Haaland-rekorder, OL-gull, gaming og en 651 kilo tung pepperkakemann. «Guinness World Records 2027» byr på ekstreme prestasjoner og kuriøse fakta – men utgivelsen aktualiserer også et større spørsmål: Kan rekordboken være en inngang til lesing for gutter som ellers velger bort bøker?
Kan elleville rekorder vekke leselyst hos gutter som ellers styrer unna bøker? Forfatter og gründer Ida Jackson har trukket fram Guinness rekordbok som et hett tips til foreldre som strever med å få sønnene sine til å lese. Bøkenes wow-faktor og historier som pirrer konkurranseinstinktet kan utvilsomt gjøre at leselysten kommer snikende, noterte Klassekampen tidligere denne uken
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHaaland-rekorder, OL-gull, gaming og en 651 kilo tung pepperkakemann. «Guinness World Records 2027» byr på ekstreme prestasjoner og kuriøse fakta – men utgivelsen aktualiserer også et større spørsmål: Kan rekordboken være en inngang til lesing for gutter som ellers velger bort bøker?
Når Erling Braut Haaland scorer mål raskere enn noen før ham, Johannes Høsflot Klæbo samler OL-gull, eller en norsk gamer setter verdensrekord med over én kilometer mellom skjermen og tastaturet, er det først og fremst prestasjonene som vekker oppmerksomhet.
Men rekordene kan også ha en annen funksjon: De kan få unge til å lese.
Det er i alle fall en av tankene som løftes fram i forbindelse med den norske utgivelsen av «Guinness World Records 2027». Forlaget Bonnier peker på rekordbokens blanding av korte tekster, bilder, statistikk og spektakulære historier som en mulig inngang til lesing for gutter som ikke nødvendigvis oppsøker skjønnlitteraturen.
Forfatter og gründer Ida Jackson har også trukket fram Guinness rekordbok som et tips til foreldre som forsøker å vekke leselyst hos sønnene sine. I Klassekampen ble boken nylig omtalt som en mulig vei inn i lesingen nettopp fordi den kombinerer sterke visuelle inntrykk med historier, fakta og konkurranse.
Norske idrettsstjerner er godt representert i årets utgave.
Erling Braut Haaland er tatt med etter å ha nådd 100 mål i Premier League raskere enn noen spiller før ham. Johannes Høsflot Klæbo har på sin side skrevet seg inn i rekordhistorien gjennom vinter-OL i Italia i 2026. Der tok langrennsstjernen seks gull på seks øvelser og økte beholdningen til elleve olympiske gullmedaljer.
Dermed ble han tidenes mestvinnende vinterolympier målt i antall gull.
Slike prestasjoner er nærmest skreddersydd for Guinness-formatet: et klart mål, et tall og et spørsmål om hvor langt et menneske faktisk kan flytte grensene.
Men de norske bidragene stopper ikke ved idrettsarenaen.
I Bergen finner vi en rekordholder av et ganske annet slag. Tom Engelbrecht har 43 tatoveringer knyttet til Metallica og har ifølge rekordboken verdensrekorden for flest tatoveringer av det samme bandet.
På IKEA Furuset ble det satt en langt mer spiselig rekord. Der ble verdens største pepperkakemann laget. Den veide 651 kilo – omtrent det samme som en isbjørn.
Årets utgave beveger seg også flere tusen år tilbake i tid. I Schøyen-samlingen i Oslo finnes rundt 5120 år gamle leirtavler knyttet til Kushim, et navn som regnes blant de eldste kjente personnavnene i skriftlige kilder.
Dermed rommer rekordbegrepet mer enn å løpe raskest, hoppe lengst eller score flest mål. Guinness-formatet gjør også historie, naturvitenskap, populærkultur og kuriositeter til konkurrerende størrelser: Hva er størst, eldst, raskest, lengst eller mest?
For unge som heller velger skjerm enn papir, kommer «Guinness World Records 2027» også i en egen gamingutgave.
Her er norske Martin Foss Andersen, bedre kjent under spillnavnet MrSavage, eneste norske rekordholder i årets bok.
Rekordforsøket hans er av det mer spektakulære slaget. I Lofoten ble mus og tastatur plassert 1161,31 meter unna skjermen. Ved hjelp av et teleskop klarte MrSavage å gjennomføre en eliminering i «Fortnite» – og dermed sikre seg en verdensrekord.
Siden boken gikk i trykken har ytterligere en nordmann markert seg. Spilleren Skycrab satte i juli en ny «Minecraft»-rekord i speedrun-kategorien Any% Glitchless med tilfeldig generert verden. Tiden var 6 minutter og 39,813 sekunder.
Hvor lenge rekorden blir stående, er naturligvis et annet spørsmål. Det er også noe av mekanikken som har holdt Guinness-konseptet levende gjennom generasjoner: En verdensrekord er ikke nødvendigvis slutten på historien, men en invitasjon til noen andre om å forsøke å slå den.
Det mest interessante spørsmålet rundt årets utgivelse handler derfor kanskje ikke om hvem som løper raskest eller bygger størst.
Det handler om hva vi regner som lesing.
For barn som synes en roman på flere hundre sider virker uoverkommelig, kan veien inn i teksten gå gjennom noe helt annet: fotballstatistikk, dataspill, rare dyr, spektakulære byggverk eller mennesker som gjør ting som tilsynelatende burde være umulige.
Rekordboken krever heller ikke nødvendigvis at leseren begynner på første side og fortsetter til den siste. Den inviterer til å bla, stoppe, lese litt, sammenligne og lete videre.
