Applausen møter Tuva Halse til en samtale om musikken hun akkurat hadde fremført. Blant annet ble "February" løftet frem, og hvordan Tuva hadde funnet sitt eget uttrykk.
Tuva Halse. Foto: Erik Aukan / Applausen
Etter konserten møtte Applausen Tuva Halse til en samtale om musikken, komposisjonene og inspirasjonskildene.
Da Applausens Erik Aukan forteller at February gir assosiasjoner til lett snøfall og stillheten i et vinterlandskap, utdyper Halse hvordan tittelen oppsto.
Applausen: – Jeg fikk assosiasjoner til lett snøfall og at det er veldig stille ute. Kan det være noe i det?
Tuva Halse:
– Absolutt. Jeg synes titlene er veldig viktige på låtene. Det er jo det eneste man nesten har å formidle rent verbalt. Det var ikke noen annen riktig tittel enn February, for det var akkurat det jeg prøvde å beskrive med den låta.
Applausen: – Det var det selve februar, med alt det som karakteriserer årstiden som du følte?
Tuva Halse:
– Absolutt. Den ble også skrevet i februar. Når du sitter ved pianoet og ser ut, er det akkurat som du sier – snøen og lettheten i vinteren når det er lyst ute før det blir mørkt. Jeg er også veldig glad i vinteren.
Applausen forteller at fiolinspillet, med pizzicato (plukking av strengene, red. anm.) og lette buestrøk, ga assosiasjoner til snø som faller.
– Når du trakterer instrumentet slik du gjorde, fikk jeg nettopp den følelsen av sneen som faller.
– Måten du napper i strengene på fikk meg til å tenke på lett snøfall.
– Det er en letthet over låta. Jeg elsker vinter. Jeg er jo fra Molde, så fjellene og snøen er nesten en kjærlighetserklæring til vinteren.
– De siste årene har det vel ikke vært så mye snø?
– Det har vært ganske bra her helt i starten av januar. Jeg pleier alltid å bli igjen litt etter nyttår for å stå på snowboard.
– Da trives du?
– Da trives jeg. Da er jeg i mitt element, sier Tuva og smiler.
Mot slutten av konserten presenterte Halse komposisjonen Present, som springer ut av hennes interesse for barokkmusikk.
Applausen peker på likhetstrekk i stil med komponisten Arcangelo Corelli (1653-1715) i deler av stykket.
– Jeg aner en inspirasjon fra Corelli. Er det riktig?
Tuva Halse:
– Absolutt. Jeg er fan av de store barokkkomponistene – Bach, Corelli, Vivaldi, Telemann og Purcell. Corelli har skrevet fantastiske verk for fiolin, med en energi samtidig som de er veldig sentimentale. Det er det jeg liker med barokken. Den fanger hele følelsesspekteret på en helt unik måte.
– Hva er det som gjør at du liker akkurat den perioden?
– Det er vanskelig å si. Jeg hørte veldig mye på den musikken da jeg var liten.
Applausen: – Så du er litt miljøskadd? spør vi spøkefullt.
Tuva Halse:
– Rett og slett miljøskadd.
Samtalen dreier videre inn på fiolinens plass i barokken.
– Har du funnet et norsk uttrykk i denne musikken? Det var jo ikke så mye norsk barokkmusikk vi har fra perioden.
– Jeg har i hvert fall ikke hørt så mye norsk barokkmusikk. Det er kanskje folkemusikken som representerer den perioden her. For meg har det vært viktig å finne mitt eget uttrykk i møte med barokken.
Improvisasjonen er en sentral del av Halse sitt musikalske språk.
– Hvor lenge har du arbeidet med improvisasjon?
– Jeg har spilt fiolin siden jeg var liten, men jeg begynte ikke å improvisere før jeg begynte å spille jazz da jeg var atten.
– Jeg opplever stor variasjon i uttrykket ditt, fra lette plukk (Pizzicato) til tyngre buestrøk. Det virker som du har funnet ditt eget språk.
– Jeg prøver bare å finne mitt eget uttrykk, og gå hundre prosent for det.
Til slutt vender samtalen tilbake til albumet.
– Da er det bare å glede seg til februar. Er det de fleste låtene vi hørte i kveld som kommer på albumet?
– Det er det meste vi spilte i dag.
– Hvor blir albumet tilgjengelig?
– Overalt. På Spotify, og fysisk.
– Blir det også vinyl?
Tuva Halse:
– Ja.
Albumet Sleeping Music slippes i februar og samler de fleste komposisjonene duoen presenterte under konserten. Dette prosjektet vokste fram av et mangeårig samarbeid mellom Tuva Halse og Arne Torvik, og som lar vinterlandskap, improvisasjon og kammerjazz møtes i et lavmælt uttrykk.
