Norge og de øvrige nordiske landene bygger opp evnen til å ramme mål langt inne på en motstanders territorium. I en ny doktoravhandling undersøker Fabian Hoffmann hvordan slike våpen kan påvirke den strategiske stabiliteten – også i forholdet mellom konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Fabian Hoffman, UiO
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementLangtrekkende presisjonsvåpen har fått en stadig viktigere rolle i moderne krigføring. Krigen i Ukraina har demonstrert hvordan missiler og andre langtrekkende våpen kan brukes til langt mer enn å ramme styrker ved fronten. De kan slå mot militær infrastruktur, ledelse og andre viktige mål langt inne på motstanderens territorium.
Fabian Hoffmann, stipendiat ved Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo, har undersøkt konsekvensene av denne utviklingen i sin doktoravhandling om de strategiske effektene av konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen.
Et sentralt spørsmål er hva som skjer når konvensjonelle våpen blir i stand til å utføre oppgaver som tidligere i større grad var forbundet med atomvåpen.
Hoffmann undersøker blant annet i hvilken grad langtrekkende konvensjonelle våpen kan erstatte atomvåpen i angrep mot en motstanders militære styrker og våpensystemer.
Avhandlingen peker på at det ikke bare er våpnenes faktiske rekkevidde, presisjon og ødeleggelseskraft som avgjør hvordan de påvirker sikkerheten mellom stater.
Minst like viktig kan det være hva motstanderen tror at våpnene skal brukes til.
Et langtrekkende konvensjonelt våpen som i utgangspunktet er anskaffet for å styrke et lands forsvar, kan av motparten oppfattes som en kapasitet til å gjennomføre et overraskelsesangrep mot strategisk viktige mål.
Dermed kan våpen som skal øke avskrekkingen samtidig skape større usikkerhet og bidra til nye rustningskappløp.
Hoffmann beskriver dette som både en materiell og en kognitiv utfordring for den strategiske stabiliteten: Det handler både om hva våpnene faktisk kan gjøre, og hvordan motstanderne tolker hverandres hensikter.
Problemstillingen har fått økende aktualitet også i Norden. Hoffmann har i forbindelse med forskningen arbeidet med hvordan langtrekkende våpen hos mindre stater kan påvirke avskrekking og strategisk stabilitet, og han har presentert en nordisk anvendelse av arbeidet under tittelen Targeting Russia – Nordic Long-Range Strike and the Future of Regional Deterrence.
Det gjør forskningen særlig interessant i en region hvor Norge, Sverige og Finland befinner seg nær viktige russiske militære områder.
Det er likevel viktig å skille mellom selve doktoravhandlingens sammendrag og denne nordiske anvendelsen av forskningen. I sammendraget nevnes verken Norge eller Norden konkret. Der fremgår det imidlertid at en av avhandlingens tre studier nettopp utvider analysen fra stormaktene til mindre staters langtrekkende våpenarsenaler.
Det kanskje mest alvorlige spørsmålet Hoffmann reiser, er hvordan konvensjonelle og kjernefysiske våpen i økende grad kan gripe inn i hverandres strategiske roller.
Dersom konvensjonelle presisjonsvåpen kan true mål som inngår i en atommakts kjernefysiske kapasitet, kan skillet mellom konvensjonell og kjernefysisk avskrekking bli mindre tydelig.
Det betyr ikke nødvendigvis at langtrekkende presisjonsvåpen gjør krig mer sannsynlig. Hoffmanns forskning viser snarere hvorfor konsekvensene må vurderes ut fra både militær kapasitet og hvordan denne kapasiteten blir oppfattet av en mulig motstander.
I en tid hvor europeiske land investerer tungt i nye militære kapasiteter, blir dermed spørsmålet ikke bare hvor langt et våpen kan nå.
Det handler også om hva som skjer når motstanderen begynner å frykte hva det kan bli brukt til.
