Hvordan kan arkitekturen lære av naturens egne systemer fremfor bare å hente inspirasjon fra naturens former? Det var utgangspunktet da POETIC inviterte til Creative Talk med Elham Nikeghbali, som nylig har blitt en del av studioet og skal lede utviklingen av selskapets satsing på bærekraft, energi, dagslys og biomimetisk arkitektur.
Creative Talk hos POETIC
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHvordan kan arkitekturen lære av naturens egne systemer fremfor bare å hente inspirasjon fra naturens former? Det var utgangspunktet da POETIC inviterte til Creative Talk med Elham Nikeghbali, som nylig har blitt en del av studioet og skal lede utviklingen av selskapets satsing på bærekraft, energi, dagslys og biomimetisk arkitektur.
Arrangementet markerte samtidig starten på en enda tydeligere bærekraftslinje hos arkitektkontoret, der ambisjonen er å utvikle prosjekter som ikke bare reduserer belastningen på miljøet, men som aktivt kan bidra positivt til miljøet i stedene de bygges på.
Innledningsvis ble det understreket at bærekraft i arkitekturen ikke først og fremst handler om teknologi, men om hvordan bygninger inngår i større sammenhenger. Elham Nikeghbali tok utgangspunkt i biomimetikk – læren om å hente prinsipper fra levende systemer.
– Bærekraft er ikke om vi kan stoppe å skade naturen, men om vi kan begynne å lære av den.
Hun pekte på at bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energibruk, samtidig som naturen har brukt 3,8 milliarder år på å utvikle effektive løsninger for energi, materialbruk og ressursutnyttelse.
– Naturen har allerede løst utfordringer knyttet til termoregulering, strukturell effektivitet, ressurssykluser og null avfall. Alt er åpent tilgjengelig.
Hun viste til biolog og forfatter Janine Benyus, som etablerte biomimetikk som fagfelt på 1990-tallet, og beskrev tre måter arkitekturen kan lære av naturen på: naturen som modell, naturen som målestokk og naturen som mentor. Nikeghbali understreket at biomimetikk ikke handler om å kopiere naturens uttrykk.
– Et bygg som ser ut som et tre er ikke biomimetikk. Et bygg som fungerer som et tre, er biomimetikk.
Den viktigste endringen ligger, ifølge henne, i hvordan arkitekter betrakter naturen.
– Som mentor endrer naturen vårt grunnleggende forhold til omgivelsene. Vi ser ikke lenger naturen som en ressurs vi skal hente fra, men som et system vi kan lære av.
Presentasjonen tok utgangspunkt i Nikeghbalis masterarbeid om biomimetiske prinsipper for klimatilpasning i kalde klima. Hun undersøkte flere biologisk inspirerte bygg fra ulike deler av verden og utviklet et eget analyseverktøy for å evaluere prosjektene etter biomimetiske kriterier.
Gjennom arbeidet oppdaget hun at mange prosjekter lykkes med å hente inspirasjon fra naturens former og konstruksjoner, men i mindre grad tar inn over seg naturens systemiske måte å fungere på.
– Jeg oppdaget at naturen som modell fungerer godt i mange prosjekter, men naturen som mentor er langt mindre utviklet.
Dette ble utgangspunktet for videre forskning.
Som case valgte Nikeghbali en tradisjonell norsk hytte. Målet var å undersøke hvordan biologiske prinsipper kunne redusere energibehovet i et kaldt klima.
Hun hentet inspirasjon fra isbjørnen.
– Isbjørnen er en dokumentert ekspert på å minimere varmetap gjennom både kroppsform og pelsstruktur.
Den avrundede kroppen reduserer overflatearealet, mens pelsen består av flere lag med ulike funksjoner. De samme prinsippene ble overført til arkitekturen. Gjennom parametrisk modellering utviklet hun en kuppelform som optimaliserte solinnstråling og samtidig reduserte varmetap.
Fasaden ble bygget opp av flere lag med ulik isolasjonstykkelse, avhengig av hvor mye sol de enkelte flatene mottok. Hun beskrev også hvordan geodesiske konstruksjoner og passive solsystemer kunne integreres i bygningen for å utnytte naturlig oppvarming.
Nikeghbali løftet deretter blikket fra enkeltbygninger til hele boligmiljøer. Inspirert av pingviners måte å overleve ekstreme temperaturer på utviklet hun en algoritme som optimaliserte plasseringen av flere bygninger.
– Pingviner overlever ikke bare på grunn av egen kropp. De overlever fordi de står tett sammen og deler varmen.
Ved hjelp av programmering testet hun ulike klyngeformer. Resultatene viste betydelig reduksjon i varmetap sammenlignet med tradisjonelle løsninger.
Et sentralt poeng gjennom foredraget var skillet mellom bærekraftig og regenerativ arkitektur.
Nikeghbali beskrev utviklingen som tre nivåer.
– Vanlig arkitektur forsøker å redusere skade. Bærekraftig arkitektur forsøker å ikke gjøre skade. Regenerativ arkitektur går videre og gir tilbake mer enn den tar.
Hun understreket at biomimetikk ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å komme dit.
