Norsk Klippfiskmuseum som er en del av Nordmørsmusea åpnet sommersesongen torsdag 25. juni med en helt ny basisutstilling som skal gjøre historien om klippfisken mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende. Den nye utstillingen, som er etablert i første etasje av den historiske Milnbrygga fra 1749, forteller historien om produktet som la grunnlaget for Kristiansunds vekst og internasjonale betydning.
.jpg)
Vi blir møtt av en splitter ny utstilling som vil fortelle oss en historie om klippfisken og Milnbrygga. Foto: Erik Aukan / Applasen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNorsk Klippfiskmuseum i Milnbrygga, som er en del av Nordmørsmusea, åpnet sommersesongen med en helt ny basisutstilling som skal gjøre historien om klippfisken mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende. Den nye utstillingen, som er etablert i første etasje av den historiske Milnbrygga, forteller historien om produktet som la grunnlaget for Kristiansunds vekst og internasjonale betydning.
Under åpningen understreket Virginia Bertani at målet har vært å skape en utstilling som gir alle en enkel innføring i klippfiskens historie. Derfor er første etasje gratis og åpen for alle besøkende. Her presenteres historien både på norsk og engelsk, mens de som ønsker en dypere opplevelse kan løse billett til resten av museet, delta på omvisninger og smake tradisjonell bacalao.



Museet holder til i den fredede Milnbrygga på Gomalandet. Brygga er en autentisk klippfiskbrygge fra 1749, oppført av den skotske handelsmannen William Gordon, en av pionerene innen klippfiskhandelen i Norge. Senere fikk bygningen navn etter Walter Miln, som overtok brygga på 1700-tallet.
Selve bygningen er en viktig del av museumsopplevelsen. I flere etasjer kan besøkende oppleve de originale lagerrommene, svalganger og arbeidsområdene der klippfisk ble behandlet. Utenfor ligger Milnbergan, de store svabergene hvor fisken ble tørket i sommersesongen. Selv om det meste av klippfiskbergene er blitt overtatt av nye bygninger, gress og trær, gir miljøet fremdeles en liten følelse av hvordan det var.
Om man ønsker å besøke andre klippfiskberg har Remlan på Nordlandet en bevart område med svaberg og en original betongvei for transport av klippfisk, med informasjonstavler og rester etter pakkhus ute på området.

Klippfiskfirmaet Rolfsen & Lossius avsluttet virksomheten i Milnbrygga i 1989. Deretter startet arbeidet med å gjøre den rundt 250 år gamle brygga om til museum. Arbeidet tok flere år, og målet var å bevare bygningen mest mulig autentisk. Derfor ble det gjort få inngrep, slik at brygga fortsatt skulle framstå slik den gjorde da klippfiskproduksjonen var i full drift.
Det som skiller den nye utstillingen fra den tidligere, er at museet nå presenterer en sammenhengende fortelling om klippfiskindustrien.
Tidligere var museet kjent for kunnskapsrike guider, fotografier og gjenstander, men besøkende som gikk rundt i brygga og kikket på egen hånd fikk i liten grad en skriftlig forklaring på historien. Nå er dette endret. Narrativet om den grunnleggende klippfiskhistorien fortelles igjennom korte tekster, fotografier og en bevisst utforming av utstillingen. Her får publikum nå en bedre forståelse av hvilken avgjørende betydning klippfisken har hatt for Nordmøre og Kristiansund. Tekstene er også oversatt til engelsk for utenlandske besøkende.


Nordmørsmusea er samtidig opptatt av at selve Milnbrygga skal være hovedattraksjonen. Nye elementer er utformet slik at de tydelig skiller seg fra den historiske bygningen. Materialvalg og former er inspirert av brygga, samtidig som det er lett å se hva som er gammelt og hva som er nytt.
Under åpningen ble det også opplyst fra Nordmørsmusea at dette bare er første trinn i et større utviklingsprosjekt. Planen er å videreutvikle hele brygga og gjøre den enda mer tilgjengelig for publikum i årene som kommer.

