Når vi beveger oss i takt med en rytme, kan vi bli bedre forberedt på det som skal skje i neste øyeblikk. Ny forskning fra Universitetet i Oslo viser at også komplekse rytmer kan skjerpe oppmerksomheten og sansene våre.
Sandra Solli UiO
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMennesker har en medfødt rytmesans, og rytmer gjør langt mer enn å få oss til å trampe takten til musikk. De hjelper hjernen med å organisere sanseinntrykk og forutse når noe kommer til å skje.
Slike forventninger bruker vi blant annet når vi danser, lytter til tale eller forsøker å ta imot en ball.
Tidligere forskning på hvordan rytmer påvirker oppmerksomheten har i stor grad konsentrert seg om svært enkle og regelmessige rytmer, som tikking fra en klokke eller slagene fra en metronom.
En ny avhandling fra Universitetet i Oslo undersøker hva som skjer når rytmene blir mer kompliserte, men fortsatt er forutsigbare.
Forskningen viser at også mer komplekse rytmer kan skjerpe oppmerksomheten og sansene mot det neste taktslaget.
Helt jevne rytmer ser imidlertid ut til å ha en spesiell fordel: De kan gjøre oss bedre i stand til å filtrere bort informasjon som dukker opp på tidspunkter vi ikke forventer.
Et annet sentralt funn er at fysisk bevegelse spiller en rolle. Når vi beveger oss i takt med en rytme, blir forventningene om hva som kommer etterpå bedre. Hvor sterk denne effekten er, avhenger imidlertid både av sammenhengen og hva slags rytme vi følger.
Samlet peker resultatene mot et tett samspill mellom rytme, kropp og hjerne. Når både bevegelsene våre og aktiviteten i hjernen synkroniseres med rytmene rundt oss, kan vi bli bedre rustet til å forutse det som skjer i neste øyeblikk.
Forskningen bidrar dermed til å forklare hvorfor rytmesansen har betydning langt utover musikk og dans – og hvordan rytmer kan hjelpe oss med å orientere oss i verden rundt oss.
Kilde: Universitetet i Oslo
Mennesker har en medfødt rytmesans, og rytmer gjør langt mer enn å få oss til å trampe takten til musikk. De hjelper hjernen med å organisere sanseinntrykk og forutse når noe kommer til å skje.
Slike forventninger bruker vi blant annet når vi danser, lytter til tale eller forsøker å ta imot en ball.
Tidligere forskning på hvordan rytmer påvirker oppmerksomheten har i stor grad konsentrert seg om svært enkle og regelmessige rytmer, som tikking fra en klokke eller slagene fra en metronom.
En ny avhandling fra Universitetet i Oslo undersøker hva som skjer når rytmene blir mer kompliserte, men fortsatt er forutsigbare.
Forskningen viser at også mer komplekse rytmer kan skjerpe oppmerksomheten og sansene mot det neste taktslaget.
Helt jevne rytmer ser imidlertid ut til å ha en spesiell fordel: De kan gjøre oss bedre i stand til å filtrere bort informasjon som dukker opp på tidspunkter vi ikke forventer.
Et annet sentralt funn er at fysisk bevegelse spiller en rolle. Når vi beveger oss i takt med en rytme, blir forventningene om hva som kommer etterpå bedre. Hvor sterk denne effekten er, avhenger imidlertid både av sammenhengen og hva slags rytme vi følger.
Samlet peker resultatene mot et tett samspill mellom rytme, kropp og hjerne. Når både bevegelsene våre og aktiviteten i hjernen synkroniseres med rytmene rundt oss, kan vi bli bedre rustet til å forutse det som skjer i neste øyeblikk.
Forskningen bidrar dermed til å forklare hvorfor rytmesansen har betydning langt utover musikk og dans – og hvordan rytmer kan hjelpe oss med å orientere oss i verden rundt oss.
Kilde: Universitetet i Oslo
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
