Mellom matboder, organisasjoner, aktiviteter og musikkinnslag under Folkefest i Folkeparken søndag 14. juni 2026 står Jimu Makurumbandi ved sin stand. Foran ham ligger trommer og instrumenter som vekker nysgjerrighet hos de forbipasserende.

Jimu Makurumbandi med trommene sine. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMellom matboder, organisasjoner, aktiviteter og musikkinnslag under Folkefest i Folkeparken søndag 14. juni 2026 står Jimu Makurumbandi ved sin stand. Foran ham ligger trommer og instrumenter som vekker nysgjerrighet hos de forbipasserende.
– Hvilke typer trommer har dere?
Jimu Makurumbandi peker på instrumentene foran seg.
– I dag har vi trommer som heter djembe.
Intervjueren ber ham utdype.
– Djembe?
– Djembe, ja.
Djembe er kjent for mange, men opprinnelsen er mindre kjent. Derfor kommer neste spørsmål naturlig.
– Dette er alle tradisjonelle afrikanske trommer?
– Det finnes flere fra Mali, Senegal, Gambia og andre steder i Vest-Afrika, forteller Makurumbandi.

Samtalen dreier raskt inn på forskjellene mellom instrumentene.
– Har de sine egne særpreg? Er de forskjellige?
– De er forskjellige. Samme som det finnes forskjellige typer trommer ellers. Du har trommer som er små, store og basstrommer. Det er litt det samme her.
Makurumbandi beskriver djembe som en hel instrumentfamilie.
– Så det finnes en liten djembe, en tung djembe og en bas-djembe
Forskjellene handler ikke bare om størrelse. De handler også om funksjon. Noen instrumenter bærer de dype tonene, mens andre ligger høyere i lydbildet og brukes til å markere rytmiske mønstre. Selv om trommene kan se forholdsvis like ut for et utrent øye, er forskjellene tydelige for dem som spiller dem.
Mens vi undersøker instrumentene nærmere, kommer spørsmålene om hvordan de er laget.
– Hva er den laget av?
– Det er skinn. Og så tre. Det er forskjellige tresorter.
Makurumbandi forklarer at materialvalget har betydning både for klangen og for hvor slitesterkt instrumentet blir.
– På engelsk kalles noe av treverket ironwood, fordi det er veldig sterkt.
Intervjueren følger opp.
– Den må jo være robust?
– Det må det. Men samtidig må ikke trommene bli for tunge. Derfor bruker de noen ganger tresorter som er lettere, men fortsatt veldig robuste.
Det ligger gamle håndverkstradisjoner utviklet gjennom generasjoner bak produksjonen av disse trommene. Trommene skal tåle både transport, klima og hard bruk, samtidig som de skal gi den rette klangen.

Etter å ha snakket om instrumentene, beveger samtalen seg over på musikken.
– Hva er slags opphave rytmen er det vi hører? Hva kaller du den musikken du lager her?
Makurumbandi bruker litt tid på å formulere svaret.
– Det er litt vanskelig. Jeg bare kaller det afrikansk folkemusikk, fordi jeg blander alt det jeg kjenner fra afrikansk folkemusikk.
Han forklarer at uttrykket hans ikke springer ut av én enkelt tradisjon.
– Jeg låner fra forskjellige land, forskjellige rytmer og forskjellige instrumenter.
– Så forskjellige rytmer, med forskjellige instrumenter?
– Jeg bruker alt. Jeg tar fra forskjellige land. I musikken min bruker jeg djembe, og jeg bruker kora fra forskjellige land. Derfor kaller jeg det afrikansk folkemusikk.
Makurumbandi lager her en forbindelse mellom forskjellige tradisjoner. Instrumenter, rytmer og uttrykk som har oppstått på ulike steder får møtes i samme musikalske univers.