Klippfiskhistorien er uløselig knyttet til Kristiansund. Fra den spede begynnelsen i 1690- årene av pioneren Jappe Ippes, til at det allerede på 1700-tallet skjedde at byen ble et sentrum for produksjon og eksport av klippfisk. Fisken ble saltet, vasket og tørket på bergene over store deler av Kristiansund og omegn før den ble eksportert til blant annet Portugal, Spania og Brasil.
Kristiansund ble altså tidlig en del av en verdensvid handel, med en bred kontakt med omverdenen som formet en kystkultur som ble preget av inntrykk fra den internasjonale kontakten med utlandet. Dette resulterte i nye matretter, hvilke typer mat man spiste. Stilarter og mote fikk raskere innflytelse. I spansk ballastjord ble Kristiansundere gravlagt på Gomalandet gravsted kom det også flere typer spanske plantearter. Sjøfarten brakte kulturelle impulser som satte sitt preg på byen, og skapte en særegen kystkultur som skilte seg fra kulturen lengre inn i landet.
Næringen skapte arbeidsplasser for hundrevis av mennesker, både i bryggene og ute på klippfiskbergene, der kvinner og barn utførte mye av tørkearbeidet. Klippfiskeksporten gjorde Kristiansund til en av landets viktigste handelsbyer og ga byen tilnavnet «klippfiskhovedstaden».

Den største endringen er nødvendigvis ikke det visuelle, men det er måten man har tenkt på hvor det nå er blitt en utstilling med et narrativ som forteller en besøkende om Kristiansund sin klippfiskhistorie. Det er blitt en tydelig tråd i informasjonen. Informasjonen er presentert i passende mengder.
Entusiaster og historieinteresserte kunne nok kanskje ønske seg mer informasjon med flere detaljer, men det vil igjen fort føre til at plakatene tar mer plass og dominerer mer av svalgangene, noe som ville fått selve brygga til å komme mer i skyggen. Her er inntrykket at det er en god balanse mellom informasjon og mengde tekst. Det er skrevet flere bøker om emnet og det vil også være kunnskapsrike guider tilgjengelige til å fortelle mer detaljert.
Plakatene er fordelt ut over svalgangen i passende avstand og med et design som markerer et tydelig skille mellom den historiske brygga og museumsutstillingen. Formålet med utstillingen var blant annet å skille plakatene som forteller en historie fra den historiske brygga uten å dominere formye. Det vil vi si at Nordmørsmusea har lyktes i. Man merker den historiske brygga best, mens plakatene fører oss igjennom et narrativ om klippfiskens historie.

Norsk Klippfiskmuseum holder sommeråpent fra 20. juni til 31. august, tirsdag til søndag klokken 11.00–16.00. Resten av året kan museet besøkes etter avtale med Nordmørsmusea.
Norsk Klippfiskmuseum i Milnbrygga, som er en del av Nordmørsmusea, åpnet sommersesongen med en helt ny basisutstilling som skal gjøre historien om klippfisken mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende. Den nye utstillingen, som er etablert i første etasje av den historiske Milnbrygga, forteller historien om produktet som la grunnlaget for Kristiansunds vekst og internasjonale betydning.
Under åpningen understreket Virginia Bertani at målet har vært å skape en utstilling som gir alle en enkel innføring i klippfiskens historie. Derfor er første etasje gratis og åpen for alle besøkende. Her presenteres historien både på norsk og engelsk, mens de som ønsker en dypere opplevelse kan løse billett til resten av museet, delta på omvisninger og smake tradisjonell bacalao.



Museet holder til i den fredede Milnbrygga på Gomalandet. Brygga er en autentisk klippfiskbrygge fra 1749, oppført av den skotske handelsmannen William Gordon, en av pionerene innen klippfiskhandelen i Norge. Senere fikk bygningen navn etter Walter Miln, som overtok brygga på 1700-tallet.
Selve bygningen er en viktig del av museumsopplevelsen. I flere etasjer kan besøkende oppleve de originale lagerrommene, svalganger og arbeidsområdene der klippfisk ble behandlet. Utenfor ligger Milnbergan, de store svabergene hvor fisken ble tørket i sommersesongen. Selv om det meste av klippfiskbergene er blitt overtatt av nye bygninger, gress og trær, gir miljøet fremdeles en liten følelse av hvordan det var.
Om man ønsker å besøke andre klippfiskberg har Remlan på Nordlandet en bevart område med svaberg og en original betongvei for transport av klippfisk, med informasjonstavler og rester etter pakkhus ute på området.

