STIKLESTAD: Nasjonaljubileet i 2030 er ikke lenger et framtidsprosjekt. Med Olavsflammen på vandring gjennom landet, årlige pilegrimsvandringer til Nidarosdomen og nye kunstneriske grep i Spelet om Heilag Olav, er oppbyggingen til markeringen av tusen år siden Olav Haraldsson ble helgenkåret allerede godt i gang. Årets oppsetning løfter samtidig fram Gudrun som forestillingens sentrale skikkelse – et grep som peker fram mot jubileumsåret.
Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSTIKLESTAD: Nasjonaljubileet i 2030 er ikke lenger et framtidsprosjekt. Med Olavsflammen på vandring gjennom landet, årlige pilegrimsvandringer til Nidarosdomen og nye kunstneriske grep i Spelet om Heilag Olav, er oppbyggingen til markeringen av tusen år siden Olav Haraldsson ble helgenkåret allerede godt i gang. Årets oppsetning løfter samtidig fram Gudrun som forestillingens sentrale skikkelse – et grep som peker fram mot jubileumsåret.
Arbeidet fram mot nasjonaljubileet har pågått i flere år, og Olavsflammen har blitt et av de mest synlige symbolene på markeringen. Flammen reiser fra sted til sted og skal knytte lokalsamfunn over hele landet til jubileet i 2030.
En av formidlerne forteller at alle som ønsker å være en del av jubileet, kan ta del i markeringen.
– Alle som vil være en del av nasjonaljubileet, kan hente seg en avlegger av denne flammen.
Hun forteller at flammen allerede har besøkt mer enn 50 steder.
– Så langt har den flammen vært over 50 steder rundt i Norge. I år er den i Gjesvær i Nordkapp, og den er i Sarpsborg.
Siden 2020 har pilegrimer hvert år fraktet flammen fra Stiklestad til Nidarosdomen, hvor den brukes til å tenne lys på høyalteret 3. august – datoen da Olav Haraldsson ble helgenkåret i 1031.
– Hvert eneste år siden 2020 har pilegrimer vandret denne flammen fra Stiklestad til Nidarosdomen for å tenne lysene på høyalteret. Dette gjør de 3. august, datoen da Olav ble helgenkåret i 1031.
Hun peker på hvilken betydning helgenkåringen fikk for norsk historie.
– På den måten ble vikingkongen Olav til vår nasjonalhelgen og fikk status som Norges evige konge.
Hun viser også til at historien fortsatt lever videre gjennom riksvåpenet.
– Det er grunnen til at løven i det norske riksvåpenet holder Olavs martyrøks. Øksa som Olav ble drept med på Stiklestad.
Ansvaret for å bringe flammen fram mot 2030 ligger hos Pilegrimsforbundet i Norge. I år er det et bildelingsfellesskap fra Sandefjord som har fått oppgaven med å bære flammen til Nidarosdomen.
Den tidligere produksjonslederen Mette Hildur Norum, som i dag arbeider med nasjonaljubileet, beskriver Spelet om Heilag Olav som en sentral del av jubileumsarbeidet.
Hun minner om at forestillingen har vært en del av Stiklestad i 72 år.
– Spelet om Heilag Olav har i 72 år begeistret og beveget publikum.
Samtidig understreker hun at spelet bygger på et bredt samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, og at forestillingen gjennom flere tiår har vært en viktig formidler av historien om Olav Haraldsson.
For Maren Bjørseth, som har regi på årets oppsetning, har ett kunstnerisk valg vært viktigere enn de andre: Gudrun er for første gang løftet fram på plakaten.
Regissøren forteller at hun tidlig ønsket å gi karakteren en mer framtredende plass.
– Egentlig er det sjokkerende for meg hvorfor hun ikke har vært det før.
Hun mener begrunnelsen ligger i stykkets egen dramatikk.
– Hun er den personen som er med oss helt fra start til slutt og som gjennomgår den største endringen. Samtidig er jo kongen også selvfølgelig veldig viktig, så nå er de der begge to.
For Bjørseth representerer dette en naturlig lesning av stykket.
– For denne versjonen tror jeg det blir veldig riktig.
Dramaturg Magnus Myhren forteller at arbeidet med årets manus har tatt utgangspunkt både i originalmanuset fra 1954 og den reviderte utgaven som forfatter Olav Gullvåg selv utarbeidet i 1960. Deretter har arbeidsgruppen gått gjennom en lang rekke tidligere oppsetninger.
