Dagens Kvernes stavkirke ble reist i 1631–1633. Men kirkestedet er langt eldre. Middelalderbrev, pavebrev og kirkelige dokumenter viser at Kvernes hadde kirke, prest og prestegjeld flere hundre år før dagens stavkirke ble oppført. Også altertavlen er et vitne om denne kontinuiteten. Alterskapet stammer fra 1472 og er trolig bevart fra den eldre kirken som sto på stedet.
Kvernes Stavkirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa kunsthistoriker Linn Willetts Borgen i 2019 presenterte resultatene av dendrokronologiske undersøkelser av Kvernes stavkirke, ble en langvarig oppfatning utfordret. Prøver av tømmeret viste at kirken ikke var fra 1300-tallet, slik man tidligere hadde antatt, men var reist omkring 1630–1633. Dateringen stemmer også med opplysningene på epitafiet inne i kirken, som forteller at sognepresten lot reise en ny kirke på stedet i 1633.
Oppdagelsen endrer alderen på dagens kirkebygg, men ikke historien om Kvernes som kirkested. Tvert imot viser både middelalderske brev og kirkelige dokumenter at det sto en eldre kirke på samme sted lenge før stavkirken fra 1600-tallet ble reist.
.jpg)
Jeg har i artikkelen «Hvor lenge har det vært kirke på Kvernes?» gjennomgått de skriftlige kildene som omtaler Kvernes før 1630-årene. Dokumentasjonen viser at både kirke, prest og prestegjeld var etablert flere hundre år før dagens stavkirke ble bygd.
Den eldste bevarte skriftlige omtalen av Kvernes sogn finnes i et vitnebrev datert til 16. august omkring år 1400. Fire menn bekrefter at de var til stede da Andres Trondsson solgte halvannet spanns leiejord i Heggeset i Kvernes sogn til Ivar Bårdsson, og at kjøpesummen var betalt.
Brevet er bemerkelsesverdig fordi betegnelsen «Qvennes sokn» brukes uten forklaring. Det forteller at sognet allerede var en etablert administrativ og kirkelig enhet da dokumentet ble skrevet.
Ingen av de gjennomgåtte dokumentene omtaler Kvernes sogn tidligere enn dette. Den eldste sikre skriftlige dokumentasjonen av sognet er derfor fra omkring 1400.
Gjennom resten av middelalderen omtales Kvernes gjentatte ganger.
Vi kan blant annet finne et brev fra 2. februar 1461 som gjelder salg av jord i Netedal i Kvernes sogn, og viser at sognsbetegnelsen var fast etablert.
Den 4. desember 1475 utsteder erkebiskop Gaute, et brev til Ivar Trondsson i Aspa. Ivar var broren til den nylig avdøde erkebiskop Olav Trondsson (1405-1474). Ivar får fullmakt til å kreve inn landskyld og tiende og forvalte kirkegods i flere prestegjeld. Blant disse nevnes Kvernes prestegjeld, sammen med Tingvoll, Sunndal, Stangvik og Aure. Dokumentet viser at Kvernes på dette tidspunktet fungerte som hovedkirke i et etablert prestegjeld.
Et brev fra omkring 1490–1500 omtaler dessuten en rettstvist om jord i Kvernes sogn, noe som ytterligere bekrefter den faste kirkelige organiseringen.
De mest direkte bevisene på at Kvernes hadde en kirke før reformasjonen finnes i to pavebrev fra 1523.
Det første, datert 1. januar 1523, gjelder en søknad fra Hans Mikelsson, kannik i Nidaros, om å bli utnevnt til prest ved Kvernes etter at sognepresten Johannes Michaelis var død.
Det andre brevet, datert 25. august 1523, gjelder Dr. Nicolaus Leopdij, som søker det samme embetet.
Begge dokumentene omtaler prestekallet ved Quernen, og viser at kirken hadde en fast sogneprest og inngikk i den ordinære kirkelige administrasjonen.
Kvernes omtales videre i flere dokumenter gjennom 1500-tallet.
