I Molde domkirke samlet de seg til sørgegudstjeneste for kong Harald søndag 30. august. Der sto også et helt nytt verk på programmet. På oppfordring fra biskop Ingeborg Midttømme hadde forfatter Edvard Hoem og komponist Henning Sommerro skrevet bønnesalmen «Guds gåtefulle rekneskap» i løpet av det første døgnet etter kongens død.
Molde domkirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
Salmen ble urframført av operasanger Ole Andreas Silseth under gudstjenesten i en nær fullsatt domkirke. Biskopen fortalte NRK at mange hadde arbeidet på kort tid for å få markeringen på plass.
– No er det kort tid sidan dødsfallet, og det er mange som har bidratt til at dette skal bli ein respektfull, verdig og flott sørgjegudsteneste. I takknemlegheit for den livslange kongegjerningen han representerte, sier Midttømme.
Gudstjenesten ble strømmet av Romsdals Budstikke, som også har publisert urframføringen av salmen. (RB Play)
Hoems tekst nevner ikke kong Harald ved navn. I stedet er «Guds gåtefulle rekneskap» skrevet som en bønnesalme om død, sorg, menneskelige tap og livets videre gang. Perspektivet beveger seg mellom det enkelte mennesket og det store, religiøse bildet: mennesket står overfor noe det ikke fullt ut kan forstå, samtidig som nye slekter kommer etter dem som dør.
Det gjør teksten anvendelig utover den konkrete sørgegudstjenesten den ble skrevet til. Et sentralt motiv er nettopp forholdet mellom tapet og livet som fortsetter. Hoem skriver at «nye slekter kjem i lyset inn», før andre vers ender i tanken om at nytt liv skal vokse fram av menneskenes tap.
Refrengene utvikler samtidig salmens hovedmotiv. Først heter det at menneskene må lære at de er en del av «Guds gåtefulle rekneskap». Senere blir dette en bønn om å få se denne sammenhengen, mens det siste verset lar døden stå som grensen der den endelige «løyndom» åpnes.
Også kirkerommet bar med seg en konkret kongelig historie. Midttømme viste før gudstjenesten til at Molde domkirke har en av landets få kongestoler. Den ble laget til den første bispevigslingen i Møre bispedømme i 1983 og ble da brukt av kong Olav V. Kong Harald satt senere i den ved bispevigslingene i 1991 og 2008.
Under sørgegudstjenesten sto kongestolen tom, med en hvit rose lagt på setet.
Forbindelsen mellom Hoem og kong Harald går også tilbake i tid. Edvard Hoem skrev en salme til kongens 70-årsdag i 2007 og har møtt ham ved flere anledninger. Da Hoem ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2020, var han også i audiens.
I forbindelse med kongens bortgang avviste Hoem overfor Romsdals Budstikke den ofte brukte karakteristikken av kongen som «hele Norges bestefar».
– Det blir sagt at kongen er heile Noregs bestefar, men det meiner eg er tull. Han er ein stammehøvding for eit lite stammefolk som kallast nordmenn, sa Hoem.
Han viste samtidig til kontinuiteten i det norske monarkiet og mente Norge har vært usedvanlig heldig med de tre kongene landet har hatt siden unionsoppløsningen med Sverige. Om den neste la han lakonisk til:
– Så den fjerde blir sikkert også bra, sa Hoem.
Minnemarkeringen i Molde var ikke begrenset til domkirken. Det ble også lagt ned blomster ved Kongebjørka, krigsminnestedet som knytter kongefamilien tett til byen.
Det var her kong Haakon VII og kronprins Olav søkte dekning under den tyske bombingen i april 1940, og det kjente fotografiet av de to kongelige ved bjørka ble et av de sentrale bildene fra kongefamiliens krigsopplevelser. Etter at den opprinnelige bjørka ble ødelagt av nyttårsorkanen, plantet kong Harald et nytt tre på stedet i 1992.