Og kanskje er det nettopp der potensialet ligger. Leselyst behøver ikke alltid begynne med den boken voksne mener at barn burde lese. Noen ganger kan den begynne med Haalands 100 Premier League-mål, 43 Metallica-tatoveringer – eller en gigantisk pepperkakemann på 651 kilo.
«Guinness World Records 2027» og «Guinness World Records 2027: Gaming-utgave» er ute nå.
Haaland-rekorder, OL-gull, gaming og en 651 kilo tung pepperkakemann. «Guinness World Records 2027» byr på ekstreme prestasjoner og kuriøse fakta – men utgivelsen aktualiserer også et større spørsmål: Kan rekordboken være en inngang til lesing for gutter som ellers velger bort bøker?
Når Erling Braut Haaland scorer mål raskere enn noen før ham, Johannes Høsflot Klæbo samler OL-gull, eller en norsk gamer setter verdensrekord med over én kilometer mellom skjermen og tastaturet, er det først og fremst prestasjonene som vekker oppmerksomhet.
Men rekordene kan også ha en annen funksjon: De kan få unge til å lese.
Det er i alle fall en av tankene som løftes fram i forbindelse med den norske utgivelsen av «Guinness World Records 2027». Forlaget Bonnier peker på rekordbokens blanding av korte tekster, bilder, statistikk og spektakulære historier som en mulig inngang til lesing for gutter som ikke nødvendigvis oppsøker skjønnlitteraturen.
Forfatter og gründer Ida Jackson har også trukket fram Guinness rekordbok som et tips til foreldre som forsøker å vekke leselyst hos sønnene sine. I Klassekampen ble boken nylig omtalt som en mulig vei inn i lesingen nettopp fordi den kombinerer sterke visuelle inntrykk med historier, fakta og konkurranse.
Norske idrettsstjerner er godt representert i årets utgave.
Erling Braut Haaland er tatt med etter å ha nådd 100 mål i Premier League raskere enn noen spiller før ham. Johannes Høsflot Klæbo har på sin side skrevet seg inn i rekordhistorien gjennom vinter-OL i Italia i 2026. Der tok langrennsstjernen seks gull på seks øvelser og økte beholdningen til elleve olympiske gullmedaljer.
Dermed ble han tidenes mestvinnende vinterolympier målt i antall gull.
Slike prestasjoner er nærmest skreddersydd for Guinness-formatet: et klart mål, et tall og et spørsmål om hvor langt et menneske faktisk kan flytte grensene.
Men de norske bidragene stopper ikke ved idrettsarenaen.
I Bergen finner vi en rekordholder av et ganske annet slag. Tom Engelbrecht har 43 tatoveringer knyttet til Metallica og har ifølge rekordboken verdensrekorden for flest tatoveringer av det samme bandet.
På IKEA Furuset ble det satt en langt mer spiselig rekord. Der ble verdens største pepperkakemann laget. Den veide 651 kilo – omtrent det samme som en isbjørn.
Årets utgave beveger seg også flere tusen år tilbake i tid. I Schøyen-samlingen i Oslo finnes rundt 5120 år gamle leirtavler knyttet til Kushim, et navn som regnes blant de eldste kjente personnavnene i skriftlige kilder.
Dermed rommer rekordbegrepet mer enn å løpe raskest, hoppe lengst eller score flest mål. Guinness-formatet gjør også historie, naturvitenskap, populærkultur og kuriositeter til konkurrerende størrelser: Hva er størst, eldst, raskest, lengst eller mest?
For unge som heller velger skjerm enn papir, kommer «Guinness World Records 2027» også i en egen gamingutgave.
Her er norske Martin Foss Andersen, bedre kjent under spillnavnet MrSavage, eneste norske rekordholder i årets bok.
Rekordforsøket hans er av det mer spektakulære slaget. I Lofoten ble mus og tastatur plassert 1161,31 meter unna skjermen. Ved hjelp av et teleskop klarte MrSavage å gjennomføre en eliminering i «Fortnite» – og dermed sikre seg en verdensrekord.
Siden boken gikk i trykken har ytterligere en nordmann markert seg. Spilleren Skycrab satte i juli en ny «Minecraft»-rekord i speedrun-kategorien Any% Glitchless med tilfeldig generert verden. Tiden var 6 minutter og 39,813 sekunder.
Hvor lenge rekorden blir stående, er naturligvis et annet spørsmål. Det er også noe av mekanikken som har holdt Guinness-konseptet levende gjennom generasjoner: En verdensrekord er ikke nødvendigvis slutten på historien, men en invitasjon til noen andre om å forsøke å slå den.
Det mest interessante spørsmålet rundt årets utgivelse handler derfor kanskje ikke om hvem som løper raskest eller bygger størst.
Det handler om hva vi regner som lesing.
For barn som synes en roman på flere hundre sider virker uoverkommelig, kan veien inn i teksten gå gjennom noe helt annet: fotballstatistikk, dataspill, rare dyr, spektakulære byggverk eller mennesker som gjør ting som tilsynelatende burde være umulige.
Rekordboken krever heller ikke nødvendigvis at leseren begynner på første side og fortsetter til den siste. Den inviterer til å bla, stoppe, lese litt, sammenligne og lete videre.
Og kanskje er det nettopp der potensialet ligger. Leselyst behøver ikke alltid begynne med den boken voksne mener at barn burde lese. Noen ganger kan den begynne med Haalands 100 Premier League-mål, 43 Metallica-tatoveringer – eller en gigantisk pepperkakemann på 651 kilo.
«Guinness World Records 2027» og «Guinness World Records 2027: Gaming-utgave» er ute nå.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