En fortegnelse over kannikene ved Nidaros domkapittel fra 1540 viser at Kvernes var knyttet til domkapitlets beneficier. I et brev fra 1538 nevnes eiendommer i Kvernes sogn, mens et arveskifte fra 1564 omtaler Kvernes prestegjeld uttrykkelig.
Kvernes sogn lå i middelalderen under Nidaros domkapittel, men etter reformasjonen ble det et fritt kall. Prestegjeldet besto da av Kvernes, Kornstad, Bremsnes og Grip, betjent av én sogneprest og én residerende kapellan med bosted på Grip.
Selv om dagens stavkirke ble reist på 1630-tallet, rommer den inventar som er betydelig eldre.
Kirkens altertavle består av en barokk ramme fra 1695, men i denne er det satt inn et senmiddelaldersk alterskap. Man daterer alterskapet til 1472, og det regnes som inventar fra den kirken som sto på Kvernes før dagens stavkirke ble oppført.
Under presentasjonen av de nye forskningsresultatene sa Linn Willetts Borgen:
– Vi kan også fastslå at altertavlen med stor sannsynlighet er fra en eldre kirke på samme tomta.
Hun peker samtidig på at det foreløpig ikke er funnet eldre bygningsmaterialer gjenbrukt i dagens stavkirke. Én mulig forklaring er at den tidligere kirken gikk tapt i en brann. Situasjonen kompliseres ytterligere av at kirkens arkiver gikk tapt da prestegården brant i 1734, og med dem forsvant opplysninger om de eldste kirkebyggene på stedet.
Utbyggingen av soknesystemet skjedde gradvis gjennom høymiddelalderen. I masteravhandlingen Prestens status på 1100-tallet i Norge beskrives utviklingen slik:
– «I begynnelsen var det ingen sokneinndeling, men denne oppstod etter hvert og dannet rammene for prestens virkeområde.»
Den vedlagte avhandlingen angir ikke når utviklingen var fullført. I kirkehistorisk forskning regnes imidlertid sokneorganisasjonen i hovedsak som ferdig utbygd omkring år 1300. På dette tidspunktet var landet delt inn i de soknene som senere kom til å danne grunnlaget for både prestegjeld og den kirkelige administrasjonen gjennom resten av middelalderen.
Ja, det er fullt mulig, selv om vi ikke har sikre kilder på det. Det er mer sannsynlig at en kirke ble reist før pesten kom i 1349 enn mellom 1350-1400, tatt i betraktning at mye av infrastrukturen og bygningene i Norge stod tom og befolkningen ble redusert med mellom 30-50%, selv om noen nøyaktige tall ikke er mulig i fastslå.
Mulighetene for at det allerede har vært reist et kirkebygg før begynnelsen av 1300-tallet er derfor både sannsynlig og ville vært samtidige med flere kjente kirker på Nordmøre. Tingvoll Kirke er fra ca 1180, Edøy fra ca 1190. Videre har vi kirkesteder som går langt tilbake og nevnes i sagaene.
Et sentralt spørsmål er om det finnes dokumentasjon på Kvernes sogn før 1400.
Svaret er at ingen av de gjennomgåtte kjente kildene gjør det. Den eldste sikre skriftlige omtalen er vitnebrevet fra omkring 1400.
Samtidig viser hele kildematerialet at kirkeorganisasjonen allerede da var fullt etablert. Gjennom 1400- og 1500-tallet omtales Kvernes gjentatte ganger som sogn og prestegjeld med egen kirke, sogneprest, jordegods og administrative oppgaver. Pavebrevene dokumenterer prestekallet, middelalderdiplomene dokumenterer sognet, og altertavlen fra 1472 viser at inventar fra middelalderkirken fortsatt er bevart i dagens stavkirke.
Ny forskning har derfor flyttet byggeåret for dagens stavkirke, men ikke alderen på kirkestedet Kvernes. Tvert imot har undersøkelsene gjort skillet tydeligere: Stavkirken er et bygg fra 1630-årene, mens kirkestedets historie strekker seg dokumentert tilbake til middelalderen – og kildene peker mot en eldre kirke som sto på samme tomt lenge før den nåværende ble reist.
