Det er uvanlig at en 60 år gammel bygning får plass i det øverste sjiktet av den nasjonale kirkelige kulturarven. Når Steinkjer kirke nå blir listeført av Riksantikvaren, er det første gang på 26 år at en ny kirke kommer inn på listen.

For riksantikvar Hanna Geiran er begrunnelsen både arkitektonisk og historisk.

– Kyrkja er eit smykke som no får ein fortent plass på den prestisjetunge kyrkjelista, sier Geiran. – Den er eit framifrå døme på etterkrigstidas kyrkjearkitektur, med ein heilt sentral plassering på torget i ein gjenreisingsby av nasjonal verdi.

Listeføringen betyr at kirken vurderes som verneverdig og av nasjonal verdi. Riksantikvarens kirkeliste bygger blant annet på arkitektonisk og kunstnerisk verdi, representativitet, autentisitet, plassering og interiør. En listeført kirke skal behandles med samme respekt som en fredet kirke, og større endringer skal forelegges Riksantikvaren.

Kirken fullførte gjenreisningsbyen

Steinkjer kirke kan vanskelig forstås uten historien til byen den står midt i.

Den tidligere kirken ble ødelagt under bombingen av Steinkjer 21. april 1940. Først 25 år senere sto dagens kirke ferdig. Steinkjer kirkelige fellesråd beskriver ferdigstillelsen som avslutningen på gjenreisningen av Steinkjer sentrum etter krigen.

Den nye kirken ble tegnet av arkitekt Olav S. Platou og vigslet i mars 1965.

Bygningen ble oppført i betong, teglstein, tre og glass. Mot torget reiser den store, feltinndelte frontveggen seg foran kirkekroppen. Ved siden av står et frittliggende, kvadratisk klokketårn på 38 meter.

Det er denne komposisjonen som gjør kirken så karakteristisk i Steinkjer sentrum.

Biskop i Nidaros Herborg Oline Finnset understreker også bygningens funksjon som mer enn et arkitektonisk monument.

– Steinkjer kyrkje er gudshus og helligstad i Steinkjer, og eit bygg midt i byen som med sin monumentalitet opnar opp rommet for noko meir, sier Finnset. – Det er viktig og riktig at Steinkjer kirke no tas inn på Riksantikvarens liste over særleg verneverdige kyrkjer.

En front som skjuler kirken bak

Riksantikvaren trekker fram en umiddelbar norsk parallell når kirkens arkitektur skal beskrives.

– Mange tykkjer at den breie og monumentale frontveggen som vendar mot torget minner om vestfronten på Nidarosdomen. Slik møter ein både gamal og ny tid i Steinkjer, sier Hanna Geiran.

Likheten ligger først og fremst i monumentaliteten. Fronten opptrer som kirkens offentlige ansikt mot byen.

Professor Einar Dahle ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo går nærmere inn i dette i sin faglige beskrivelse av kirken i Store norske leksikon. Han påpeker at kirkefronten skjuler kirkeskipets egentlige takform og størrelse. Den kan etter hans vurdering minne både om en abstrahert utgave av gotikkens vestvegg og om frontene i oldkirkelig og senere renessansearkitektur.

Dermed blir sammenligningen med Nidarosdomen bare én del av bildet.

Steinkjer kirke er moderne, men arkitekturen arbeider samtidig med eldre kirkelige former.

Italia-inspirert arkitektur

Her finnes også en interessant forbindelse som ikke omtales i Riksantikvarens melding.

Steinkjer kirkelige fellesråd oppgir uttrykkelig at Steinkjer kirke er inspirert av kirker i Italia: San Michele, San Frediano og San Martino. Den samme opplysningen finnes i Steinkjerleksikonet.

Det er derfor faktisk kildegrunnlag for å knytte Platous arkitektur til italiensk kirkearkitektur. Forbindelsen til eldre europeisk kirkearkitektur er likevel tydelig i selve bygningen. Steinkjer kirkelige fellesråd beskriver kirken som en moderne treskipet basilika. Midtrommet er vesentlig større og høyere enn sideskipene.

Basilikaformen har en historie som går tilbake til antikken og ble grunnleggende i den tidligkristne kirkearkitekturen. Hos Platou er typen bearbeidet med etterkrigstidens materialer og konstruksjoner.

Kirkerommet har hvite teglsteinsvegger og gulv av rød tegl. Taket er formet som tverrsnittet av en kirkeklokke. Det 14 meter høye hvelvet bæres av ti par søyler og er kledd med mørkbeiset furupanel.

