«Ut mot havet – Opera der livet stod på spill» førte publikum gjennom det gamle fiskeværet, der hav, arbeid, tro og musikk ble deler av den samme fortellingen. Da kong Harald døde tidligere på dagen 28. august, fikk vandrekonserten en historisk ramme ingen kunne ha planlagt.
Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGRIP: Opera forbindes gjerne med en scene, en sal og et publikum som sitter på samme sted til siste tone. På Grip utenfor Kristiansund var premisset et annet.
Fredag 28. august tok tenor Nils Arne Halle Erstad og Vegard By publikum med på «Ut mot havet – Opera der livet stod på spill», en vandrekonsert fra piren og bebyggelsen til Grip kirke, før kvelden fortsatte med konsert på Gripkroa.
Utgangspunktet var menneskene som hadde levd her: fisket som ga arbeid og inntekt, havet som satte betingelsene, forlisene, troen og kampen for å overleve. Denne fredagen hadde dagen allerede fått en annen betydning. Tidligere på morgenen døde kong Harald.
Det satte sitt preg på konserten.
Allerede ved starten ble forbindelsen mellom musikken og Nordmøre tydelig.
Halle Erstad fortalte om Magnhild Almhjell, som skrev teksten til «Kom hit, mine venner som lyster» med inspirasjon fra livet og menneskene på Nordmøre. Almhjell hadde også selv spilt inn sangen.
Før fremføringen fortalte Halle Erstad om sangens bakgrunn. Teksten er skrevet på nordmørsk dialekt og har en direkte, muntlig form. Dermed ble den første sangen også en lokal inngang til stedet publikum nettopp hadde kommet til.
Det ga et tidlig bilde av hvordan konserten skulle fungere. Sangene kom ikke som isolerte nummer, men ble introdusert gjennom historier før vandringen fortsatte.
Deretter var det tid for selve Grip-historien.
Arild Dybå-Eidem introduserte sundbåtfører og guide Dag Rune Ramstad, som fikk oppgaven med å føre publikum gjennom fiskeværet.
Dag Rune begynte med de fysiske realitetene: Grip ligger lavt og utsatt ute i storhavet. Derfra førte han publikum inn i historien om bosettingen, fisket og samfunnet som vokste frem her.
Grip ligger rundt 14 kilometer nordvest for Kristiansund. Nærheten til fiskefeltene gjorde det mulig å bygge opp et samfunn på et sted med få andre naturressurser.
Under vandringen gjorde Ramstad et poeng av nettopp dette. Grip hadde ikke jordbruksgrunnlaget som mange andre norske samfunn var bygget på. Fisken og handelen ble selve forutsetningen for bosettingen. Tørrfisken var svært verdifull i middelalderen og kunne selges og byttes mot varer befolkningen selv ikke kunne produsere på den lille øya, blant annet korn.
Tørrfisken fikk derfor stor plass i historiefortellingen. Ramstad trakk linjene fra fisket langs norskekysten til handelen med Europa og utviklingen av norske byer og økonomiske maktsentre.
Men historien handlet også om risiko.
Vær og sjø avgjorde når fiskerne kunne dra ut, og om de kom trygt tilbake. Ramstad fortalte om stormene som har rammet Grip, om bølgene og om et samfunn som måtte tilpasse hus, havner og hverdagsliv til kreftene rundt øya.
Her fikk undertittelen «Opera der livet stod på spill» en konkret betydning.
Den som dro ut på fiske, skulle hjem igjen. Ikke alle gjorde det.
Mens Ramstad førte følget gjennom fiskeværet, kom Halle Erstad og By inn med musikalske innslag underveis hvro gruppen stoppet.
Publikum stod mellom husene mens de hørte om menneskene som hadde bodd der. Sjøen lå rundt øya mens Ramstad fortalte om fisket, tørrfisken og livet i været. Mellom de historiske stoppene kom musikken.
Operaens egne temaer – avskjed, venting, kjærlighet, tap og død – fikk dermed forbindelse til erfaringer som også tilhører kysthistorien.
Den musikalske bærebjelken var Nils Arne Halle Erstads tenor, akkompagnert av Vegard By. Denne kvelden var været stille og klart, og utendørs kom musikken tett på både publikum og omgivelsene.
Etter hvert gikk følget inn i et helt annet rom: Grip kirke.
Her overtok Ramstad igjen som historieforteller.
