Norske og irske arkeologer undersøker restene av det som antakelig var Irlands største handelsted i vikingtiden – som mest sannsynlig ble etablert av vikinger fra Norge.
Arkeolog Hilde Fyllingen fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger graver i det som trolig har vært en av de største handelsstedene i vikingtid i Irland. Der finnes det mange spor av norske vikinger, som antakelig etablerte stedet for over tusen år siden. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEt team av arkeologer fra Irland og Norge samarbeider i en utgraving som pågår nå for å avdekke mer om vår felles vikingfortid. Utgravingen foregår i Waterford sør i Irland, av en vikingbosetning som kalles Woodstown.
Det var mest sannsynlig vikinger fra Norge som etablerte handelsstedet.
Undersøkelsene så langt tyder på at Woodstown ikke bare var en base for plyndring av det omkringliggende landskapet, men et betydelig senter for handel, næringsliv og industri.
– Hvis det bekreftes, kan dette være den største vikingbosetningen som er identifisert i Irland så langt. Det ser ut til å være restene av et svært langhus eller en storhall, og det var med stor sannsynlighet norrøne vikinger som etablerte denne plassen, sier museumsdirektør og professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma.
Arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger deltar i utgravingen, som er finansiert av Royal Irish Academy. Arkeologisk museum samarbeider med Discovery Programme Ireland, Waterford city and county council og Abarta Heritage om utgravingen.
I vikingtiden reiste skandinaver over store deler av verden for å plyndre og handle. I noen tilfeller valgte de å slå seg ned og bosette seg i utlandet.
I motsetning til andre vikingbosetninger i Irland, som for eksempel hovedstaden Dublin eller byen Waterford, utviklet Woodstown seg aldri til en moderne by. Denne mangelen på utvikling gir en unik mulighet til å undersøke en vikingbosetning som ble «fossilisert» over tid.
I tidligere undersøkelser av Woodstown har irske arkeologer funnet graven til en vikingkriger med vikingsverd.
Så langt har arkeologene funnet flere spor som indikerer at vikingkolonien ble etablert av norrøne vikinger, særlig menn og kvinner fra Rogaland.
– Vi har funnet en type gjenstand som vi veldig ofte finner i Rogaland, et fragment av et metallbeslag som stammer fra et kors, relikvieskrin eller et manuskript som kom fra en kirke eller et kloster. Slike gjenstander tyder på plyndring eller utpressing. Dette knytter Woodstown direkte til Rogaland, og tyder på at Woodstown var et mellomledd mellom Norge og Irland på denne tiden, sier Armstrong-Oma.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har den største samlingen av slike gjenstander i hele Skandinavia. Flere av disse er kan nå oppleves i utstillingen World of the Vikings, som nylig åpnet i Stavanger.
Fra midten av 800-tallet begynte skandinavene å slå seg ned i områdene de tidligere bare plyndret i sommerhalvåret. Mange fra det som i dag er Norge slo seg særlig ned i kolonier som lå vestover. Ifølge sagaene stod rogalendinger blant annet i spissen for koloniseringen av både Island og Grønland. Siden vikinger fra Rogaland var særlig aktive i Irland, kan mennesker herfra også ha bidratt til utviklingen av byer i Irland, som Dublin og Waterford.
– Vi har blant annet funnet vektlodd, som ble brukt for å veie sølv. Sammen med funn av smeltedigler, råmetall og slagg vitner dette om at både handel og metallhåndverk har foregått her, sier førsteamanuensis og arkeolog Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
– Det var også veldig spesielt å finne deler av en gryte laget av norsk kleber. Denne må ha vært fraktet fra Norge til Irland i av vikinger. De irske arkeologene på utgravningen hadde aldri sett kleberstein før, sier Reiersen.
DNA-analyser har bekreftet at det er norske gener i kvinne- og mannsgraver fra vikingtid i Irland.
– Menneskene som bodde i koloniene beholdt ofte sin skandinaviske identitet, men tilpasset seg de nye omgivelsene. Resultatet var samfunn med egne, sammensatte tradisjoner, sier Reiersen.
Fakta: Vikingtid
Vikingtiden (ca. 790–1066 e.Kr) var en tid preget av lange reiser og store omveltninger. Skandinaver plyndret, handlet – og bosatte seg fra Ukraina i øst til Nord-Amerika i vest. Der de slo seg ned, oppsto nye samfunn. Her møttes gamle tradisjoner og lokale skikker, og det vokste fram egne identiteter preget av både det kjente og det nye. Samtidig bidro nye varer, ideer og fortellinger til å endre livet i Skandinavia.