– Biomimetikk er ikke bare en visjon. Det er en metode.
Før hovedforedraget presenterte POETIC et scenografiprosjekt fra Nord-Norge, utviklet for Sydsamisk Teater. Prosjektet tok utgangspunkt i fortellingen om en same som levde under en stein, og konflikten mellom samisk kultur og majoritetssamfunnet.
Scenografien ble bygget med et budsjett på rundt 100 000 kroner, der materialer som hesjer, stål og lokale ressurser ble hentet direkte fra landskapet. Prosjektet ble brukt som eksempel på hvordan midlertidig arkitektur kan bygges uten varige inngrep.
– Du finner ikke spor etter dette når forestillingen er ferdig. Alt blir en del av naturen igjen.
.jpg)
Den siste delen av arrangementet presenterte POETICs vinnerforslag for Omagata 110c på Vestbare i Kristiansund.
Prosjektet tar utgangspunkt i rehabilitering fremfor riving.
– Vi ønsker å beholde mest mulig av eksisterende konstruksjoner. Det er en stor belastning for miljøet å rive alt og begynne på nytt.
Bygget er utviklet med fokus på lavt CO₂-avtrykk, lokal energiproduksjon, solceller, fleksible planløsninger og materialer med dokumenterte miljøegenskaper. Ambisjonen er energiklasse A og miljøsertifisering. Arkitektene beskrev også hvordan dagslys, avrundede former og overganger mellom åpne og lukkede soner skal bidra til bedre arbeidsmiljø.
Interiørkonseptet er utviklet i samarbeid med eksterne rådgivere innen nevrovitenskap. Målet har vært å forstå hvordan mennesker opplever rom og hvilke kvaliteter som skaper trygghet og trivsel. Arkitektene fortalte at de avrundede hjørnene ikke bare er et estetisk valg.
– «Avrundede former oppleves ofte som tryggere enn skarpe 90-graders hjørner.»
Planløsningen kombinerer åpne arbeidsområder, lukkede kontorer, stillerom, møterom og fleksible soner som kan endres etter brukernes behov. Materialpaletten følger de samme prinsippene som resten av prosjektet, med vekt på robuste, lokale og sirkulære materialer som kan demonteres og gjenbrukes over tid.
Creative Talk markerte samtidig starten på en ny faglig retning for POETIC. Med Elham Nikeghbali som ansvarlig for bærekraft og regenerativ arkitektur ønsker kontoret å integrere energi, dagslys, biomimetikk og regenerativ tenkning som en naturlig del av den arkitektoniske prosessen.
Utgangspunktet er at arkitektur ikke kan betraktes isolert som byggverk, men som en del av større økologiske sammenhenger i nærmiljøet, der mennesker, materialer, klima, energi og natur inngår i samme system.
Hvordan kan arkitekturen lære av naturens egne systemer fremfor bare å hente inspirasjon fra naturens former? Det var utgangspunktet da POETIC inviterte til Creative Talk med Elham Nikeghbali, som nylig har blitt en del av studioet og skal lede utviklingen av selskapets satsing på bærekraft, energi, dagslys og biomimetisk arkitektur.
Arrangementet markerte samtidig starten på en enda tydeligere bærekraftslinje hos arkitektkontoret, der ambisjonen er å utvikle prosjekter som ikke bare reduserer belastningen på miljøet, men som aktivt kan bidra positivt til miljøet i stedene de bygges på.
Innledningsvis ble det understreket at bærekraft i arkitekturen ikke først og fremst handler om teknologi, men om hvordan bygninger inngår i større sammenhenger. Elham Nikeghbali tok utgangspunkt i biomimetikk – læren om å hente prinsipper fra levende systemer.
– Bærekraft er ikke om vi kan stoppe å skade naturen, men om vi kan begynne å lære av den.
Hun pekte på at bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energibruk, samtidig som naturen har brukt 3,8 milliarder år på å utvikle effektive løsninger for energi, materialbruk og ressursutnyttelse.
– Naturen har allerede løst utfordringer knyttet til termoregulering, strukturell effektivitet, ressurssykluser og null avfall. Alt er åpent tilgjengelig.
Hun viste til biolog og forfatter Janine Benyus, som etablerte biomimetikk som fagfelt på 1990-tallet, og beskrev tre måter arkitekturen kan lære av naturen på: naturen som modell, naturen som målestokk og naturen som mentor. Nikeghbali understreket at biomimetikk ikke handler om å kopiere naturens uttrykk.
– Et bygg som ser ut som et tre er ikke biomimetikk. Et bygg som fungerer som et tre, er biomimetikk.
Den viktigste endringen ligger, ifølge henne, i hvordan arkitekter betrakter naturen.
– Som mentor endrer naturen vårt grunnleggende forhold til omgivelsene. Vi ser ikke lenger naturen som en ressurs vi skal hente fra, men som et system vi kan lære av.
Presentasjonen tok utgangspunkt i Nikeghbalis masterarbeid om biomimetiske prinsipper for klimatilpasning i kalde klima. Hun undersøkte flere biologisk inspirerte bygg fra ulike deler av verden og utviklet et eget analyseverktøy for å evaluere prosjektene etter biomimetiske kriterier.
