I hjemmet til kulturarbeider Gunnar Strømsholm, også kjent som «Minimoria», fikk publikum oppleve en unik huskonsert med harpisten Llywelyn Ifan Jones. Med musikk fra Wales til impresjonismens Paris ble kvelden en varm og klangrik hyllest til kammermusikk.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHarpeklang en septemberkveld på «Minimoria» i Kristiansund
I det store murhuset i Ole Jullums gate bodde i sin tid Edvart F. Bræin. Gunnar Strømsholm, en kulturarbeider som åpner sitt hjem for huskonserter, bor i Tollinspektør Thues gate rett over gaten. Gunnars stue fikk et nytt navn, «Minimoria». I disse tider gir det adskillig bedre klang enn det gamle navnet «Moskvahaugen».
Jeg ble kjent med Gunnar for ikke veldig lenge siden. Da arrangerte han en fantastisk flygelkonsert med verdensnavnet Nikolay Medvedev. Det var en stor, om ikke enorm, opplevelse. Medvedev, opprinnelig russisk og nå bosatt i Berlin, løftet taket da han gikk løs på Rakhmaninovs utvalgte Preludes og Études-Tableaux op. 32 og 39. Gunnar bor i første etasje.
Nå er det en sommer siden, minst. Denne septemberkvelden var det klart for harpeklang på Moskvahaugen. Dette klangfulle strengeinstrumentet, assosiert med engler og en klang som varer tilnærmet evig.
Denne septemberkvelden kom Llywelyn Ifan Jones, opprinnelig fra Wales og bosatt i London, til Kristiansund. Høsten hadde så vidt vist sitt forvarsel, men uten helt å ta tak.
Når man er høstbarn som undertegnede, er åpningen om høstens mangfoldige uttrykk treffende.
Den innlånte harpen fra Operaen i Kristiansund, i gullfarge og med imponerende tilstedeværelse, var i seg selv et kunstverk – før den i det hele tatt ga lyd fra seg.
Llywelyn startet konserten med det han omtalte som «unge» komponister. John Thomas (1826–1913), også fra Wales, åpnet programmet.
Stykket Autumn beskriver høstens variasjon, og harpens klang lekte med inntrykkene: fra skjør og sval til våt og dominerende, slik høsten kan være langs kysten.
Neste stykke var The Leaping Salmon av Lauren Scott. Llywelyn fortalte om hvordan han spiste laks gjennom hele reisen – på flyplassen, ved ankomst, og senere hjemme hos Gunnar, etter en tur til Atlanterhavsveien.
Vi besøker Philip Glass og hans Metamorphosis. Det lyder like vakkert på harpe som på klaver. Herfra beveger vi oss videre i retning impresjonismens lys og klanger.
Claude Debussys Clair de Lune fylte rommet. Med harpens myke klang føltes det som om månen kom litt nærmere, og for et øyeblikk var vi ikke i Kristiansund, men i latinerkvarteret i Paris.
Den yngste komponisten var Mared Emlyn med Perler i regnet, før programmet tok oss videre til verk av Pietro Mascagni, Gabriel Fauré, William Mathias og et ekstranummer hvor Llywelyn fremførte egne komposisjoner.
Gunnar Strømsholm lever og ånder for kammermusikk. Han er en ressurs for musikklivet, og konsertene i hjemmet hans gir en helt spesiell nærhet til kunsten.
Kammermusikk er nært, og hos Gunnar kommer den enda nærmere. Dette er essensen av musikk.
Applausen kan røpe at Gunnar planlegger en ny konsert i mars 2026. Dette er arrangementer ingen musikkelsker bør gå glipp av.
Harpeklang en septemberkveld på «Minimoria» i Kristiansund
I det store murhuset i Ole Jullums gate bodde i sin tid Edvart F. Bræin. Gunnar Strømsholm, en kulturarbeider som åpner sitt hjem for huskonserter, bor i Tollinspektør Thues gate rett over gaten. Gunnars stue fikk et nytt navn, «Minimoria». I disse tider gir det adskillig bedre klang enn det gamle navnet «Moskvahaugen».
Jeg ble kjent med Gunnar for ikke veldig lenge siden. Da arrangerte han en fantastisk flygelkonsert med verdensnavnet Nikolay Medvedev. Det var en stor, om ikke enorm, opplevelse. Medvedev, opprinnelig russisk og nå bosatt i Berlin, løftet taket da han gikk løs på Rakhmaninovs utvalgte Preludes og Études-Tableaux op. 32 og 39. Gunnar bor i første etasje.
Nå er det en sommer siden, minst. Denne septemberkvelden var det klart for harpeklang på Moskvahaugen. Dette klangfulle strengeinstrumentet, assosiert med engler og en klang som varer tilnærmet evig.
Denne septemberkvelden kom Llywelyn Ifan Jones, opprinnelig fra Wales og bosatt i London, til Kristiansund. Høsten hadde så vidt vist sitt forvarsel, men uten helt å ta tak.
Når man er høstbarn som undertegnede, er åpningen om høstens mangfoldige uttrykk treffende.
Den innlånte harpen fra Operaen i Kristiansund, i gullfarge og med imponerende tilstedeværelse, var i seg selv et kunstverk – før den i det hele tatt ga lyd fra seg.
Llywelyn startet konserten med det han omtalte som «unge» komponister. John Thomas (1826–1913), også fra Wales, åpnet programmet.
Stykket Autumn beskriver høstens variasjon, og harpens klang lekte med inntrykkene: fra skjør og sval til våt og dominerende, slik høsten kan være langs kysten.
Neste stykke var The Leaping Salmon av Lauren Scott. Llywelyn fortalte om hvordan han spiste laks gjennom hele reisen – på flyplassen, ved ankomst, og senere hjemme hos Gunnar, etter en tur til Atlanterhavsveien.
Vi besøker Philip Glass og hans Metamorphosis. Det lyder like vakkert på harpe som på klaver. Herfra beveger vi oss videre i retning impresjonismens lys og klanger.
Claude Debussys Clair de Lune fylte rommet. Med harpens myke klang føltes det som om månen kom litt nærmere, og for et øyeblikk var vi ikke i Kristiansund, men i latinerkvarteret i Paris.
Den yngste komponisten var Mared Emlyn med Perler i regnet, før programmet tok oss videre til verk av Pietro Mascagni, Gabriel Fauré, William Mathias og et ekstranummer hvor Llywelyn fremførte egne komposisjoner.
Gunnar Strømsholm lever og ånder for kammermusikk. Han er en ressurs for musikklivet, og konsertene i hjemmet hans gir en helt spesiell nærhet til kunsten.
Kammermusikk er nært, og hos Gunnar kommer den enda nærmere. Dette er essensen av musikk.
Applausen kan røpe at Gunnar planlegger en ny konsert i mars 2026. Dette er arrangementer ingen musikkelsker bør gå glipp av.