Han fortalte om stavkirkens konstruksjon, om hvordan treverket er satt sammen for å tåle bevegelse, og om en bygning som gjennom århundrene har stått utsatt til ute i havgapet.
Grip stavkirke er bygget omkring 1470 og senere ombygd og restaurert. Ramstad fortalte også om veggmaleriene og det særegne alterskapet.
Troen hadde en sentral plass i et samfunn der uvær, sykdom, ulykker og forlis var en del av virkeligheten. Kirken var både gudshus og samlingssted for befolkningen i det lille fiskeværet.
Denne fredagen fikk kirkerommet også en annen funksjon.
Kong Harald var død samme morgen.
I Grip kirke tok Nils Arne Halle Erstad initiativ til en markering. Han ba forsamlingen delta i ett minutts stillhet til minne om kong Harald.
I ett minutt var det stille.
Deretter ledet han publikum i kongesangen.
Publikum hadde reist til Grip for å høre om mennesker og hendelser gjennom flere hundre år. Nå stod de selv i det gamle kirkerommet på en dag som bare timer tidligere hadde fått historisk betydning. Grip stavkirke har i tiden den har eksistert overlevd perioder med skifte av mange konger, dynastier, en rekke kriger og én reformasjon.
Musikken i kirken ble også knyttet til historier om mennesker i møte med havet.
Halle Erstad trakk frem Titanic, som sank i 1912, og fortellingen om orkesteret som skal ha fortsatt å spille mens skipet gikk ned. Tradisjonen har knyttet salmen «Nærmere deg, min Gud» til skipets siste minutter.
Deretter ble salmen fremført i Grip kirke.
I kirkerommet ble oppmerksomheten også rettet mot det gamle alterskapet og tradisjonen som knytter det til prinsesse Isabella.
I 1515 reiste den 14 år gamle Habsburg-prinsessen fra Nederlandene til København for å gifte seg med Christian II, konge av Danmark og Norge. Ifølge tradisjonen kom reisefølget ut for kraftig uvær under overfarten. Isabella skal da ha lovet Gud en kirkelig gave dersom hun kom levende frem.
Alterskapet i Grip kirke regnes som ett av fem beslektede alterskap fra Nederlandene som finnes langs norskekysten. Med på Isabellas reise var Erik Valkendorf, erkebiskop av Nidaros, noe som kan forklare hvordan alterskapene senere havnet i norske kirker.
På Grip viser skapet Jomfru Maria med Jesusbarnet, flankert av Olav den hellige og Sankta Margareta.
Historien om Isabellas løfte tilhører tradisjonen rundt alterskapene. Selve skapet står fortsatt i kirken som et bevart stykke nederlandsk kirkekunst fra senmiddelalderen.
Etter kirken gikk publikum videre til Gripkroa, og arrangementet skiftet karakter.
Så langt hadde konserten vært en vandring der Ramstad stod for den historiske formidlingen, mens Halle Erstad og By kom inn med musikken. På Gripkroa fikk konserten en mer samlet form.
Publikum hadde kommet sjøveien, hørt den første sangen på piren, fulgt Ramstad gjennom fiskeværet og vært med på de musikalske stoppene før besøket i kirken. På Gripkroa fikk musikken større plass.
Avslutningen førte konserten tilbake til havet. Halle Erstad og By begynte med blant annet «Ut mot havet» med melodi av Edvard Fiflet Bræin, og avsluttet med Erik Byes «Skipsklokkens klang».
Valget passet inn i en kveld der sjøen hele tiden hadde vært til stede – som reisevei, arbeidsplass, handelsvei og risikofaktor.
Erik Byes viser og tekster er sterkt forbundet med sjøfart og norsk kystkultur. På Grip fikk «Skipsklokkens klang» derfor en konkret forbindelse til stedet og historiene publikum nettopp hadde hørt.
Det særegne ved «Ut mot havet» var ikke først og fremst at opera ble fremført på et uvanlig sted, men at konserten tok selve fiskeværet i bruk som en betydelig del av selve opplevelsen.
Dag Rune Ramstad ga den historiske sammenhengen. Halle Erstad og By ga musikken plass mellom fortellingene.
Publikum beveget seg fra piren gjennom bebyggelsen og inn i stavkirken før kvelden endte på Gripkroa. Dermed ble konsert og omvisning en del av den samme opplevelsen. Dette fungerte svært godt. Med grip som
Og denne fredagen kom også noe inn i programmet som ingen av arrangørene kunne ha planlagt. I Grip kirke ble det stille i ett minutt for kong Harald. Så sang forsamlingen kongesangen, før vandringen fortsatte.
