Nasjonalbiblioteket har lansert nye språkmodeller på bokmål og nynorsk, trent på blant annet opphavsrettsbeskyttet innhold fra norske aviser. Modellene skal gi offentlig sektor, forskning og næringsliv et bedre grunnlag for å utvikle kunstig intelligens tilpasset norske språk og samfunnsforhold.
Karianne Tung, Åse Wetås og Lubna Jaffery, fra lanseringen av språkmodellene på Nasjonalbiblioteket, mandag 10. august. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDe nye modellene inngår i Borealis-serien, Nasjonalbibliotekets åpne språkmodeller. For første gang er opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser brukt både i grunntreningen og fintreningen av modellene.
Satsingen er en del av regjeringens oppdrag til Nasjonalbiblioteket om å utvikle og tilgjengeliggjøre språkmodeller på bokmål, nynorsk og samiske språk. Arbeidet med de samiske modellene pågår fortsatt.
Bakgrunnen er blant annet at de store internasjonale språkmodellene ikke nødvendigvis har tilstrekkelig kunnskap om norsk språk, kultur og samfunn. Norske språkmodeller skal derfor kunne gi et bedre utgangspunkt for KI-løsninger som utvikles og brukes her i landet.
Norske aviser er en viktig del av treningsgrunnlaget fordi de inneholder store mengder moderne, redigert norsk og løpende beskrivelser av norsk politikk, kultur og samfunnsliv.
Ifølge Nasjonalbiblioteket gir det opphavsrettsbeskyttede materialet modellene et bredere og mer oppdatert grunnlag i moderne norsk. Det skal også gjøre dem bedre i oppgaver som krever kunnskap om samfunnsforhold og referanser i dagens Norge.
Nasjonalbibliotekar Åse Wetås mener institusjonens omfattende digitaliserte samlinger gir et særlig godt utgangspunkt for arbeidet.
– Kunstig intelligens preger stadig flere tjenester vi bruker i hverdagen. Derfor er det viktig at språkmodellene bygger på norske språk og kunnskap om norske forhold. Nasjonalbibliotekets omfattende samling av digitalisert norsk språk og kulturarv gir et unikt grunnlag for å utvikle åpne språkmodeller tilpasset norske behov, sier Wetås.
Bruken av avismaterialet er regulert gjennom en kollektiv avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av norske aviser og rettighetshavere.
Regjeringen har bevilget 45 millioner kroner årlig til avtalen. Ordningen skal sikre at journalister og mediebedrifter får kompensasjon når det opphavsrettsbeskyttede innholdet deres brukes til trening av modellene.
Ifølge Nasjonalbiblioteket er Norge, så langt institusjonen kjenner til, først ute med å gjøre nasjonale språkmodeller som er trent på lisensiert opphavsrettsbeskyttet materiale, fritt tilgjengelige.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery mener kombinasjonen av norsk innhold og ivaretakelse av opphavsretten er sentral.
– Lanseringen av de nye språkmodellene er en milepæl i vår satsing på KI. Med disse språkmodellene, som er basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, løftes kvaliteten og beredskapen samtidig som opphavsretten blir respektert, sier Jaffery.
Modellene skal gjøres fritt tilgjengelige slik at offentlig sektor, forskningsmiljøer og næringslivet kan bruke dem som grunnlag for egne KI-løsninger.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung trekker fram mulighetene dette kan gi norske virksomheter.
– Med Nasjonalbibliotekets språkmodeller får sykehusene våre, politiet og norske bedrifter et nytt og viktig verktøy for å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på norsk, der alle kjenner til hva de er trent på. Nå handler det om å omsette teknologien til bedre tjenester, økt produktivitet og nye løsninger i hele landet, sier Tung.
De nye modellene skal være tilgjengelige gjennom Hugging Face i løpet av uke 34. Lanseringen er første del av et større arbeid der Nasjonalbiblioteket også skal utvikle språkmodeller for samiske språk.
De nye modellene inngår i Borealis-serien, Nasjonalbibliotekets åpne språkmodeller. For første gang er opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser brukt både i grunntreningen og fintreningen av modellene.
Satsingen er en del av regjeringens oppdrag til Nasjonalbiblioteket om å utvikle og tilgjengeliggjøre språkmodeller på bokmål, nynorsk og samiske språk. Arbeidet med de samiske modellene pågår fortsatt.
Bakgrunnen er blant annet at de store internasjonale språkmodellene ikke nødvendigvis har tilstrekkelig kunnskap om norsk språk, kultur og samfunn. Norske språkmodeller skal derfor kunne gi et bedre utgangspunkt for KI-løsninger som utvikles og brukes her i landet.
Norske aviser er en viktig del av treningsgrunnlaget fordi de inneholder store mengder moderne, redigert norsk og løpende beskrivelser av norsk politikk, kultur og samfunnsliv.
Ifølge Nasjonalbiblioteket gir det opphavsrettsbeskyttede materialet modellene et bredere og mer oppdatert grunnlag i moderne norsk. Det skal også gjøre dem bedre i oppgaver som krever kunnskap om samfunnsforhold og referanser i dagens Norge.
Nasjonalbibliotekar Åse Wetås mener institusjonens omfattende digitaliserte samlinger gir et særlig godt utgangspunkt for arbeidet.
– Kunstig intelligens preger stadig flere tjenester vi bruker i hverdagen. Derfor er det viktig at språkmodellene bygger på norske språk og kunnskap om norske forhold. Nasjonalbibliotekets omfattende samling av digitalisert norsk språk og kulturarv gir et unikt grunnlag for å utvikle åpne språkmodeller tilpasset norske behov, sier Wetås.
Bruken av avismaterialet er regulert gjennom en kollektiv avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av norske aviser og rettighetshavere.
Regjeringen har bevilget 45 millioner kroner årlig til avtalen. Ordningen skal sikre at journalister og mediebedrifter får kompensasjon når det opphavsrettsbeskyttede innholdet deres brukes til trening av modellene.
Ifølge Nasjonalbiblioteket er Norge, så langt institusjonen kjenner til, først ute med å gjøre nasjonale språkmodeller som er trent på lisensiert opphavsrettsbeskyttet materiale, fritt tilgjengelige.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery mener kombinasjonen av norsk innhold og ivaretakelse av opphavsretten er sentral.
– Lanseringen av de nye språkmodellene er en milepæl i vår satsing på KI. Med disse språkmodellene, som er basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, løftes kvaliteten og beredskapen samtidig som opphavsretten blir respektert, sier Jaffery.
Modellene skal gjøres fritt tilgjengelige slik at offentlig sektor, forskningsmiljøer og næringslivet kan bruke dem som grunnlag for egne KI-løsninger.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung trekker fram mulighetene dette kan gi norske virksomheter.
– Med Nasjonalbibliotekets språkmodeller får sykehusene våre, politiet og norske bedrifter et nytt og viktig verktøy for å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på norsk, der alle kjenner til hva de er trent på. Nå handler det om å omsette teknologien til bedre tjenester, økt produktivitet og nye løsninger i hele landet, sier Tung.
De nye modellene skal være tilgjengelige gjennom Hugging Face i løpet av uke 34. Lanseringen er første del av et større arbeid der Nasjonalbiblioteket også skal utvikle språkmodeller for samiske språk.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