Med den nye salmen fikk minnemarkeringen samtidig et nytt kulturelt uttrykk. «Guds gåtefulle rekneskap», med tekst av Edvard Hoem og musikk av Henning Sommerro, og skrevet bare på ett døgn for én bestemt sørgegudstjeneste.
Salmen ble urframført av operasanger Ole Andreas Silseth under gudstjenesten i en nær fullsatt domkirke. Biskopen fortalte NRK at mange hadde arbeidet på kort tid for å få markeringen på plass.
– No er det kort tid sidan dødsfallet, og det er mange som har bidratt til at dette skal bli ein respektfull, verdig og flott sørgjegudsteneste. I takknemlegheit for den livslange kongegjerningen han representerte, sier Midttømme.
Gudstjenesten ble strømmet av Romsdals Budstikke, som også har publisert urframføringen av salmen. (RB Play)
Hoems tekst nevner ikke kong Harald ved navn. I stedet er «Guds gåtefulle rekneskap» skrevet som en bønnesalme om død, sorg, menneskelige tap og livets videre gang. Perspektivet beveger seg mellom det enkelte mennesket og det store, religiøse bildet: mennesket står overfor noe det ikke fullt ut kan forstå, samtidig som nye slekter kommer etter dem som dør.
Det gjør teksten anvendelig utover den konkrete sørgegudstjenesten den ble skrevet til. Et sentralt motiv er nettopp forholdet mellom tapet og livet som fortsetter. Hoem skriver at «nye slekter kjem i lyset inn», før andre vers ender i tanken om at nytt liv skal vokse fram av menneskenes tap.
Refrengene utvikler samtidig salmens hovedmotiv. Først heter det at menneskene må lære at de er en del av «Guds gåtefulle rekneskap». Senere blir dette en bønn om å få se denne sammenhengen, mens det siste verset lar døden stå som grensen der den endelige «løyndom» åpnes.
Også kirkerommet bar med seg en konkret kongelig historie. Midttømme viste før gudstjenesten til at Molde domkirke har en av landets få kongestoler. Den ble laget til den første bispevigslingen i Møre bispedømme i 1983 og ble da brukt av kong Olav V. Kong Harald satt senere i den ved bispevigslingene i 1991 og 2008.
Under sørgegudstjenesten sto kongestolen tom, med en hvit rose lagt på setet.
Forbindelsen mellom Hoem og kong Harald går også tilbake i tid. Edvard Hoem skrev en salme til kongens 70-årsdag i 2007 og har møtt ham ved flere anledninger. Da Hoem ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2020, var han også i audiens.
I forbindelse med kongens bortgang avviste Hoem overfor Romsdals Budstikke den ofte brukte karakteristikken av kongen som «hele Norges bestefar».
– Det blir sagt at kongen er heile Noregs bestefar, men det meiner eg er tull. Han er ein stammehøvding for eit lite stammefolk som kallast nordmenn, sa Hoem.
Han viste samtidig til kontinuiteten i det norske monarkiet og mente Norge har vært usedvanlig heldig med de tre kongene landet har hatt siden unionsoppløsningen med Sverige. Om den neste la han lakonisk til:
– Så den fjerde blir sikkert også bra, sa Hoem.
Minnemarkeringen i Molde var ikke begrenset til domkirken. Det ble også lagt ned blomster ved Kongebjørka, krigsminnestedet som knytter kongefamilien tett til byen.
Det var her kong Haakon VII og kronprins Olav søkte dekning under den tyske bombingen i april 1940, og det kjente fotografiet av de to kongelige ved bjørka ble et av de sentrale bildene fra kongefamiliens krigsopplevelser. Etter at den opprinnelige bjørka ble ødelagt av nyttårsorkanen, plantet kong Harald et nytt tre på stedet i 1992.
Med den nye salmen fikk minnemarkeringen samtidig et nytt kulturelt uttrykk. «Guds gåtefulle rekneskap», med tekst av Edvard Hoem og musikk av Henning Sommerro, og skrevet bare på ett døgn for én bestemt sørgegudstjeneste.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