Gjennom arbeidet oppdaget hun at mange prosjekter lykkes med å hente inspirasjon fra naturens former og konstruksjoner, men i mindre grad tar inn over seg naturens systemiske måte å fungere på.
– Jeg oppdaget at naturen som modell fungerer godt i mange prosjekter, men naturen som mentor er langt mindre utviklet.
Dette ble utgangspunktet for videre forskning.
Som case valgte Nikeghbali en tradisjonell norsk hytte. Målet var å undersøke hvordan biologiske prinsipper kunne redusere energibehovet i et kaldt klima.
Hun hentet inspirasjon fra isbjørnen.
– Isbjørnen er en dokumentert ekspert på å minimere varmetap gjennom både kroppsform og pelsstruktur.
Den avrundede kroppen reduserer overflatearealet, mens pelsen består av flere lag med ulike funksjoner. De samme prinsippene ble overført til arkitekturen. Gjennom parametrisk modellering utviklet hun en kuppelform som optimaliserte solinnstråling og samtidig reduserte varmetap.
Fasaden ble bygget opp av flere lag med ulik isolasjonstykkelse, avhengig av hvor mye sol de enkelte flatene mottok. Hun beskrev også hvordan geodesiske konstruksjoner og passive solsystemer kunne integreres i bygningen for å utnytte naturlig oppvarming.
Nikeghbali løftet deretter blikket fra enkeltbygninger til hele boligmiljøer. Inspirert av pingviners måte å overleve ekstreme temperaturer på utviklet hun en algoritme som optimaliserte plasseringen av flere bygninger.
– Pingviner overlever ikke bare på grunn av egen kropp. De overlever fordi de står tett sammen og deler varmen.
Ved hjelp av programmering testet hun ulike klyngeformer. Resultatene viste betydelig reduksjon i varmetap sammenlignet med tradisjonelle løsninger.
Et sentralt poeng gjennom foredraget var skillet mellom bærekraftig og regenerativ arkitektur.
Nikeghbali beskrev utviklingen som tre nivåer.
– Vanlig arkitektur forsøker å redusere skade. Bærekraftig arkitektur forsøker å ikke gjøre skade. Regenerativ arkitektur går videre og gir tilbake mer enn den tar.
Hun understreket at biomimetikk ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å komme dit.
– Biomimetikk er ikke bare en visjon. Det er en metode.
Før hovedforedraget presenterte POETIC et scenografiprosjekt fra Nord-Norge, utviklet for Sydsamisk Teater. Prosjektet tok utgangspunkt i fortellingen om en same som levde under en stein, og konflikten mellom samisk kultur og majoritetssamfunnet.
Scenografien ble bygget med et budsjett på rundt 100 000 kroner, der materialer som hesjer, stål og lokale ressurser ble hentet direkte fra landskapet. Prosjektet ble brukt som eksempel på hvordan midlertidig arkitektur kan bygges uten varige inngrep.
– Du finner ikke spor etter dette når forestillingen er ferdig. Alt blir en del av naturen igjen.
Den siste delen av arrangementet presenterte POETICs vinnerforslag for Omagata 110c på Vestbare i Kristiansund.
Prosjektet tar utgangspunkt i rehabilitering fremfor riving.
– Vi ønsker å beholde mest mulig av eksisterende konstruksjoner. Det er en stor belastning for miljøet å rive alt og begynne på nytt.
Bygget er utviklet med fokus på lavt CO₂-avtrykk, lokal energiproduksjon, solceller, fleksible planløsninger og materialer med dokumenterte miljøegenskaper. Ambisjonen er energiklasse A og miljøsertifisering. Arkitektene beskrev også hvordan dagslys, avrundede former og overganger mellom åpne og lukkede soner skal bidra til bedre arbeidsmiljø.
Interiørkonseptet er utviklet i samarbeid med eksterne rådgivere innen nevrovitenskap. Målet har vært å forstå hvordan mennesker opplever rom og hvilke kvaliteter som skaper trygghet og trivsel. Arkitektene fortalte at de avrundede hjørnene ikke bare er et estetisk valg.
– «Avrundede former oppleves ofte som tryggere enn skarpe 90-graders hjørner.»
Planløsningen kombinerer åpne arbeidsområder, lukkede kontorer, stillerom, møterom og fleksible soner som kan endres etter brukernes behov. Materialpaletten følger de samme prinsippene som resten av prosjektet, med vekt på robuste, lokale og sirkulære materialer som kan demonteres og gjenbrukes over tid.
Creative Talk markerte samtidig starten på en ny faglig retning for POETIC. Med Elham Nikeghbali som ansvarlig for bærekraft og regenerativ arkitektur ønsker kontoret å integrere energi, dagslys, biomimetikk og regenerativ tenkning som en naturlig del av den arkitektoniske prosessen.
Utgangspunktet er at arkitektur ikke kan betraktes isolert som byggverk, men som en del av større økologiske sammenhenger i nærmiljøet, der mennesker, materialer, klima, energi og natur inngår i samme system.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