Kilder: Fabian Hoffmanns doktoravhandling, Universitetet i Oslo/Oslo Nuclear Project, og Hoffmanns forskning og presentasjoner om langtrekkende presisjonsvåpen og nordisk avskrekking.
Langtrekkende presisjonsvåpen har fått en stadig viktigere rolle i moderne krigføring. Krigen i Ukraina har demonstrert hvordan missiler og andre langtrekkende våpen kan brukes til langt mer enn å ramme styrker ved fronten. De kan slå mot militær infrastruktur, ledelse og andre viktige mål langt inne på motstanderens territorium.
Fabian Hoffmann, stipendiat ved Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo, har undersøkt konsekvensene av denne utviklingen i sin doktoravhandling om de strategiske effektene av konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen.
Et sentralt spørsmål er hva som skjer når konvensjonelle våpen blir i stand til å utføre oppgaver som tidligere i større grad var forbundet med atomvåpen.
Hoffmann undersøker blant annet i hvilken grad langtrekkende konvensjonelle våpen kan erstatte atomvåpen i angrep mot en motstanders militære styrker og våpensystemer.
Avhandlingen peker på at det ikke bare er våpnenes faktiske rekkevidde, presisjon og ødeleggelseskraft som avgjør hvordan de påvirker sikkerheten mellom stater.
Minst like viktig kan det være hva motstanderen tror at våpnene skal brukes til.
Et langtrekkende konvensjonelt våpen som i utgangspunktet er anskaffet for å styrke et lands forsvar, kan av motparten oppfattes som en kapasitet til å gjennomføre et overraskelsesangrep mot strategisk viktige mål.
Dermed kan våpen som skal øke avskrekkingen samtidig skape større usikkerhet og bidra til nye rustningskappløp.
Hoffmann beskriver dette som både en materiell og en kognitiv utfordring for den strategiske stabiliteten: Det handler både om hva våpnene faktisk kan gjøre, og hvordan motstanderne tolker hverandres hensikter.
Problemstillingen har fått økende aktualitet også i Norden. Hoffmann har i forbindelse med forskningen arbeidet med hvordan langtrekkende våpen hos mindre stater kan påvirke avskrekking og strategisk stabilitet, og han har presentert en nordisk anvendelse av arbeidet under tittelen Targeting Russia – Nordic Long-Range Strike and the Future of Regional Deterrence.
Det gjør forskningen særlig interessant i en region hvor Norge, Sverige og Finland befinner seg nær viktige russiske militære områder.
Det er likevel viktig å skille mellom selve doktoravhandlingens sammendrag og denne nordiske anvendelsen av forskningen. I sammendraget nevnes verken Norge eller Norden konkret. Der fremgår det imidlertid at en av avhandlingens tre studier nettopp utvider analysen fra stormaktene til mindre staters langtrekkende våpenarsenaler.
Det kanskje mest alvorlige spørsmålet Hoffmann reiser, er hvordan konvensjonelle og kjernefysiske våpen i økende grad kan gripe inn i hverandres strategiske roller.
Dersom konvensjonelle presisjonsvåpen kan true mål som inngår i en atommakts kjernefysiske kapasitet, kan skillet mellom konvensjonell og kjernefysisk avskrekking bli mindre tydelig.
Det betyr ikke nødvendigvis at langtrekkende presisjonsvåpen gjør krig mer sannsynlig. Hoffmanns forskning viser snarere hvorfor konsekvensene må vurderes ut fra både militær kapasitet og hvordan denne kapasiteten blir oppfattet av en mulig motstander.
I en tid hvor europeiske land investerer tungt i nye militære kapasiteter, blir dermed spørsmålet ikke bare hvor langt et våpen kan nå.
Det handler også om hva som skjer når motstanderen begynner å frykte hva det kan bli brukt til.
Kilder: Fabian Hoffmanns doktoravhandling, Universitetet i Oslo/Oslo Nuclear Project, og Hoffmanns forskning og presentasjoner om langtrekkende presisjonsvåpen og nordisk avskrekking.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
