein aktiv ressurs i stadutvikling.
I vurderingane har vi mellom anna lagt vekt på kor godt prosjekta svarer på prioriteringane i utlysinga, kvaliteten på samarbeidet, og kva moglegheiter prosjekta gir for verdiskaping og læring utover det enkelte prosjektet.
Her kan du sjå oversikta over årets fordeling:
Totalt kom det inn 118 søknadar, med ei samla søknadssum på 51,6 millionar kroner.
Tilskota skal styrke kulturmiljø i bygd og by, samt næring og industri. Av desse søknadane var 94 retta mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treff begge tema.
– Kulturmiljø blir best tekne vare på når dei er i bruk. Prosjekta vi støttar skal gjere det enklare for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplassar og nye moglegheiter for utvikling i lokalsamfunna. Derfor er det viktig å støtte dei gode ideane som får dette til å skje, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Føremålet med midlane er å bidra til å skape nye moglegheiter, løyse utfordringar og samordne innsats knytt til kulturminne og kulturmiljø.
Prosjekta skal leggje til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrkje rolla kulturmiljø kan spele i lokal og regional utvikling.
– Prosjekta vi gir støtte til, viser korleis kulturmiljø kan vere ei aktiv kraft i utviklinga av lokalsamfunna. Det handlar både om å ta vare på historia og om å bruke henne – til å skape nye moglegheiter for folk, gjennom samarbeid som bidreg til verdiskaping, seier riksantikvar Hanna Geiran.
– I tildelinga har vi vore opptekne av å løfte fram prosjekt som både held høg kvalitet og som på ein god måte tek i bruk kulturmiljø som ein ressurs, legg Geiran til.
Riksantikvaren gjer tilskot til 16 prosjekt:
Fordelinga speglar at det var særleg mange gode søknader innan bygd og by. Samtidig er det gledeleg å sjå breidda i prosjekta innan næring og industri, mellom anna med prosjekt knytte til urfolk og nasjonale minoritetar.

Tilskota går til prosjekt som brukar kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stadutvikling.
Målet er å skape nye moglegheiter, styrkje samarbeid og finne gode løysingar på lokale utfordringar.
Prosjekta som får støtte kjenneteiknast ved at dei:
Innan næring og industri går midlane til prosjekt som løftar fram og vidareutviklar industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særleg vekt på kunnskap og kompetanse.
Her kan du sjå oversikta over årets fordeling:
Sjå tilskot til bygd og by
Innan bygd og by støttar vi prosjekt som styrkjer identitet og særpreg, og utviklar kunnskap og kompetanse knytt til bevaring og bruk av møteplassar, bygningar og uterom.
Nokre prosjekt viser også korleis arkeologiske kulturminne kan bli ein aktiv ressurs i stadutvikling.
I vurderingane har vi mellom anna lagt vekt på kor godt prosjekta svarer på prioriteringane i utlysinga, kvaliteten på samarbeidet, og kva moglegheiter prosjekta gir for verdiskaping og læring utover det enkelte prosjektet.
Her kan du sjå oversikta over årets fordeling:

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.