GRIP: Opera forbindes gjerne med en scene, en sal og et publikum som sitter på samme sted til siste tone. På Grip utenfor Kristiansund var premisset et annet.
Fredag 28. august tok tenor Nils Arne Halle Erstad og Vegard By publikum med på «Ut mot havet – Opera der livet stod på spill», en vandrekonsert fra piren og bebyggelsen til Grip kirke, før kvelden fortsatte med konsert på Gripkroa.
Utgangspunktet var menneskene som hadde levd her: fisket som ga arbeid og inntekt, havet som satte betingelsene, forlisene, troen og kampen for å overleve. Denne fredagen hadde dagen allerede fått en annen betydning. Tidligere på morgenen døde kong Harald.
Det satte sitt preg på konserten.
Allerede ved starten ble forbindelsen mellom musikken og Nordmøre tydelig.
Halle Erstad fortalte om Magnhild Almhjell, som skrev teksten til «Kom hit, mine venner som lyster» med inspirasjon fra livet og menneskene på Nordmøre. Almhjell hadde også selv spilt inn sangen.
Før fremføringen fortalte Halle Erstad om sangens bakgrunn. Teksten er skrevet på nordmørsk dialekt og har en direkte, muntlig form. Dermed ble den første sangen også en lokal inngang til stedet publikum nettopp hadde kommet til.
Det ga et tidlig bilde av hvordan konserten skulle fungere. Sangene kom ikke som isolerte nummer, men ble introdusert gjennom historier før vandringen fortsatte.
Deretter var det tid for selve Grip-historien.
Arild Dybå-Eidem introduserte sundbåtfører og guide Dag Rune Ramstad, som fikk oppgaven med å føre publikum gjennom fiskeværet.
Dag Rune begynte med de fysiske realitetene: Grip ligger lavt og utsatt ute i storhavet. Derfra førte han publikum inn i historien om bosettingen, fisket og samfunnet som vokste frem her.
Grip ligger rundt 14 kilometer nordvest for Kristiansund. Nærheten til fiskefeltene gjorde det mulig å bygge opp et samfunn på et sted med få andre naturressurser.
Under vandringen gjorde Ramstad et poeng av nettopp dette. Grip hadde ikke jordbruksgrunnlaget som mange andre norske samfunn var bygget på. Fisken og handelen ble selve forutsetningen for bosettingen. Tørrfisken var svært verdifull i middelalderen og kunne selges og byttes mot varer befolkningen selv ikke kunne produsere på den lille øya, blant annet korn.
Tørrfisken fikk derfor stor plass i historiefortellingen. Ramstad trakk linjene fra fisket langs norskekysten til handelen med Europa og utviklingen av norske byer og økonomiske maktsentre.
Men historien handlet også om risiko.
Vær og sjø avgjorde når fiskerne kunne dra ut, og om de kom trygt tilbake. Ramstad fortalte om stormene som har rammet Grip, om bølgene og om et samfunn som måtte tilpasse hus, havner og hverdagsliv til kreftene rundt øya.
Her fikk undertittelen «Opera der livet stod på spill» en konkret betydning.
Den som dro ut på fiske, skulle hjem igjen. Ikke alle gjorde det.
Mens Ramstad førte følget gjennom fiskeværet, kom Halle Erstad og By inn med musikalske innslag underveis hvro gruppen stoppet.
Publikum stod mellom husene mens de hørte om menneskene som hadde bodd der. Sjøen lå rundt øya mens Ramstad fortalte om fisket, tørrfisken og livet i været. Mellom de historiske stoppene kom musikken.
Operaens egne temaer – avskjed, venting, kjærlighet, tap og død – fikk dermed forbindelse til erfaringer som også tilhører kysthistorien.
Den musikalske bærebjelken var Nils Arne Halle Erstads tenor, akkompagnert av Vegard By. Denne kvelden var været stille og klart, og utendørs kom musikken tett på både publikum og omgivelsene.
Etter hvert gikk følget inn i et helt annet rom: Grip kirke.
Her overtok Ramstad igjen som historieforteller.
Han fortalte om stavkirkens konstruksjon, om hvordan treverket er satt sammen for å tåle bevegelse, og om en bygning som gjennom århundrene har stått utsatt til ute i havgapet.
