Lyrikeren Inger Elisabeth Hansen blir den neste forfatteren som får sin egen diktartavle på Diktarstien ved Hardanger folkemuseum på Utne. Dermed føyer hun seg inn i rekken av noen av de mest sentrale navnene i norsk lyrikk.
Inger Elisabeth Hansen. Foto: Thomas Brun
Museumsleder Jorid Lekve Eide ved Haugesenteret mener utmerkelsen er en naturlig anerkjennelse av et forfatterskap som gjennom flere tiår har satt tydelige spor i norsk litteratur.
– Inger Elisabeth Hansen er en av våre fremste og mest særpregede lyrikere. Det er helt på sin plass at hun nå får sin diktartavle på Utne, sier Jorid Lekve Eide.
Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) debuterte med diktsamlingen Det er NÅ det er like før i 1976. Siden debuten har hun utgitt 15 bøker. Tyngdepunktet i forfatterskapet ligger i lyrikken, men hun har også skrevet essays og prosa, i tillegg til omfattende arbeid som gjendikter.
Allerede i debutboken markerte Hansen seg som en politisk poet. Diktene tok opp temaer som sult, fattigdom og globale maktforhold, og etablerte et forfatterskap der samfunnsengasjement og poetisk form har gått hånd i hånd.
Gjennom de senere tiårene har hun blitt en sentral stemme i det som gjerne omtales som den økologiske vendingen i norsk poesi. Særlig diktsamlingen Å resirkulere lengselen, avrenning foregår fra 2015 fikk stor oppmerksomhet for hvordan den undersøker forholdet mellom menneske, natur og klimakrise gjennom et språk preget av både refleksjon, presisjon og formmessig eksperimentering.
Hennes nyeste bok er Rekyler. Forsøk og dokumentariske fabler, som kom ut i 2026.
Gjennom hele forfatterskapet har Hansen skrevet dikt som utfordrer leserens blikk og retter oppmerksomheten mot det som står i fare for å gå tapt. Menneskers livsvilkår, truede dyrearter og naturens sårbarhet er gjennomgående motiver.
Med den nye diktartavlen blir Inger Elisabeth Hansen en del av Diktarstien, en hellegang med 34 diktartavler på museumstunet ved Hardanger folkemuseum på Utne. Her står hun side om side med forfattere som Olav H. Hauge, Halldis Moren Vesaas, Jan Erik Vold, Jon Fosse, Cecilie Løveid og Øyvind Rimbereid.
Diktarstien er etablert som en litterær vandring gjennom norsk poesi og presenterer et utvalg av sentrale lyrikere med varige bidrag til norsk litteratur.
Under markeringen på Utne vil publikum få møte Inger Elisabeth Hansen i samtale om forfatterskapet. Hun skal også lese fra egne dikt.
Samtalen ledes av Stein A. Hevrøy, førstekonservator ved Haugesenteret og Nynorsk kultursentrum.
Inger Elisabeth Hansen (født 1950) regnes som en av de mest betydningsfulle norske lyrikerne etter 1970. Hun debuterte med Det er NÅ det er like før i 1976 og har siden utviklet et omfattende og formeksperimenterende forfatterskap der politikk, språk, filosofi, historie og naturvitenskap møtes.
Blant de viktigste verkene hennes er Trask, trass (1984), I rosen (1993), Blindsoner. 53 poetiske tablåer (2003), Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015) og Rekyler. Forsøk og dokumentariske fabler (2026). Hun har også skrevet essays og utført omfattende gjendiktninger, blant annet av arabisk poesi.
De senere årene har Hansen vært en sentral skikkelse innen det som omtales som økopoesi eller økologisk poesi. Diktene undersøker hvordan klimakrise, artsutryddelse, forbruk og menneskets inngrep i naturen påvirker både språk og livsvilkår. I stedet for å beskrive naturen som et bakteppe, lar hun økologiske sammenhenger prege selve diktformen. Gjennom dette har hun vært med på å fornye norsk lyrikk og etablere miljø- og klimaperspektiver som en sentral del av samtidspoesien.
