Et lite barn sin hodeskalle, gravlagt for rundt 4000 år siden i Skipshelleren i Vaksdal, kan gi forskere ny kunnskap om den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Funnene inngår i det omfattende forskningsprosjektet INDICAVE, der arkeologer fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø undersøker huler og hellere langs norskekysten for å finne svar på hvem huleboerne var, hvordan de levde, og hvilken rolle hulene spilte gjennom flere tusen år.
.jpg)
Utgraving av Skipshelleren ved Straume i Vaksdal langs Vossovassdraget. Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet, UiB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFra Universitetet i Bergen meldes det at den mest omfattende undersøkelsen skjer i Skipshelleren ved Straume i Vaksdal, langs Vossovassdraget. Det store bergoverhenget har gitt ly mot vær og vind gjennom årtusener, og arkeologiske spor viser at mennesker oppholdt seg her allerede for 7500 år siden.
Prosjektleder Knut Andreas Bergsvik, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, mener funnene kan gi innsikt i en periode av norsk historie som fortsatt er lite kjent.
– Dette er sjeldne spor etter den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Nå håper vi å finne ut hvordan de så ut og hvor de kom fra, sier prosjektleder Knut Andreas Bergsvik.
.jpg)
Skipshelleren skiller seg ut fra mange andre arkeologiske lokaliteter. Det tørre bergoverhenget har skapt bevaringsforhold som gjør at både menneskebein, dyrebein og andre organiske levninger har overlevd i langt bedre stand enn på de fleste andre steinalderlokaliteter.
Professor Knut Andreas Bergsvik peker på hvorfor stedet har en særstilling.
– Bevaringsforholdene under tørre bergoverheng som Skipshelleren i Vaksdal er helt unike. Derfor kan vi finne godt bevarte bein både fra mennesker og fra dyrene de spiste. Det kan fortelle oss om hvem huleboerne var og hvordan de levde, sier professor Knut Andreas Bergsvik.
Gjennom INDICAVE undersøker arkeologene flere huler og hellere langs norskekysten. Målet er å forstå hvem menneskene som brukte disse stedene var, og hvordan hulene fungerte som bosteder, oppholdsplasser og andre typer samlingssteder gjennom forhistorien.
Skipshelleren ble første gang gravd ut i 1931 av arkeologen Johs. Bøe fra Bergens Museum. Etter utgravningen mente han at hele området var undersøkt.
Da forskerne vendte tilbake rundt 90 år senere, var de derfor usikre på om det fortsatt fantes urørte kulturminner. Håpet var at enkelte områder kunne ha blitt liggende igjen under de gamle igjenfyllingsmassene, slik at moderne utgravnings- og analysemetoder kunne gi ny kunnskap.
Det viste seg å stemme.
Professor Knut Andreas Bergsvik beskriver funnet slik:
– Og dypt nede under de gamle igjenfyllingsmassene dukket det opp et område som ikke var gravd ut før! Her fant vi lagvis spor etter flere tusen års bosetning. Vi fant blant annet tusenvis av bein fra pattedyr og fisk, keramikkskår, fiskekroker og harpuner av bein, sier Bergsvik.
Lagene dokumenterer aktivitet gjennom flere tusen år og gir forskerne et langt rikere materiale enn de hadde forventet å finne.
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var restene av en 4000 år gammel barnegrav. Foreløpige analyser av hodeskallen viser at barnet var mellom to og fire år gammelt da det døde.
Funnet fikk samtidig en uventet forbindelse til lokalhistorien.
Deler av det samme skjelettet var nemlig funnet allerede i 1955 av den unge jenta Bjørg Dæmring Berge, som bodde i nærheten av helleren. Hun deltok under de nye utgravningene og kunne vise forskerne nøyaktig hvor hun hadde gjort funnet.
Professor Knut Andreas Bergsvik forteller:
– Deler av dette skjelettet ble funnet allerede i 1955 av ung jente ved navn Bjørg Dæmring Berge som bodde i nærheten av helleren. Hun var selv til stede under de nye utgravingene og kunne vise oss hvor hun fant hodeskallen. Utrolig nok fant vi her mer av samme skjelett. Funnet forteller oss at Skipshelleren både var en boplass og en gravplass i steinalderen, forklarer Bergsvik.
Oppdagelsen viser at Skipshelleren ikke bare var et sted mennesker oppholdt seg og levde, men også hvor de gravla sine døde.
Utgravningene har gitt forskerne et omfattende materiale som nå skal undersøkes videre. Omtrent 40 000 dyrebein fra pattedyr, fisk og fugl skal artsbestemmes. I tillegg skal forskerne studere et stort antall redskaper laget av bein og stein.
Arbeidet stopper ikke ved gjenstandene alene. Jordlagene inneholder også et omfattende naturvitenskapelig materiale. Forskerne skal analysere botaniske prøver, dateringsprøver og aDNA-prøver som kan gi innsikt i aktivitetene og livet som har utspilt seg i helleren gjennom flere tusen år.
Samtidig skal skjelettet fra barnegraven undersøkes med både isotop- og DNA-analyser.
Professor Knut Andreas Bergsvik forklarer hva forskerne håper å finne svar på.
– Barnet tilhørte den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge og slike analyser kan gi oss mer informasjon om hvem disse menneskene var. De kan blant annet gi oss en pekepinn på hvordan de så ut og kanskje gi oss et nærmere svar på hvor de kom fra. Samlet vil det nye arkeologiske materialet bidra til ny, overordnet kunnskap om menneskers liv langs norskekysten i forhistorisk tid, sier Bergsvik.