Et team av arkeologer fra Irland og Norge samarbeider i en utgraving som pågår nå for å avdekke mer om vår felles vikingfortid. Utgravingen foregår i Waterford sør i Irland, av en vikingbosetning som kalles Woodstown.
Det var mest sannsynlig vikinger fra Norge som etablerte handelsstedet.
Undersøkelsene så langt tyder på at Woodstown ikke bare var en base for plyndring av det omkringliggende landskapet, men et betydelig senter for handel, næringsliv og industri.
– Hvis det bekreftes, kan dette være den største vikingbosetningen som er identifisert i Irland så langt. Det ser ut til å være restene av et svært langhus eller en storhall, og det var med stor sannsynlighet norrøne vikinger som etablerte denne plassen, sier museumsdirektør og professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma.
Arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger deltar i utgravingen, som er finansiert av Royal Irish Academy. Arkeologisk museum samarbeider med Discovery Programme Ireland, Waterford city and county council og Abarta Heritage om utgravingen.
I vikingtiden reiste skandinaver over store deler av verden for å plyndre og handle. I noen tilfeller valgte de å slå seg ned og bosette seg i utlandet.
I motsetning til andre vikingbosetninger i Irland, som for eksempel hovedstaden Dublin eller byen Waterford, utviklet Woodstown seg aldri til en moderne by. Denne mangelen på utvikling gir en unik mulighet til å undersøke en vikingbosetning som ble «fossilisert» over tid.
I tidligere undersøkelser av Woodstown har irske arkeologer funnet graven til en vikingkriger med vikingsverd.
Så langt har arkeologene funnet flere spor som indikerer at vikingkolonien ble etablert av norrøne vikinger, særlig menn og kvinner fra Rogaland.
– Vi har funnet en type gjenstand som vi veldig ofte finner i Rogaland, et fragment av et metallbeslag som stammer fra et kors, relikvieskrin eller et manuskript som kom fra en kirke eller et kloster. Slike gjenstander tyder på plyndring eller utpressing. Dette knytter Woodstown direkte til Rogaland, og tyder på at Woodstown var et mellomledd mellom Norge og Irland på denne tiden, sier Armstrong-Oma.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har den største samlingen av slike gjenstander i hele Skandinavia. Flere av disse er kan nå oppleves i utstillingen World of the Vikings, som nylig åpnet i Stavanger.
Fra midten av 800-tallet begynte skandinavene å slå seg ned i områdene de tidligere bare plyndret i sommerhalvåret. Mange fra det som i dag er Norge slo seg særlig ned i kolonier som lå vestover. Ifølge sagaene stod rogalendinger blant annet i spissen for koloniseringen av både Island og Grønland. Siden vikinger fra Rogaland var særlig aktive i Irland, kan mennesker herfra også ha bidratt til utviklingen av byer i Irland, som Dublin og Waterford.
– Vi har blant annet funnet vektlodd, som ble brukt for å veie sølv. Sammen med funn av smeltedigler, råmetall og slagg vitner dette om at både handel og metallhåndverk har foregått her, sier førsteamanuensis og arkeolog Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
– Det var også veldig spesielt å finne deler av en gryte laget av norsk kleber. Denne må ha vært fraktet fra Norge til Irland i av vikinger. De irske arkeologene på utgravningen hadde aldri sett kleberstein før, sier Reiersen.
DNA-analyser har bekreftet at det er norske gener i kvinne- og mannsgraver fra vikingtid i Irland.
– Menneskene som bodde i koloniene beholdt ofte sin skandinaviske identitet, men tilpasset seg de nye omgivelsene. Resultatet var samfunn med egne, sammensatte tradisjoner, sier Reiersen.
Fakta: Vikingtid
Vikingtiden (ca. 790–1066 e.Kr) var en tid preget av lange reiser og store omveltninger. Skandinaver plyndret, handlet – og bosatte seg fra Ukraina i øst til Nord-Amerika i vest. Der de slo seg ned, oppsto nye samfunn. Her møttes gamle tradisjoner og lokale skikker, og det vokste fram egne identiteter preget av både det kjente og det nye. Samtidig bidro nye varer, ideer og fortellinger til å endre livet i Skandinavia.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