Mot slutten av samtalen kommer de inn på nye prosjekter.
– Du skal gi ut en plate?
– Jeg har en plate som allerede er ute.
Musikken finnes allerede tilgjengelig for publikum.
– Så den ligger på Spotify?
– Den ligger ute på Spotiry og albumet heter Shiri.



Mellom matboder, organisasjoner, aktiviteter og musikkinnslag under Folkefest i Folkeparken søndag 14. juni 2026 står Jimu Makurumbandi ved sin stand. Foran ham ligger trommer og instrumenter som vekker nysgjerrighet hos de forbipasserende.
– Hvilke typer trommer har dere?
Jimu Makurumbandi peker på instrumentene foran seg.
– I dag har vi trommer som heter djembe.
Intervjueren ber ham utdype.
– Djembe?
– Djembe, ja.
Djembe er kjent for mange, men opprinnelsen er mindre kjent. Derfor kommer neste spørsmål naturlig.
– Dette er alle tradisjonelle afrikanske trommer?
– Det finnes flere fra Mali, Senegal, Gambia og andre steder i Vest-Afrika, forteller Makurumbandi.

Samtalen dreier raskt inn på forskjellene mellom instrumentene.
– Har de sine egne særpreg? Er de forskjellige?
– De er forskjellige. Samme som det finnes forskjellige typer trommer ellers. Du har trommer som er små, store og basstrommer. Det er litt det samme her.
Makurumbandi beskriver djembe som en hel instrumentfamilie.
– Så det finnes en liten djembe, en tung djembe og en bas-djembe
Forskjellene handler ikke bare om størrelse. De handler også om funksjon. Noen instrumenter bærer de dype tonene, mens andre ligger høyere i lydbildet og brukes til å markere rytmiske mønstre. Selv om trommene kan se forholdsvis like ut for et utrent øye, er forskjellene tydelige for dem som spiller dem.
Mens vi undersøker instrumentene nærmere, kommer spørsmålene om hvordan de er laget.
– Hva er den laget av?
– Det er skinn. Og så tre. Det er forskjellige tresorter.
Makurumbandi forklarer at materialvalget har betydning både for klangen og for hvor slitesterkt instrumentet blir.
– På engelsk kalles noe av treverket ironwood, fordi det er veldig sterkt.
Intervjueren følger opp.
– Den må jo være robust?
– Det må det. Men samtidig må ikke trommene bli for tunge. Derfor bruker de noen ganger tresorter som er lettere, men fortsatt veldig robuste.
Det ligger gamle håndverkstradisjoner utviklet gjennom generasjoner bak produksjonen av disse trommene. Trommene skal tåle både transport, klima og hard bruk, samtidig som de skal gi den rette klangen.

Etter å ha snakket om instrumentene, beveger samtalen seg over på musikken.
– Hva er slags opphave rytmen er det vi hører? Hva kaller du den musikken du lager her?
Makurumbandi bruker litt tid på å formulere svaret.
– Det er litt vanskelig. Jeg bare kaller det afrikansk folkemusikk, fordi jeg blander alt det jeg kjenner fra afrikansk folkemusikk.
Han forklarer at uttrykket hans ikke springer ut av én enkelt tradisjon.
– Jeg låner fra forskjellige land, forskjellige rytmer og forskjellige instrumenter.
– Så forskjellige rytmer, med forskjellige instrumenter?
– Jeg bruker alt. Jeg tar fra forskjellige land. I musikken min bruker jeg djembe, og jeg bruker kora fra forskjellige land. Derfor kaller jeg det afrikansk folkemusikk.
Makurumbandi lager her en forbindelse mellom forskjellige tradisjoner. Instrumenter, rytmer og uttrykk som har oppstått på ulike steder får møtes i samme musikalske univers.

Mot slutten av samtalen kommer de inn på nye prosjekter.
– Du skal gi ut en plate?
– Jeg har en plate som allerede er ute.
Musikken finnes allerede tilgjengelig for publikum.
– Så den ligger på Spotify?
– Den ligger ute på Spotiry og albumet heter Shiri.




På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.