Vikingskip, middelalderklostre og hele jernalderhus har ligget skjult under bakken – helt til moderne teknologi gjorde det mulig å «se» dem uten å grave. Nå samler en ny gratis bok (lenke i artikkel) erfaringene fra arkeologisk geofysikk i Norge.
.jpg)
Ved Oslo hospital har NIKU i flere runder gjort georadarundersøkelser. Foto: Ole Fredrik Unhammer, NIKU
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHva skjuler seg egentlig under føttene våre? Arkeologene trenger ikke alltid å sette spaden i jorda for å få et svar.
Den nye fagboka Arkeologisk geofysikk i Norge viser hvordan blant annet georadar har blitt et stadig viktigere verktøy for å kartlegge kulturminner. Ved å undersøke større områder uten inngrep i bakken kan forskerne oppdage strukturer som ellers kunne ha blitt oversett – og for deretter å planlegge senere utgravninger langt mer presist.
Boka er den første samlede framstillingen av arkeologisk geofysikk i Norge, fra de tidlige forsøkene på 1960-tallet til dagens motoriserte georadarsystemer. Den er skrevet av 16 fagspesialister og er resultatet av et samarbeid mellom NIKU, Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Vestfold fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet. Redaktører er Knut Paasche, Petra Schneidhofer og Arne Abel Stamnes.
Et av eksemplene kommer fra Oslo Hospital. Her har arkeologer lenge lett etter sporene etter fransiskanerklosteret som ble etablert på stedet rundt 1290.
Georadarundersøkelser gjennomført i 2018 og 2023 ga oppsiktsvekkende resultater. Rett under bakken kunne forskerne se et nesten komplett bilde av det tapte kirkekoret. Dataene viste også mulige rester av et alterfundament, et rom med teglsteinsgulv og strukturer som kan være graver fra en tidligere kirkegård. Alt dette ble påvist uten å grave.
Les hele saken om det glemte kirkekoret hos NIKU
Boka trekker også fram flere av de spektakulære skipsfunnene som georadar har bidratt til å avdekke, blant dem Gjellestadskipet i Østfold og Edøyskipet i Møre og Romsdal. Skipsgravene gir karakteristiske avtrykk i radardataene som arkeologene kan analysere.
Et annet eksempel viser hvorfor teknologien kan være spesielt nyttig. I Sola i Rogaland hadde arkeologene tidligere gravd prøvesjakter for å undersøke et område. Da området senere ble undersøkt med georadar, dukket et helt treskipet langhus fra jernalderen opp – midt mellom to av de gamle sjaktene. Huset hadde altså ligget i blindsonen til den tradisjonelle undersøkelsen.
Georadar betyr likevel ikke at arkeologene kan legge bort gravespaden. En tradisjonell utgravning er fortsatt nødvendig for blant annet å undersøke jordlag, konstruksjoner, gjenstander og prøver i detalj. Forskjellen er at geofysiske undersøkelser kan gi arkeologene et langt bedre kart før de begynner.
Mens prøvesjakter bare avdekker utvalgte deler av et område, kan georadar kartlegge store, sammenhengende flater. Dermed blir det lettere å vite hvor det er viktigst å grave, hva man bør lete etter og hvilke områder som bør bevares urørt.
Arkeologisk geofysikk i Norge ble utgitt av Cappelen Damm Forskning 25. august 2026. Boka har ISBN 9788202871048 og DOI 10.23865/cdf.285 – og hele utgivelsen er fritt tilgjengelig digitalt.
Les eller last ned «Arkeologisk geofysikk i Norge» gratis hos Cappelen Damm Forskning
Hva skjuler seg egentlig under føttene våre? Arkeologene trenger ikke alltid å sette spaden i jorda for å få et svar.
Den nye fagboka Arkeologisk geofysikk i Norge viser hvordan blant annet georadar har blitt et stadig viktigere verktøy for å kartlegge kulturminner. Ved å undersøke større områder uten inngrep i bakken kan forskerne oppdage strukturer som ellers kunne ha blitt oversett – og for deretter å planlegge senere utgravninger langt mer presist.
Boka er den første samlede framstillingen av arkeologisk geofysikk i Norge, fra de tidlige forsøkene på 1960-tallet til dagens motoriserte georadarsystemer. Den er skrevet av 16 fagspesialister og er resultatet av et samarbeid mellom NIKU, Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Vestfold fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet. Redaktører er Knut Paasche, Petra Schneidhofer og Arne Abel Stamnes.
Et av eksemplene kommer fra Oslo Hospital. Her har arkeologer lenge lett etter sporene etter fransiskanerklosteret som ble etablert på stedet rundt 1290.
Georadarundersøkelser gjennomført i 2018 og 2023 ga oppsiktsvekkende resultater. Rett under bakken kunne forskerne se et nesten komplett bilde av det tapte kirkekoret. Dataene viste også mulige rester av et alterfundament, et rom med teglsteinsgulv og strukturer som kan være graver fra en tidligere kirkegård. Alt dette ble påvist uten å grave.
Les hele saken om det glemte kirkekoret hos NIKU
Boka trekker også fram flere av de spektakulære skipsfunnene som georadar har bidratt til å avdekke, blant dem Gjellestadskipet i Østfold og Edøyskipet i Møre og Romsdal. Skipsgravene gir karakteristiske avtrykk i radardataene som arkeologene kan analysere.
Et annet eksempel viser hvorfor teknologien kan være spesielt nyttig. I Sola i Rogaland hadde arkeologene tidligere gravd prøvesjakter for å undersøke et område. Da området senere ble undersøkt med georadar, dukket et helt treskipet langhus fra jernalderen opp – midt mellom to av de gamle sjaktene. Huset hadde altså ligget i blindsonen til den tradisjonelle undersøkelsen.
Georadar betyr likevel ikke at arkeologene kan legge bort gravespaden. En tradisjonell utgravning er fortsatt nødvendig for blant annet å undersøke jordlag, konstruksjoner, gjenstander og prøver i detalj. Forskjellen er at geofysiske undersøkelser kan gi arkeologene et langt bedre kart før de begynner.
Mens prøvesjakter bare avdekker utvalgte deler av et område, kan georadar kartlegge store, sammenhengende flater. Dermed blir det lettere å vite hvor det er viktigst å grave, hva man bør lete etter og hvilke områder som bør bevares urørt.
Arkeologisk geofysikk i Norge ble utgitt av Cappelen Damm Forskning 25. august 2026. Boka har ISBN 9788202871048 og DOI 10.23865/cdf.285 – og hele utgivelsen er fritt tilgjengelig digitalt.
Les eller last ned «Arkeologisk geofysikk i Norge» gratis hos Cappelen Damm Forskning

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.