Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere den nylig vedtatte investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester. Forslaget er en direkte oppfølging av endringer i kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23, vedtatt av Stortinget 13. februar 2025, og markerer et nytt regulatorisk rammeverk for aktører som tilbyr audiovisuelt innhold på bestilling i det norske markedet.

Illustrasjon av norsk film. Bilde er KI- generert av Copilot
Utgangspunktet for høringen er lovendringen som etablerer en plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester til å investere i norskspråklige audiovisuelle verk. Forskriftsforslaget skal utfylle loven med mer detaljerte bestemmelser.
Applausen har tatt for seg forslaget med kommentarer.
Høringsbrevet viser til at forskriften skal «utfylle kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23», men høringsbrevet gir ingen nærmere presisering av hvilke konkrete aktører eller typer audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av investeringsplikten, utover at de faller inn under lovens virkeområde. Dokumentet inneholder ingen redegjørelse for hvordan avgrensningen skal forstås i praksis, eller hvordan ulike forretningsmodeller eventuelt vurderes.
Et av hovedgrepene i forskriftsforslaget er innføring av registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av investeringsplikten.
Departementet foreslår:
– «Registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester som er omfattet av investeringsplikten.»
Registreringsplikten fremstår som et administrativt utgangspunkt for å identifisere hvilke aktører som er underlagt regelverket, men høringsbrevet går ikke nærmere inn på hvordan denne plikten skal praktiseres eller kontrolleres.
Forslaget inneholder videre en plikt til å rapportere årlig om omsetning i Norge.
– «Plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester om å rapportere årlig om omsetning i Norge.»
Rapporteringsplikten knyttes eksplisitt til norsk omsetning, men høringsbrevet angir ikke hvordan denne omsetningen skal danne grunnlag for et konkret investeringskrav. Det fremgår ikke hvordan investeringsplikten beregnes, verken prosentvis eller beløpsmessig, og det gis ingen tallfesting eller modell for beregning i dokumentet.
I tillegg foreslås det en egen rapporteringsplikt for investeringer i norske audiovisuelle produksjoner.
– «Plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester om å rapportere årlig om investeringer i norske audiovisuelle produksjoner.»
Også her beskriver høringsbrevet hva som skal rapporteres, men ikke hva som kreves. Dokumentet angir ikke et minimumsnivå for investeringene, og inneholder ingen konkrete prosentsatser eller beløpsgrenser knyttet til investeringsplikten.
Forskriftsforslaget åpner for en viss fleksibilitet i oppfyllelsen av investeringsplikten over tid.
Departementet foreslår blant annet:
– «Regler om at investeringer som overstiger investeringsplikten kan komme til fratrekk i påfølgende år.»
Samtidig heter det:
– «Regler om at aktører som ikke oppfyller investeringsplikten ett år kan pålegges å investere dette beløpet i påfølgende år.»
Høringsbrevet omtaler ikke andre reaksjoner enn å bli pålagt å investere på et senere tidspunkt. Det fremgår ikke hvilke sanksjoner som eventuelt gjelder ved manglende oppfyllelse av investeringsplikten, utover plikten til å investere et etterslep i senere år. Eventuelle gebyrer, overtredelsesreaksjoner eller andre håndhevingsmidler er ikke omtalt.
Høringen er åpen, og departementet ber høringsinstansene om å videreformidle saken til relevante aktører som omfatter bransjen som ikke står på høringslisten.
– «Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.»
Høringsfristen er satt til mandag 4. mai 2026, og uttalelser skal leveres via den digitale løsningen på regjeringen.no.
Lenke direkte til forslaget finner du her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-investeringsplikt-for-strommetjenester-pa-horing/id3147773/#:~:text=Stortinget%20gjorde%20i%20februar%202025,Norge%2C%20i%20norske%20audiovisuelle%20verk.
Utgangspunktet for høringen er lovendringen som etablerer en plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester til å investere i norskspråklige audiovisuelle verk. Forskriftsforslaget skal utfylle loven med mer detaljerte bestemmelser.
Applausen har tatt for seg forslaget med kommentarer.
Høringsbrevet viser til at forskriften skal «utfylle kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23», men høringsbrevet gir ingen nærmere presisering av hvilke konkrete aktører eller typer audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av investeringsplikten, utover at de faller inn under lovens virkeområde. Dokumentet inneholder ingen redegjørelse for hvordan avgrensningen skal forstås i praksis, eller hvordan ulike forretningsmodeller eventuelt vurderes.
Et av hovedgrepene i forskriftsforslaget er innføring av registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av investeringsplikten.
Departementet foreslår:
– «Registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester som er omfattet av investeringsplikten.»
Registreringsplikten fremstår som et administrativt utgangspunkt for å identifisere hvilke aktører som er underlagt regelverket, men høringsbrevet går ikke nærmere inn på hvordan denne plikten skal praktiseres eller kontrolleres.
Forslaget inneholder videre en plikt til å rapportere årlig om omsetning i Norge.
– «Plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester om å rapportere årlig om omsetning i Norge.»
Rapporteringsplikten knyttes eksplisitt til norsk omsetning, men høringsbrevet angir ikke hvordan denne omsetningen skal danne grunnlag for et konkret investeringskrav. Det fremgår ikke hvordan investeringsplikten beregnes, verken prosentvis eller beløpsmessig, og det gis ingen tallfesting eller modell for beregning i dokumentet.
I tillegg foreslås det en egen rapporteringsplikt for investeringer i norske audiovisuelle produksjoner.
– «Plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester om å rapportere årlig om investeringer i norske audiovisuelle produksjoner.»
Også her beskriver høringsbrevet hva som skal rapporteres, men ikke hva som kreves. Dokumentet angir ikke et minimumsnivå for investeringene, og inneholder ingen konkrete prosentsatser eller beløpsgrenser knyttet til investeringsplikten.
Forskriftsforslaget åpner for en viss fleksibilitet i oppfyllelsen av investeringsplikten over tid.
Departementet foreslår blant annet:
– «Regler om at investeringer som overstiger investeringsplikten kan komme til fratrekk i påfølgende år.»
Samtidig heter det:
– «Regler om at aktører som ikke oppfyller investeringsplikten ett år kan pålegges å investere dette beløpet i påfølgende år.»
Høringsbrevet omtaler ikke andre reaksjoner enn å bli pålagt å investere på et senere tidspunkt. Det fremgår ikke hvilke sanksjoner som eventuelt gjelder ved manglende oppfyllelse av investeringsplikten, utover plikten til å investere et etterslep i senere år. Eventuelle gebyrer, overtredelsesreaksjoner eller andre håndhevingsmidler er ikke omtalt.
Høringen er åpen, og departementet ber høringsinstansene om å videreformidle saken til relevante aktører som omfatter bransjen som ikke står på høringslisten.
– «Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.»
Høringsfristen er satt til mandag 4. mai 2026, og uttalelser skal leveres via den digitale løsningen på regjeringen.no.
Lenke direkte til forslaget finner du her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-investeringsplikt-for-strommetjenester-pa-horing/id3147773/#:~:text=Stortinget%20gjorde%20i%20februar%202025,Norge%2C%20i%20norske%20audiovisuelle%20verk.

Med sin enorme scenepersonlighet trollbandt Sofi O publikum i Molde. Der spilte hun låter fra sitt solodebutalbum Radio Sofi O.
.jpg)
Molde, fredag 17. juli 2026: Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.