– Vi gikk veldig grundig til verks på selve originalmanuset. Etter å ha dvelt ved den lenge fortsatte vi å lese utallige andre versjoner.
Han beskriver oppgaven som annerledes enn annet dramaturgisk arbeid fordi forestillingen har levd videre gjennom mer enn syv tiår. Underveis oppdaget han også det han omtaler som spelets «legendariske replikkar».
– Mange har et sterkt forhold til dem. Jeg har vært hjemme hos prester der de har dem brodert på veggen.
Flere av replikkene viste seg allerede å være en del av manusutkastet.
– Det er selvfølgelig ikke vilkårlig at de har blitt legendariske. Det er gode replikker, og de er avgjørende i handlingen.
Dette er noen av de kjente tekstlinjene fra Olavsspelet som trekkes frem:
– «Vargen yler over dæld og dikje. Han vil ha meg, men han får meg ikkje.»
– «Den siste gletten av det siste glad byd kveld og kvile for dei stev og kvad.»
Musikalsk leder Torodd Wigum forteller at årets oppsetning i stor grad holder fast ved Paul Okkenhaugs originale komposisjoner.
– Årets versjon er veldig tro mot Okkenhaugs partitur og hele fasongen. Musikken er veldig gjenkjennbar.
Samtidig har det kunstneriske teamet valgt å tilføre et nytt element.
– Vi endte opp med å ha med noen kvinnestemmer som underbygger når det skjer vesentlige ting og endringer med Gudrun.
Han understreker at dette ikke er et tradisjonelt damekor, men stemmer som følger hovedpersonens utvikling gjennom forestillingen.
– De har fått egne roller som det prosaiske navnet «syngende kvinner».
Selv om årets forestilling står på egne bein, var det tydelig under introduksjonen at blikket allerede er rettet mot 2030. Olavsflammen, pilegrimsvandringene og de kunstneriske valgene inngår i en større fortelling om hvordan Stiklestad ønsker å markere tusenårsjubileet for helgenkåringen av Olav Haraldsson.
Dermed blir årets oppsetning også et steg på veien mot den nasjonale markeringen som skal kulminere om fire år.
En annen nyhet i år er at de gamle trebenkene er byttet ut med nye klappseter for bedre komfort, noe som har vært etterlengtet.
STIKLESTAD: Nasjonaljubileet i 2030 er ikke lenger et framtidsprosjekt. Med Olavsflammen på vandring gjennom landet, årlige pilegrimsvandringer til Nidarosdomen og nye kunstneriske grep i Spelet om Heilag Olav, er oppbyggingen til markeringen av tusen år siden Olav Haraldsson ble helgenkåret allerede godt i gang. Årets oppsetning løfter samtidig fram Gudrun som forestillingens sentrale skikkelse – et grep som peker fram mot jubileumsåret.
Arbeidet fram mot nasjonaljubileet har pågått i flere år, og Olavsflammen har blitt et av de mest synlige symbolene på markeringen. Flammen reiser fra sted til sted og skal knytte lokalsamfunn over hele landet til jubileet i 2030.
En av formidlerne forteller at alle som ønsker å være en del av jubileet, kan ta del i markeringen.
– Alle som vil være en del av nasjonaljubileet, kan hente seg en avlegger av denne flammen.
Hun forteller at flammen allerede har besøkt mer enn 50 steder.
– Så langt har den flammen vært over 50 steder rundt i Norge. I år er den i Gjesvær i Nordkapp, og den er i Sarpsborg.
Siden 2020 har pilegrimer hvert år fraktet flammen fra Stiklestad til Nidarosdomen, hvor den brukes til å tenne lys på høyalteret 3. august – datoen da Olav Haraldsson ble helgenkåret i 1031.
– Hvert eneste år siden 2020 har pilegrimer vandret denne flammen fra Stiklestad til Nidarosdomen for å tenne lysene på høyalteret. Dette gjør de 3. august, datoen da Olav ble helgenkåret i 1031.
Hun peker på hvilken betydning helgenkåringen fikk for norsk historie.
– På den måten ble vikingkongen Olav til vår nasjonalhelgen og fikk status som Norges evige konge.
