MOLDE: På dekket av den restaurerte galeasen Søblomsten fortsetter Applausen samtalen med Vestre etter omvisningen. Fartøyet ble bygd på Vestnes i 1864 og skal igjen bli et seilende kulturminne. Helseminister Jan Christian Vestre mener skipet forteller en viktig del av historien om hvordan Norge ble bygd. – Man kjenner ordentlig på historien når man går her. For skipet er jo fra 1864, da er vi midt i seilskutetida, sier Vestre.
Jan Christian Vestre. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Hva tenkte du da du sto og så båten slik den framstår i dag?
– Jeg sto jo nede og så opp på masten og riggen og tenkte at dette er en del av Norges historie. Jeg er glad det gikk sånn som det gikk. Jeg tenker at dette er veldig viktig kulturformidling og historieformidling. Jeg blir så glad når jeg hører om planene her også, for å engasjere skoleklasser og barn og ungdom. Norges historie er historien om sjøfartsnasjonen Norge, som utvekslet varer og handlet tidlig, som åpnet seg opp mot verden og bygde det som var noen av de mest avanserte skipene i verden her langs kysten.
– Hva tenker du når du står på dekket av et fartøy som faktisk har seilt denne historien?
– Man blir jo litt ydmyk når man går på dekk og tenker at denne seilskuta har vært i alle europeiske havner, i all slags vær, året rundt, og seilt i all slags vær. Den tok med seg norske eksportvarer, fisk, og tok med seg salt og kull hjem igjen. Sånn ble Norge bygd.
– Da båten ble bygd, var Norge i union med Sverige. I dag er du helseminister i en norsk regjering. Klarer du å se for deg den situasjonen den gangen og hvordan den skiller seg fra i dag?
– Det er jo nesten umulig å forestille seg. Så jeg er veldig glad for at Norge blir styrt fra Norge og ikke fra Sverige. Så har vi veldig godt samarbeid med svenskene, men Sverige er jo liksom en storebror.
Ikke i fotball, da?
– Nei, det er vi ikke. Og ikke i skipsbygging heller, og ikke som sjøfartsnasjon, på langt nær. Jeg mener vi har et glimrende samarbeid med våre svenske venner, og vi utfyller hverandre godt i Skandinavia, sier Vestre, og understreker at tonen til våre naboland er veldig god og samarbeidet er godt.
– Hva tenker du om arbeidet som er gjort for å restaurere Søblomsten?
– Jeg synes også det er en stor anerkjennelse til alle ildsjeler og folk som har stilt opp på dugnad. Det er lagt ned 30.000 dugnadstimer her av enkeltpersoner, og næringslivet har bidratt, historieformidlingsmiljøet og museet. Det lagarbeidet som er gjort for å få dette til, ser man når man går rundt under dekk også. Detaljene viser at det er lagt håndverk og lidenskap ned i alt. Det gleder meg veldig. Jeg tror båtbyggeren selv ville vært stolt over dette resultatet. Det er selvfølgelig også en stor anerkjennelse av den delen av historien.
– Tror du båtbyggeren kunne forestilt seg at skipet fortsatt skulle eksistere i 2026?
– Det er så lenge siden 1864 at jeg tror kanskje ikke han hadde noen tanker om hva som var i 2026. Men etter det jeg har blitt fortalt nå fra historien om byggingen av skipet, var dette en båtbygger som la sin ære i kvalitet, og at ting skulle vare og bygges skikkelig. Dette er jo et bevis på nettopp det. Når en går rundt om bord, ser en at mye av det originale treverket faktisk er intakt og bevart. Noe er restaurert, men det er gjort med veldig stor respekt for historien. Det er viktig med sånne unike objekter som dette.
– Nå hører jeg at du er godt engasjert i dette?
– Jeg elsker båt og sjø i tillegg. Så jeg blir begeistret.
– Hva tenkte du da du sto og så båten slik den framstår i dag?
– Jeg sto jo nede og så opp på masten og riggen og tenkte at dette er en del av Norges historie. Jeg er glad det gikk sånn som det gikk. Jeg tenker at dette er veldig viktig kulturformidling og historieformidling. Jeg blir så glad når jeg hører om planene her også, for å engasjere skoleklasser og barn og ungdom. Norges historie er historien om sjøfartsnasjonen Norge, som utvekslet varer og handlet tidlig, som åpnet seg opp mot verden og bygde det som var noen av de mest avanserte skipene i verden her langs kysten.
– Hva tenker du når du står på dekket av et fartøy som faktisk har seilt denne historien?
– Man blir jo litt ydmyk når man går på dekk og tenker at denne seilskuta har vært i alle europeiske havner, i all slags vær, året rundt, og seilt i all slags vær. Den tok med seg norske eksportvarer, fisk, og tok med seg salt og kull hjem igjen. Sånn ble Norge bygd.
– Da båten ble bygd, var Norge i union med Sverige. I dag er du helseminister i en norsk regjering. Klarer du å se for deg den situasjonen den gangen og hvordan den skiller seg fra i dag?
– Det er jo nesten umulig å forestille seg. Så jeg er veldig glad for at Norge blir styrt fra Norge og ikke fra Sverige. Så har vi veldig godt samarbeid med svenskene, men Sverige er jo liksom en storebror.
Ikke i fotball, da?
– Nei, det er vi ikke. Og ikke i skipsbygging heller, og ikke som sjøfartsnasjon, på langt nær. Jeg mener vi har et glimrende samarbeid med våre svenske venner, og vi utfyller hverandre godt i Skandinavia, sier Vestre, og understreker at tonen til våre naboland er veldig god og samarbeidet er godt.
– Hva tenker du om arbeidet som er gjort for å restaurere Søblomsten?
– Jeg synes også det er en stor anerkjennelse til alle ildsjeler og folk som har stilt opp på dugnad. Det er lagt ned 30.000 dugnadstimer her av enkeltpersoner, og næringslivet har bidratt, historieformidlingsmiljøet og museet. Det lagarbeidet som er gjort for å få dette til, ser man når man går rundt under dekk også. Detaljene viser at det er lagt håndverk og lidenskap ned i alt. Det gleder meg veldig. Jeg tror båtbyggeren selv ville vært stolt over dette resultatet. Det er selvfølgelig også en stor anerkjennelse av den delen av historien.
– Tror du båtbyggeren kunne forestilt seg at skipet fortsatt skulle eksistere i 2026?
– Det er så lenge siden 1864 at jeg tror kanskje ikke han hadde noen tanker om hva som var i 2026. Men etter det jeg har blitt fortalt nå fra historien om byggingen av skipet, var dette en båtbygger som la sin ære i kvalitet, og at ting skulle vare og bygges skikkelig. Dette er jo et bevis på nettopp det. Når en går rundt om bord, ser en at mye av det originale treverket faktisk er intakt og bevart. Noe er restaurert, men det er gjort med veldig stor respekt for historien. Det er viktig med sånne unike objekter som dette.
– Nå hører jeg at du er godt engasjert i dette?
– Jeg elsker båt og sjø i tillegg. Så jeg blir begeistret.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