Da kunsthistoriker Linn Willetts Borgen i 2019 presenterte resultatene av dendrokronologiske undersøkelser av Kvernes stavkirke, ble en langvarig oppfatning utfordret. Prøver av tømmeret viste at kirken ikke var fra 1300-tallet, slik man tidligere hadde antatt, men var reist omkring 1630–1633. Dateringen stemmer også med opplysningene på epitafiet inne i kirken, som forteller at sognepresten lot reise en ny kirke på stedet i 1633.
Oppdagelsen endrer alderen på dagens kirkebygg, men ikke historien om Kvernes som kirkested. Tvert imot viser både middelalderske brev og kirkelige dokumenter at det sto en eldre kirke på samme sted lenge før stavkirken fra 1600-tallet ble reist.
Jeg har i artikkelen «Hvor lenge har det vært kirke på Kvernes?» gjennomgått de skriftlige kildene som omtaler Kvernes før 1630-årene. Dokumentasjonen viser at både kirke, prest og prestegjeld var etablert flere hundre år før dagens stavkirke ble bygd.
Den eldste bevarte skriftlige omtalen av Kvernes sogn finnes i et vitnebrev datert til 16. august omkring år 1400. Fire menn bekrefter at de var til stede da Andres Trondsson solgte halvannet spanns leiejord i Heggeset i Kvernes sogn til Ivar Bårdsson, og at kjøpesummen var betalt.
Brevet er bemerkelsesverdig fordi betegnelsen «Qvennes sokn» brukes uten forklaring. Det forteller at sognet allerede var en etablert administrativ og kirkelig enhet da dokumentet ble skrevet.
Ingen av de gjennomgåtte dokumentene omtaler Kvernes sogn tidligere enn dette. Den eldste sikre skriftlige dokumentasjonen av sognet er derfor fra omkring 1400.
Gjennom resten av middelalderen omtales Kvernes gjentatte ganger.
Vi kan blant annet finne et brev fra 2. februar 1461 som gjelder salg av jord i Netedal i Kvernes sogn, og viser at sognsbetegnelsen var fast etablert.
Den 4. desember 1475 utsteder erkebiskop Gaute, et brev til Ivar Trondsson i Aspa. Ivar var broren til den nylig avdøde erkebiskop Olav Trondsson (1405-1474). Ivar får fullmakt til å kreve inn landskyld og tiende og forvalte kirkegods i flere prestegjeld. Blant disse nevnes Kvernes prestegjeld, sammen med Tingvoll, Sunndal, Stangvik og Aure. Dokumentet viser at Kvernes på dette tidspunktet fungerte som hovedkirke i et etablert prestegjeld.
Et brev fra omkring 1490–1500 omtaler dessuten en rettstvist om jord i Kvernes sogn, noe som ytterligere bekrefter den faste kirkelige organiseringen.
De mest direkte bevisene på at Kvernes hadde en kirke før reformasjonen finnes i to pavebrev fra 1523.
Det første, datert 1. januar 1523, gjelder en søknad fra Hans Mikelsson, kannik i Nidaros, om å bli utnevnt til prest ved Kvernes etter at sognepresten Johannes Michaelis var død.
Det andre brevet, datert 25. august 1523, gjelder Dr. Nicolaus Leopdij, som søker det samme embetet.
Begge dokumentene omtaler prestekallet ved Quernen, og viser at kirken hadde en fast sogneprest og inngikk i den ordinære kirkelige administrasjonen.
Kvernes omtales videre i flere dokumenter gjennom 1500-tallet.
En fortegnelse over kannikene ved Nidaros domkapittel fra 1540 viser at Kvernes var knyttet til domkapitlets beneficier. I et brev fra 1538 nevnes eiendommer i Kvernes sogn, mens et arveskifte fra 1564 omtaler Kvernes prestegjeld uttrykkelig.
Kvernes sogn lå i middelalderen under Nidaros domkapittel, men etter reformasjonen ble det et fritt kall. Prestegjeldet besto da av Kvernes, Kornstad, Bremsnes og Grip, betjent av én sogneprest og én residerende kapellan med bosted på Grip.