Prosjektet kan dermed bidra til å fylle viktige kunnskapshull om overgangen fra et samfunn basert på jakt, fiske og sanking til de første jordbruksmiljøene langs norskekysten.
Fra Universitetet i Bergen meldes det at den mest omfattende undersøkelsen skjer i Skipshelleren ved Straume i Vaksdal, langs Vossovassdraget. Det store bergoverhenget har gitt ly mot vær og vind gjennom årtusener, og arkeologiske spor viser at mennesker oppholdt seg her allerede for 7500 år siden.
Prosjektleder Knut Andreas Bergsvik, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, mener funnene kan gi innsikt i en periode av norsk historie som fortsatt er lite kjent.
– Dette er sjeldne spor etter den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Nå håper vi å finne ut hvordan de så ut og hvor de kom fra, sier prosjektleder Knut Andreas Bergsvik.
Skipshelleren skiller seg ut fra mange andre arkeologiske lokaliteter. Det tørre bergoverhenget har skapt bevaringsforhold som gjør at både menneskebein, dyrebein og andre organiske levninger har overlevd i langt bedre stand enn på de fleste andre steinalderlokaliteter.
Professor Knut Andreas Bergsvik peker på hvorfor stedet har en særstilling.
– Bevaringsforholdene under tørre bergoverheng som Skipshelleren i Vaksdal er helt unike. Derfor kan vi finne godt bevarte bein både fra mennesker og fra dyrene de spiste. Det kan fortelle oss om hvem huleboerne var og hvordan de levde, sier professor Knut Andreas Bergsvik.
Gjennom INDICAVE undersøker arkeologene flere huler og hellere langs norskekysten. Målet er å forstå hvem menneskene som brukte disse stedene var, og hvordan hulene fungerte som bosteder, oppholdsplasser og andre typer samlingssteder gjennom forhistorien.
Skipshelleren ble første gang gravd ut i 1931 av arkeologen Johs. Bøe fra Bergens Museum. Etter utgravningen mente han at hele området var undersøkt.
Da forskerne vendte tilbake rundt 90 år senere, var de derfor usikre på om det fortsatt fantes urørte kulturminner. Håpet var at enkelte områder kunne ha blitt liggende igjen under de gamle igjenfyllingsmassene, slik at moderne utgravnings- og analysemetoder kunne gi ny kunnskap.
Det viste seg å stemme.
Professor Knut Andreas Bergsvik beskriver funnet slik:
– Og dypt nede under de gamle igjenfyllingsmassene dukket det opp et område som ikke var gravd ut før! Her fant vi lagvis spor etter flere tusen års bosetning. Vi fant blant annet tusenvis av bein fra pattedyr og fisk, keramikkskår, fiskekroker og harpuner av bein, sier Bergsvik.
Lagene dokumenterer aktivitet gjennom flere tusen år og gir forskerne et langt rikere materiale enn de hadde forventet å finne.
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var restene av en 4000 år gammel barnegrav. Foreløpige analyser av hodeskallen viser at barnet var mellom to og fire år gammelt da det døde.
Funnet fikk samtidig en uventet forbindelse til lokalhistorien.
Deler av det samme skjelettet var nemlig funnet allerede i 1955 av den unge jenta Bjørg Dæmring Berge, som bodde i nærheten av helleren. Hun deltok under de nye utgravningene og kunne vise forskerne nøyaktig hvor hun hadde gjort funnet.
Professor Knut Andreas Bergsvik forteller:
– Deler av dette skjelettet ble funnet allerede i 1955 av ung jente ved navn Bjørg Dæmring Berge som bodde i nærheten av helleren. Hun var selv til stede under de nye utgravingene og kunne vise oss hvor hun fant hodeskallen. Utrolig nok fant vi her mer av samme skjelett. Funnet forteller oss at Skipshelleren både var en boplass og en gravplass i steinalderen, forklarer Bergsvik.
Oppdagelsen viser at Skipshelleren ikke bare var et sted mennesker oppholdt seg og levde, men også hvor de gravla sine døde.
Utgravningene har gitt forskerne et omfattende materiale som nå skal undersøkes videre. Omtrent 40 000 dyrebein fra pattedyr, fisk og fugl skal artsbestemmes. I tillegg skal forskerne studere et stort antall redskaper laget av bein og stein.
Arbeidet stopper ikke ved gjenstandene alene. Jordlagene inneholder også et omfattende naturvitenskapelig materiale. Forskerne skal analysere botaniske prøver, dateringsprøver og aDNA-prøver som kan gi innsikt i aktivitetene og livet som har utspilt seg i helleren gjennom flere tusen år.
Samtidig skal skjelettet fra barnegraven undersøkes med både isotop- og DNA-analyser.
Professor Knut Andreas Bergsvik forklarer hva forskerne håper å finne svar på.
– Barnet tilhørte den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge og slike analyser kan gi oss mer informasjon om hvem disse menneskene var. De kan blant annet gi oss en pekepinn på hvordan de så ut og kanskje gi oss et nærmere svar på hvor de kom fra. Samlet vil det nye arkeologiske materialet bidra til ny, overordnet kunnskap om menneskers liv langs norskekysten i forhistorisk tid, sier Bergsvik.
Prosjektet kan dermed bidra til å fylle viktige kunnskapshull om overgangen fra et samfunn basert på jakt, fiske og sanking til de første jordbruksmiljøene langs norskekysten.
Laget av ScaleFlow.
