Et av Norges mest erfarne forlagsnavn går fra å vurdere andres manus til selv å bli vurdert. Med romanen Gyldenløves arv tar Knut Gørvell leseren inn i en forlagsverden preget av maktkamp, generasjonsskifter og lojalitetskonflikter. Historien utspiller seg i kulissene av et av landets eldste forlagshus, der kampen om kontrollen blir uløselig knyttet til familie, identitet og kulturarv.
GYLDENLØVES ARV – roman av Knut Gørvell. Foto: Bonnier Norsk Forlag
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEtt forlag
To kvinner
En familiearv ingen vil gi fra seg
I Gyldenløves arv står Caroline Gyldenløve i sentrum. Hun er viseadministrerende direktør i Gyldenløve forlag og datter av en av landets mektigste forleggere. Etter nærmere tre tiår i forlaget er hun overbevist om at hun en dag skal overta ledelsen.
Slik går det ikke.
Moren velger i stedet å ansette Thomas Falk, en kjent medieprofil fra TV 2 uten erfaring fra forlagsbransjen. Samtidig er en budrunde om det 150 år gamle forlaget allerede i gang.
Romanen følger Caroline gjennom tre parallelle konflikter: kampen om et forlag med lange tradisjoner, arveoppgjøret med en mor som nekter å gi slipp på kontrollen, og oppløsningen av et ekteskap der tilliten har vært svekket gjennom mange år.
Selv om Knut Gørvell debuterer som romanforfatter, er han langt fra et ubeskrevet blad i norsk bokbransje. Morgenbladet har omtalt ham som «en av Norges fremste bokpushere».
Han var direktør i Bokklubbene gjennom selskapets gullalder, har de siste ti årene vært salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm, og driver i dag Bokpodd1.
Romanen er skrevet fra et miljø forfatteren kjenner fra innsiden.
Etter mange år med ansvar for å vurdere andres bøker er rollene nå byttet om. Gørvell legger ikke skjul på at det oppleves uvant.
– Absolutt, og jeg kjenner mange som vil fryde seg hvis jeg får slakt. Jeg har i mange år vært den som velger, som vurderer, som til slutt sier ja eller nei. Nå er det noen andre som gjør det med meg. Og jeg er godt kjent med hva slags kommentarer som kan komme – jeg har selv delt ut noen av dem. Jeg har til og med latt en anmelder i romanen komme med et slaktesitat som noen kanskje vil bli fristet til å bruke om Gyldenløves arv: «Originaliteten er ubestridelig – ingen har skrevet noe slikt før, og man forstår godt hvorfor.», sier Knut Gørvell.
Romanen kan leses som en nøkkelroman, men Gørvell understreker at den også har en alvorlig dimensjon.
– Dette er først og fremst et forsøk på en skarp og underholdende roman som selvsagt kan leses som en nøkkelroman, men det er også en alvorlig undertone. Forlagene og kulturinstitusjonene står overfor store utfordringer, og må forandre seg og samtidig må de ikke glemme sjelen sin. En leder må forstå sin virksomhet, avdelingens rolle i virksomheten og bransjen den er i. I bokbransjen er det nødvendig med kunnskap om og kjærlighet for bøker. Jeg tenker at epigrafen, et sitat fra Carl Petter Fröhling, oppsummerer romanens moral: Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred., sier Knut Gørvell.
Med Gyldenløves arv beveger Knut Gørvell seg fra rollen som forlagsleder til skjønnlitterær forfatter. Romanen tar utgangspunkt i en bransje han har tilbrakt store deler av sitt yrkesliv i, og lar spørsmål om lederskap, eierskap, tradisjon og fornyelse danne rammen for fortellingen om et forlag der både familiearv og institusjonens framtid står på spill.
Ett forlag
To kvinner
En familiearv ingen vil gi fra seg
I Gyldenløves arv står Caroline Gyldenløve i sentrum. Hun er viseadministrerende direktør i Gyldenløve forlag og datter av en av landets mektigste forleggere. Etter nærmere tre tiår i forlaget er hun overbevist om at hun en dag skal overta ledelsen.
Slik går det ikke.
Moren velger i stedet å ansette Thomas Falk, en kjent medieprofil fra TV 2 uten erfaring fra forlagsbransjen. Samtidig er en budrunde om det 150 år gamle forlaget allerede i gang.
Romanen følger Caroline gjennom tre parallelle konflikter: kampen om et forlag med lange tradisjoner, arveoppgjøret med en mor som nekter å gi slipp på kontrollen, og oppløsningen av et ekteskap der tilliten har vært svekket gjennom mange år.
Selv om Knut Gørvell debuterer som romanforfatter, er han langt fra et ubeskrevet blad i norsk bokbransje. Morgenbladet har omtalt ham som «en av Norges fremste bokpushere».
Han var direktør i Bokklubbene gjennom selskapets gullalder, har de siste ti årene vært salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm, og driver i dag Bokpodd1.
Romanen er skrevet fra et miljø forfatteren kjenner fra innsiden.
Etter mange år med ansvar for å vurdere andres bøker er rollene nå byttet om. Gørvell legger ikke skjul på at det oppleves uvant.
– Absolutt, og jeg kjenner mange som vil fryde seg hvis jeg får slakt. Jeg har i mange år vært den som velger, som vurderer, som til slutt sier ja eller nei. Nå er det noen andre som gjør det med meg. Og jeg er godt kjent med hva slags kommentarer som kan komme – jeg har selv delt ut noen av dem. Jeg har til og med latt en anmelder i romanen komme med et slaktesitat som noen kanskje vil bli fristet til å bruke om Gyldenløves arv: «Originaliteten er ubestridelig – ingen har skrevet noe slikt før, og man forstår godt hvorfor.», sier Knut Gørvell.
Romanen kan leses som en nøkkelroman, men Gørvell understreker at den også har en alvorlig dimensjon.
– Dette er først og fremst et forsøk på en skarp og underholdende roman som selvsagt kan leses som en nøkkelroman, men det er også en alvorlig undertone. Forlagene og kulturinstitusjonene står overfor store utfordringer, og må forandre seg og samtidig må de ikke glemme sjelen sin. En leder må forstå sin virksomhet, avdelingens rolle i virksomheten og bransjen den er i. I bokbransjen er det nødvendig med kunnskap om og kjærlighet for bøker. Jeg tenker at epigrafen, et sitat fra Carl Petter Fröhling, oppsummerer romanens moral: Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred., sier Knut Gørvell.
Med Gyldenløves arv beveger Knut Gørvell seg fra rollen som forlagsleder til skjønnlitterær forfatter. Romanen tar utgangspunkt i en bransje han har tilbrakt store deler av sitt yrkesliv i, og lar spørsmål om lederskap, eierskap, tradisjon og fornyelse danne rammen for fortellingen om et forlag der både familiearv og institusjonens framtid står på spill.
Det 10. eKulturseminaret ble tirsdag 8. september, åpnet i Normoria i Kristiansund. Seminaret samlet over 100 deltakere fra museumsfellesskapet for å diskutere samlingsforvaltning, digital formidling, IT-drift og IT-sikkerheten
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