Selv om dagens stavkirke ble reist på 1630-tallet, rommer den inventar som er betydelig eldre.
Kirkens altertavle består av en barokk ramme fra 1695, men i denne er det satt inn et senmiddelaldersk alterskap. Man daterer alterskapet til 1472, og det regnes som inventar fra den kirken som sto på Kvernes før dagens stavkirke ble oppført.
Under presentasjonen av de nye forskningsresultatene sa Linn Willetts Borgen:
– Vi kan også fastslå at altertavlen med stor sannsynlighet er fra en eldre kirke på samme tomta.
Hun peker samtidig på at det foreløpig ikke er funnet eldre bygningsmaterialer gjenbrukt i dagens stavkirke. Én mulig forklaring er at den tidligere kirken gikk tapt i en brann. Situasjonen kompliseres ytterligere av at kirkens arkiver gikk tapt da prestegården brant i 1734, og med dem forsvant opplysninger om de eldste kirkebyggene på stedet.
Utbyggingen av soknesystemet skjedde gradvis gjennom høymiddelalderen. I masteravhandlingen Prestens status på 1100-tallet i Norge beskrives utviklingen slik:
– «I begynnelsen var det ingen sokneinndeling, men denne oppstod etter hvert og dannet rammene for prestens virkeområde.»
Den vedlagte avhandlingen angir ikke når utviklingen var fullført. I kirkehistorisk forskning regnes imidlertid sokneorganisasjonen i hovedsak som ferdig utbygd omkring år 1300. På dette tidspunktet var landet delt inn i de soknene som senere kom til å danne grunnlaget for både prestegjeld og den kirkelige administrasjonen gjennom resten av middelalderen.
Ja, det er fullt mulig, selv om vi ikke har sikre kilder på det. Det er mer sannsynlig at en kirke ble reist før pesten kom i 1349 enn mellom 1350-1400, tatt i betraktning at mye av infrastrukturen og bygningene i Norge stod tom og befolkningen ble redusert med mellom 30-50%, selv om noen nøyaktige tall ikke er mulig i fastslå.
Mulighetene for at det allerede har vært reist et kirkebygg før begynnelsen av 1300-tallet er derfor både sannsynlig og ville vært samtidige med flere kjente kirker på Nordmøre. Tingvoll Kirke er fra ca 1180, Edøy fra ca 1190. Videre har vi kirkesteder som går langt tilbake og nevnes i sagaene.
Et sentralt spørsmål er om det finnes dokumentasjon på Kvernes sogn før 1400.
Svaret er at ingen av de gjennomgåtte kjente kildene gjør det. Den eldste sikre skriftlige omtalen er vitnebrevet fra omkring 1400.
Samtidig viser hele kildematerialet at kirkeorganisasjonen allerede da var fullt etablert. Gjennom 1400- og 1500-tallet omtales Kvernes gjentatte ganger som sogn og prestegjeld med egen kirke, sogneprest, jordegods og administrative oppgaver. Pavebrevene dokumenterer prestekallet, middelalderdiplomene dokumenterer sognet, og altertavlen fra 1472 viser at inventar fra middelalderkirken fortsatt er bevart i dagens stavkirke.
Ny forskning har derfor flyttet byggeåret for dagens stavkirke, men ikke alderen på kirkestedet Kvernes. Tvert imot har undersøkelsene gjort skillet tydeligere: Stavkirken er et bygg fra 1630-årene, mens kirkestedets historie strekker seg dokumentert tilbake til middelalderen – og kildene peker mot en eldre kirke som sto på samme tomt lenge før den nåværende ble reist.
De trønderske lokalmatprodusentene Hindrum Gårdsysteri og Bryggeriet Frøya er tildelt kvalitetsmerket Spesialitet, som er et av de fremste kvalitetsstemplene for norsk lokalmat og -drikke. Utmerkelsen ble delt ut av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen under Oi! Matseminar i Trondheim.
Laget av ScaleFlow.