Etter konserten møtte Applausen Tuva Halse til en samtale om musikken, komposisjonene og inspirasjonskildene.
Da Applausens Erik Aukan forteller at February gir assosiasjoner til lett snøfall og stillheten i et vinterlandskap, utdyper Halse hvordan tittelen oppsto.
Applausen: – Jeg fikk assosiasjoner til lett snøfall og at det er veldig stille ute. Kan det være noe i det?
Tuva Halse:
– Absolutt. Jeg synes titlene er veldig viktige på låtene. Det er jo det eneste man nesten har å formidle rent verbalt. Det var ikke noen annen riktig tittel enn February, for det var akkurat det jeg prøvde å beskrive med den låta.
Applausen: – Det var det selve februar, med alt det som karakteriserer årstiden som du følte?
Tuva Halse:
– Absolutt. Den ble også skrevet i februar. Når du sitter ved pianoet og ser ut, er det akkurat som du sier – snøen og lettheten i vinteren når det er lyst ute før det blir mørkt. Jeg er også veldig glad i vinteren.
Applausen forteller at fiolinspillet, med pizzicato (plukking av strengene, red. anm.) og lette buestrøk, ga assosiasjoner til snø som faller.
– Når du trakterer instrumentet slik du gjorde, fikk jeg nettopp den følelsen av sneen som faller.
– Måten du napper i strengene på fikk meg til å tenke på lett snøfall.
– Det er en letthet over låta. Jeg elsker vinter. Jeg er jo fra Molde, så fjellene og snøen er nesten en kjærlighetserklæring til vinteren.
– De siste årene har det vel ikke vært så mye snø?
– Det har vært ganske bra her helt i starten av januar. Jeg pleier alltid å bli igjen litt etter nyttår for å stå på snowboard.
– Da trives du?
– Da trives jeg. Da er jeg i mitt element, sier Tuva og smiler.
Mot slutten av konserten presenterte Halse komposisjonen Present, som springer ut av hennes interesse for barokkmusikk.
Applausen peker på likhetstrekk i stil med komponisten Arcangelo Corelli (1653-1715) i deler av stykket.
– Jeg aner en inspirasjon fra Corelli. Er det riktig?
Tuva Halse:
– Absolutt. Jeg er fan av de store barokkkomponistene – Bach, Corelli, Vivaldi, Telemann og Purcell. Corelli har skrevet fantastiske verk for fiolin, med en energi samtidig som de er veldig sentimentale. Det er det jeg liker med barokken. Den fanger hele følelsesspekteret på en helt unik måte.
– Hva er det som gjør at du liker akkurat den perioden?
– Det er vanskelig å si. Jeg hørte veldig mye på den musikken da jeg var liten.
Applausen: – Så du er litt miljøskadd? spør vi spøkefullt.
Tuva Halse:
– Rett og slett miljøskadd.
Samtalen dreier videre inn på fiolinens plass i barokken.
– Har du funnet et norsk uttrykk i denne musikken? Det var jo ikke så mye norsk barokkmusikk vi har fra perioden.
– Jeg har i hvert fall ikke hørt så mye norsk barokkmusikk. Det er kanskje folkemusikken som representerer den perioden her. For meg har det vært viktig å finne mitt eget uttrykk i møte med barokken.
Improvisasjonen er en sentral del av Halse sitt musikalske språk.
– Hvor lenge har du arbeidet med improvisasjon?
– Jeg har spilt fiolin siden jeg var liten, men jeg begynte ikke å improvisere før jeg begynte å spille jazz da jeg var atten.
– Jeg opplever stor variasjon i uttrykket ditt, fra lette plukk (Pizzicato) til tyngre buestrøk. Det virker som du har funnet ditt eget språk.
– Jeg prøver bare å finne mitt eget uttrykk, og gå hundre prosent for det.
Til slutt vender samtalen tilbake til albumet.
– Da er det bare å glede seg til februar. Er det de fleste låtene vi hørte i kveld som kommer på albumet?
– Det er det meste vi spilte i dag.
– Hvor blir albumet tilgjengelig?
– Overalt. På Spotify, og fysisk.
– Blir det også vinyl?
Tuva Halse:
– Ja.
Albumet Sleeping Music slippes i februar og samler de fleste komposisjonene duoen presenterte under konserten. Dette prosjektet vokste fram av et mangeårig samarbeid mellom Tuva Halse og Arne Torvik, og som lar vinterlandskap, improvisasjon og kammerjazz møtes i et lavmælt uttrykk.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