Professor Dahle nyanserer samtidig betegnelsen basilika. Kirken mangler det tradisjonelle basilikasnittet med en øvre vindussone over sideskipene og kan derfor også oppfattes som en hallkirke. Platou brukte tydelig historiske kirketyper, men uten å direkte kopiere dem.

Et italiensk prinsipp ved siden av kirken

Det frittstående klokketårnet gir en enda klarere arkitekturhistorisk forbindelse til Italia.

Et slikt tårn betegnes som en kampanile. Ordet kommer fra italiensk, og at frittstående klokketårn oppsto i Italia og ble karakteristiske for blant annet den oldkristne og romanske kirkearkitekturen.

Steinkjer kirke nevnes uttrykkelig blant norske kirker med kampanile. Det betyr ikke at Platous 38 meter høye tårn er en kopi av et italiensk klokketårn. Formspråket er moderne og stramt. Men selve arkitekturtypen har en dokumentert italiensk historie.

Det samme mønsteret går igjen i resten av bygget: historiske prinsipper er beholdt, mens det historiske formspråket er fjernet.

Weidemann som del av arkitekturen

Kirken har samtidig en kunstnerisk dimensjon som er avgjørende for helheten.

Steinkjer-kunstneren Jakob Weidemann, en av de sentrale skikkelsene i norsk modernisme, utførte den store nonfigurative alterdekorasjonen og laget skissene til elleve glassmalerier.

Alterdekorasjonen på fondveggen er fem meter høy og dominert av sterke rødfarger. Glassmaleriene arbeider blant annet med blått, rødt, gult og grønt. De ble overført til antikkglass i blyinnfatning av Annar Millidahl.

Kirken inneholder også arbeider av andre kunstnere. Sivert Donali utførte bronsekrusifikset med Kristusfiguren på et fem meter høyt eikekors og sto også bak bronsehåndtakene på hoveddørene. Inger Kvarving utførte duen på døpefonten i Ravennamosaikk.

Kunsten inngår dermed som en del av kirkens samlede uttrykk.

Et samlingspunkt gjennom hele livet

For Steinkjer kommune handler listeføringen også om kirkens plass i byen.

Ordfører Gunnar Thorsen beskriver den som en av kommunens viktigste identitetsbærere.

– Steinkjer kyrkje har ein svært viktig rolle og funksjon for oss i Steinkjer, sier Thorsen.

– Kyrkja er plassert sentralt på Steinkjer torg, og er eit naturleg samlingspunkt for oss alle i alle livsfasar. Steinkjer kyrkje har også ein stor kulturell verdi for oss i Steinkjer med Jakob Weidemanns kunst, og blir også nytta til konsertar og andre arrangement gjennom heile året. Den er ein av dei viktigaste identitetsberarane for kommunen vår, og vi er svært glade for at kyrkja vår no skal listeførast.

Kirken er mer enn et enkeltstående arkitekturverk. Den inngår i byrommet og fullfører gjenreisningshistorien, samtidig som den fortsatt brukes som kirke, konsertarena og samlingssted.

Fra etterkrigsbygg til kulturminne

Da Steinkjer kirke ble reist i 1965, var den et nytt bygg i en by der minnene etter bombingen fortsatt var nær historie. I dag er både kirken og gjenreisningsbyen blitt kulturhistorie.

Listeføringen viser samtidig at norsk kirkearv ikke slutter med stavkirkene, middelalderens steinkirker eller 1800-tallets historisme. Også etterkrigstidens arkitektur er blitt en del av det som skal forvaltes for kommende generasjoner.

I Steinkjer er dette særlig tydelig fordi bygningen selv forbinder flere historiske lag.

Den står på stedet der den tidligere kirken gikk tapt under krigen. Den markerer avslutningen på gjenreisningen. Fronten kan leses i forhold til Nidarosdomens monumentale vestfront og til eldre europeisk kirkearkitektur. Kirkerommet bearbeider basilikaformen. Det frittstående tårnet viderefører kampaniletypen. Lokale kilder dokumenterer dessuten konkrete italienske inspirasjonskilder, selv om forbindelsen ikke er spesifiserert til konkrete arkitektoniske detaljer.

Innvendig møter denne lange kirkearkitektoniske tradisjonen Jakob Weidemanns norske modernisme.

Det er denne kombinasjonen som gjør Steinkjer kirke interessant som kulturminne. Den er ikke gammel i tradisjonell forstand. Men på 60 år har bygningen gått fra å være sluttpunktet for gjenreisningen av Steinkjer til selv å bli en del av den historien Norge nå mener det er nødvendig å bevare.

‍