Grip stavkirke er bygget omkring 1470 og senere ombygd og restaurert. Ramstad fortalte også om veggmaleriene og det særegne alterskapet.
Troen hadde en sentral plass i et samfunn der uvær, sykdom, ulykker og forlis var en del av virkeligheten. Kirken var både gudshus og samlingssted for befolkningen i det lille fiskeværet.
Denne fredagen fikk kirkerommet også en annen funksjon.
Kong Harald var død samme morgen.
I Grip kirke tok Nils Arne Halle Erstad initiativ til en markering. Han ba forsamlingen delta i ett minutts stillhet til minne om kong Harald.
I ett minutt var det stille.
Deretter ledet han publikum i kongesangen.
Publikum hadde reist til Grip for å høre om mennesker og hendelser gjennom flere hundre år. Nå stod de selv i det gamle kirkerommet på en dag som bare timer tidligere hadde fått historisk betydning. Grip stavkirke har i tiden den har eksistert overlevd perioder med skifte av mange konger, dynastier, en rekke kriger og én reformasjon.
Musikken i kirken ble også knyttet til historier om mennesker i møte med havet.
Halle Erstad trakk frem Titanic, som sank i 1912, og fortellingen om orkesteret som skal ha fortsatt å spille mens skipet gikk ned. Tradisjonen har knyttet salmen «Nærmere deg, min Gud» til skipets siste minutter.
Deretter ble salmen fremført i Grip kirke.
I kirkerommet ble oppmerksomheten også rettet mot det gamle alterskapet og tradisjonen som knytter det til prinsesse Isabella.
I 1515 reiste den 14 år gamle Habsburg-prinsessen fra Nederlandene til København for å gifte seg med Christian II, konge av Danmark og Norge. Ifølge tradisjonen kom reisefølget ut for kraftig uvær under overfarten. Isabella skal da ha lovet Gud en kirkelig gave dersom hun kom levende frem.
Alterskapet i Grip kirke regnes som ett av fem beslektede alterskap fra Nederlandene som finnes langs norskekysten. Med på Isabellas reise var Erik Valkendorf, erkebiskop av Nidaros, noe som kan forklare hvordan alterskapene senere havnet i norske kirker.
På Grip viser skapet Jomfru Maria med Jesusbarnet, flankert av Olav den hellige og Sankta Margareta.
Historien om Isabellas løfte tilhører tradisjonen rundt alterskapene. Selve skapet står fortsatt i kirken som et bevart stykke nederlandsk kirkekunst fra senmiddelalderen.
Etter kirken gikk publikum videre til Gripkroa, og arrangementet skiftet karakter.
Så langt hadde konserten vært en vandring der Ramstad stod for den historiske formidlingen, mens Halle Erstad og By kom inn med musikken. På Gripkroa fikk konserten en mer samlet form.
Publikum hadde kommet sjøveien, hørt den første sangen på piren, fulgt Ramstad gjennom fiskeværet og vært med på de musikalske stoppene før besøket i kirken. På Gripkroa fikk musikken større plass.
Avslutningen førte konserten tilbake til havet. Halle Erstad og By begynte med blant annet «Ut mot havet» med melodi av Edvard Fiflet Bræin, og avsluttet med Erik Byes «Skipsklokkens klang».
Valget passet inn i en kveld der sjøen hele tiden hadde vært til stede – som reisevei, arbeidsplass, handelsvei og risikofaktor.
Erik Byes viser og tekster er sterkt forbundet med sjøfart og norsk kystkultur. På Grip fikk «Skipsklokkens klang» derfor en konkret forbindelse til stedet og historiene publikum nettopp hadde hørt.
Det særegne ved «Ut mot havet» var ikke først og fremst at opera ble fremført på et uvanlig sted, men at konserten tok selve fiskeværet i bruk som en betydelig del av selve opplevelsen.
Dag Rune Ramstad ga den historiske sammenhengen. Halle Erstad og By ga musikken plass mellom fortellingene.
Publikum beveget seg fra piren gjennom bebyggelsen og inn i stavkirken før kvelden endte på Gripkroa. Dermed ble konsert og omvisning en del av den samme opplevelsen. Dette fungerte svært godt. Med grip som
Og denne fredagen kom også noe inn i programmet som ingen av arrangørene kunne ha planlagt. I Grip kirke ble det stille i ett minutt for kong Harald. Så sang forsamlingen kongesangen, før vandringen fortsatte.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