Klippfiskfirmaet Rolfsen & Lossius avsluttet virksomheten i Milnbrygga i 1989. Deretter startet arbeidet med å gjøre den rundt 250 år gamle brygga om til museum. Arbeidet tok flere år, og målet var å bevare bygningen mest mulig autentisk. Derfor ble det gjort få inngrep, slik at brygga fortsatt skulle framstå slik den gjorde da klippfiskproduksjonen var i full drift.
Det som skiller den nye utstillingen fra den tidligere, er at museet nå presenterer en sammenhengende fortelling om klippfiskindustrien.
Tidligere var museet kjent for kunnskapsrike guider, fotografier og gjenstander, men besøkende som gikk rundt i brygga og kikket på egen hånd fikk i liten grad en skriftlig forklaring på historien. Nå er dette endret. Narrativet om den grunnleggende klippfiskhistorien fortelles igjennom korte tekster, fotografier og en bevisst utforming av utstillingen. Her får publikum nå en bedre forståelse av hvilken avgjørende betydning klippfisken har hatt for Nordmøre og Kristiansund. Tekstene er også oversatt til engelsk for utenlandske besøkende.


Nordmørsmusea er samtidig opptatt av at selve Milnbrygga skal være hovedattraksjonen. Nye elementer er utformet slik at de tydelig skiller seg fra den historiske bygningen. Materialvalg og former er inspirert av brygga, samtidig som det er lett å se hva som er gammelt og hva som er nytt.
Under åpningen ble det også opplyst fra Nordmørsmusea at dette bare er første trinn i et større utviklingsprosjekt. Planen er å videreutvikle hele brygga og gjøre den enda mer tilgjengelig for publikum i årene som kommer.

Klippfiskhistorien er uløselig knyttet til Kristiansund. Fra den spede begynnelsen i 1690- årene av pioneren Jappe Ippes, til at det allerede på 1700-tallet skjedde at byen ble et sentrum for produksjon og eksport av klippfisk. Fisken ble saltet, vasket og tørket på bergene over store deler av Kristiansund og omegn før den ble eksportert til blant annet Portugal, Spania og Brasil.
Kristiansund ble altså tidlig en del av en verdensvid handel, med en bred kontakt med omverdenen som formet en kystkultur som ble preget av inntrykk fra den internasjonale kontakten med utlandet. Dette resulterte i nye matretter, hvilke typer mat man spiste. Stilarter og mote fikk raskere innflytelse. I spansk ballastjord ble Kristiansundere gravlagt på Gomalandet gravsted kom det også flere typer spanske plantearter. Sjøfarten brakte kulturelle impulser som satte sitt preg på byen, og skapte en særegen kystkultur som skilte seg fra kulturen lengre inn i landet.
Næringen skapte arbeidsplasser for hundrevis av mennesker, både i bryggene og ute på klippfiskbergene, der kvinner og barn utførte mye av tørkearbeidet. Klippfiskeksporten gjorde Kristiansund til en av landets viktigste handelsbyer og ga byen tilnavnet «klippfiskhovedstaden».

Den største endringen er nødvendigvis ikke det visuelle, men det er måten man har tenkt på hvor det nå er blitt en utstilling med et narrativ som forteller en besøkende om Kristiansund sin klippfiskhistorie. Det er blitt en tydelig tråd i informasjonen. Informasjonen er presentert i passende mengder.
Entusiaster og historieinteresserte kunne nok kanskje ønske seg mer informasjon med flere detaljer, men det vil igjen fort føre til at plakatene tar mer plass og dominerer mer av svalgangene, noe som ville fått selve brygga til å komme mer i skyggen. Her er inntrykket at det er en god balanse mellom informasjon og mengde tekst. Det er skrevet flere bøker om emnet og det vil også være kunnskapsrike guider tilgjengelige til å fortelle mer detaljert.
Plakatene er fordelt ut over svalgangen i passende avstand og med et design som markerer et tydelig skille mellom den historiske brygga og museumsutstillingen. Formålet med utstillingen var blant annet å skille plakatene som forteller en historie fra den historiske brygga uten å dominere formye. Det vil vi si at Nordmørsmusea har lyktes i. Man merker den historiske brygga best, mens plakatene fører oss igjennom et narrativ om klippfiskens historie.

Norsk Klippfiskmuseum holder sommeråpent fra 20. juni til 31. august, tirsdag til søndag klokken 11.00–16.00. Resten av året kan museet besøkes etter avtale med Nordmørsmusea.

Hva skjer om man sender noen som ikke er interessert i fotball på en kamp? Vil man da få en helt annen beskrivelse av kampen? Jeg vet ikke, men jeg skal her dele min erfaring.