Hun viser også til at historien fortsatt lever videre gjennom riksvåpenet.
– Det er grunnen til at løven i det norske riksvåpenet holder Olavs martyrøks. Øksa som Olav ble drept med på Stiklestad.
Ansvaret for å bringe flammen fram mot 2030 ligger hos Pilegrimsforbundet i Norge. I år er det et bildelingsfellesskap fra Sandefjord som har fått oppgaven med å bære flammen til Nidarosdomen.
Den tidligere produksjonslederen Mette Hildur Norum, som i dag arbeider med nasjonaljubileet, beskriver Spelet om Heilag Olav som en sentral del av jubileumsarbeidet.
Hun minner om at forestillingen har vært en del av Stiklestad i 72 år.
– Spelet om Heilag Olav har i 72 år begeistret og beveget publikum.
Samtidig understreker hun at spelet bygger på et bredt samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, og at forestillingen gjennom flere tiår har vært en viktig formidler av historien om Olav Haraldsson.
For Maren Bjørseth, som har regi på årets oppsetning, har ett kunstnerisk valg vært viktigere enn de andre: Gudrun er for første gang løftet fram på plakaten.
Regissøren forteller at hun tidlig ønsket å gi karakteren en mer framtredende plass.
– Egentlig er det sjokkerende for meg hvorfor hun ikke har vært det før.
Hun mener begrunnelsen ligger i stykkets egen dramatikk.
– Hun er den personen som er med oss helt fra start til slutt og som gjennomgår den største endringen. Samtidig er jo kongen også selvfølgelig veldig viktig, så nå er de der begge to.
For Bjørseth representerer dette en naturlig lesning av stykket.
– For denne versjonen tror jeg det blir veldig riktig.
Dramaturg Magnus Myhren forteller at arbeidet med årets manus har tatt utgangspunkt både i originalmanuset fra 1954 og den reviderte utgaven som forfatter Olav Gullvåg selv utarbeidet i 1960. Deretter har arbeidsgruppen gått gjennom en lang rekke tidligere oppsetninger.
– Vi gikk veldig grundig til verks på selve originalmanuset. Etter å ha dvelt ved den lenge fortsatte vi å lese utallige andre versjoner.
Han beskriver oppgaven som annerledes enn annet dramaturgisk arbeid fordi forestillingen har levd videre gjennom mer enn syv tiår. Underveis oppdaget han også det han omtaler som spelets «legendariske replikkar».
– Mange har et sterkt forhold til dem. Jeg har vært hjemme hos prester der de har dem brodert på veggen.
Flere av replikkene viste seg allerede å være en del av manusutkastet.
– Det er selvfølgelig ikke vilkårlig at de har blitt legendariske. Det er gode replikker, og de er avgjørende i handlingen.
Dette er noen av de kjente tekstlinjene fra Olavsspelet som trekkes frem:
– «Vargen yler over dæld og dikje. Han vil ha meg, men han får meg ikkje.»
– «Den siste gletten av det siste glad byd kveld og kvile for dei stev og kvad.»
Musikalsk leder Torodd Wigum forteller at årets oppsetning i stor grad holder fast ved Paul Okkenhaugs originale komposisjoner.
– Årets versjon er veldig tro mot Okkenhaugs partitur og hele fasongen. Musikken er veldig gjenkjennbar.
Samtidig har det kunstneriske teamet valgt å tilføre et nytt element.
– Vi endte opp med å ha med noen kvinnestemmer som underbygger når det skjer vesentlige ting og endringer med Gudrun.
Han understreker at dette ikke er et tradisjonelt damekor, men stemmer som følger hovedpersonens utvikling gjennom forestillingen.
– De har fått egne roller som det prosaiske navnet «syngende kvinner».
Selv om årets forestilling står på egne bein, var det tydelig under introduksjonen at blikket allerede er rettet mot 2030. Olavsflammen, pilegrimsvandringene og de kunstneriske valgene inngår i en større fortelling om hvordan Stiklestad ønsker å markere tusenårsjubileet for helgenkåringen av Olav Haraldsson.
Dermed blir årets oppsetning også et steg på veien mot den nasjonale markeringen som skal kulminere om fire år.
En annen nyhet i år er at de gamle trebenkene er byttet ut med nye klappseter for bedre komfort, noe som har vært etterlengtet.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