Museumsleder Jorid Lekve Eide ved Haugesenteret mener utmerkelsen er en naturlig anerkjennelse av et forfatterskap som gjennom flere tiår har satt tydelige spor i norsk litteratur.
– Inger Elisabeth Hansen er en av våre fremste og mest særpregede lyrikere. Det er helt på sin plass at hun nå får sin diktartavle på Utne, sier Jorid Lekve Eide.
Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) debuterte med diktsamlingen Det er NÅ det er like før i 1976. Siden debuten har hun utgitt 15 bøker. Tyngdepunktet i forfatterskapet ligger i lyrikken, men hun har også skrevet essays og prosa, i tillegg til omfattende arbeid som gjendikter.
Allerede i debutboken markerte Hansen seg som en politisk poet. Diktene tok opp temaer som sult, fattigdom og globale maktforhold, og etablerte et forfatterskap der samfunnsengasjement og poetisk form har gått hånd i hånd.
Gjennom de senere tiårene har hun blitt en sentral stemme i det som gjerne omtales som den økologiske vendingen i norsk poesi. Særlig diktsamlingen Å resirkulere lengselen, avrenning foregår fra 2015 fikk stor oppmerksomhet for hvordan den undersøker forholdet mellom menneske, natur og klimakrise gjennom et språk preget av både refleksjon, presisjon og formmessig eksperimentering.
Hennes nyeste bok er Rekyler. Forsøk og dokumentariske fabler, som kom ut i 2026.
Gjennom hele forfatterskapet har Hansen skrevet dikt som utfordrer leserens blikk og retter oppmerksomheten mot det som står i fare for å gå tapt. Menneskers livsvilkår, truede dyrearter og naturens sårbarhet er gjennomgående motiver.
Med den nye diktartavlen blir Inger Elisabeth Hansen en del av Diktarstien, en hellegang med 34 diktartavler på museumstunet ved Hardanger folkemuseum på Utne. Her står hun side om side med forfattere som Olav H. Hauge, Halldis Moren Vesaas, Jan Erik Vold, Jon Fosse, Cecilie Løveid og Øyvind Rimbereid.
Diktarstien er etablert som en litterær vandring gjennom norsk poesi og presenterer et utvalg av sentrale lyrikere med varige bidrag til norsk litteratur.
Under markeringen på Utne vil publikum få møte Inger Elisabeth Hansen i samtale om forfatterskapet. Hun skal også lese fra egne dikt.
Samtalen ledes av Stein A. Hevrøy, førstekonservator ved Haugesenteret og Nynorsk kultursentrum.
Inger Elisabeth Hansen (født 1950) regnes som en av de mest betydningsfulle norske lyrikerne etter 1970. Hun debuterte med Det er NÅ det er like før i 1976 og har siden utviklet et omfattende og formeksperimenterende forfatterskap der politikk, språk, filosofi, historie og naturvitenskap møtes.
Blant de viktigste verkene hennes er Trask, trass (1984), I rosen (1993), Blindsoner. 53 poetiske tablåer (2003), Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015) og Rekyler. Forsøk og dokumentariske fabler (2026). Hun har også skrevet essays og utført omfattende gjendiktninger, blant annet av arabisk poesi.
De senere årene har Hansen vært en sentral skikkelse innen det som omtales som økopoesi eller økologisk poesi. Diktene undersøker hvordan klimakrise, artsutryddelse, forbruk og menneskets inngrep i naturen påvirker både språk og livsvilkår. I stedet for å beskrive naturen som et bakteppe, lar hun økologiske sammenhenger prege selve diktformen. Gjennom dette har hun vært med på å fornye norsk lyrikk og etablere miljø- og klimaperspektiver som en sentral del av samtidspoesien.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
