Riksantikvaren har kunngjort en revidert melding om oppstart av fredingssak for Slinningsbua, det karakteristiske sjøhuset som markerer seg ved innseilingen til Ålesund. Den nye meldingen erstatter den forrige fra januar 2012, og legger til rette for videre vurdering av fredning med et utvidet fredingsområde.

Slinningsbua, eit synleg landemerke i Ålesund. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren
I den tidlegare meldinga, som no blir erstatta, vart Slinningsbua skildra som eit autentisk og lite endra kulturminne med behov for sikring og istandsetjing. Målet var å sikre og ta vare på bygningen som eit viktig kulturminne. Dette arbeidet er no i gang, og Riksantikvaren peikar på at det gjennomførte sikringsarbeidet legg grunnlaget for eit nytt vurderingsløp.
– «Den tidlegare meldinga hadde til føremål å sikre og ta vare på Slinningsbua… Dette arbeidet er no i gang, og målet er å få sett bygget i stand slik at det kan nyttast på nytt», heiter det i meldinga.
Sentralt i den reviderte meldinga er ei utviding av det føreslegne fredingsområdet. Riksantikvaren føreslår no at fredinga sitt omfang skal strekkje seg ut i vatnet rundt sjøhuset, etter vurderingar av bygget si rolle som landskapselement og silhuett i omgjevnadene. Å omfatte både sjøhuset og det omkringliggjande maritime rommet, vert det argumentert for, vil betre sikre kulturminnet sin visuelle og historiske integritet i kystlandskapet.
– «Mange av dei ubruka sjøhusa ligg på svært sentrale stader langs kysten, og er ofte blitt både signalbygg og landemerke i nærmiljøet. I samband med dette ser vi òg behov for å utvide fredingsomfanget for å bevare verknaden av kulturminnet…».

I meldinga blir også eit viktig prinsipp løfta fram: bevaring gjennom bruk. Riksantikvaren understrekar at sjøhusa langs norskekysten, inkludert Slinningsbua, representerer eit betydeleg potensial for å gi eldre bygningar nytt liv gjennom aktiv bruk, samstundes som deira historiske særpreg og eigenart blir tekne vare på.
– «Det å finne moglegheiter for ny bruk, og samstundes klare å ta vare på bygningen sitt historiske særpreg og eigenart, er avgjerande for vellukka og berekraftige resultat», skriv direktoratet.
Riksantikvaren plasserer fredingssaka for Slinningsbua i ein breiare nasjonal samanheng. Sjøhus og kystens kulturmiljø utgjer ein del av Noreg si felles kulturarv, og erfaringane frå denne saka vil kunne gi innsikt i korleis tilsvarande bygningar kan sikrast og klimasikrast – også i møte med krevjande vêrtilhøve og framtidig bruk.
Interesserte partar og publikum blir inviterte til å kome med innspel og merknader til den reviderte meldinga. Høyringsfristen er sett til 25. januar 2026, og merknader skal sendast til Riksantikvaren.
Meldinga frå Riksantikvaren markerer dermed eit nytt og konkret steg i prosessen med å sikre Slinningsbua som eit kulturhistorisk viktig sjøhus – både gjennom formelt vern og ved å leggje til rette for aktiv bruk i framtida.

I den tidlegare meldinga, som no blir erstatta, vart Slinningsbua skildra som eit autentisk og lite endra kulturminne med behov for sikring og istandsetjing. Målet var å sikre og ta vare på bygningen som eit viktig kulturminne. Dette arbeidet er no i gang, og Riksantikvaren peikar på at det gjennomførte sikringsarbeidet legg grunnlaget for eit nytt vurderingsløp.
– «Den tidlegare meldinga hadde til føremål å sikre og ta vare på Slinningsbua… Dette arbeidet er no i gang, og målet er å få sett bygget i stand slik at det kan nyttast på nytt», heiter det i meldinga.
Sentralt i den reviderte meldinga er ei utviding av det føreslegne fredingsområdet. Riksantikvaren føreslår no at fredinga sitt omfang skal strekkje seg ut i vatnet rundt sjøhuset, etter vurderingar av bygget si rolle som landskapselement og silhuett i omgjevnadene. Å omfatte både sjøhuset og det omkringliggjande maritime rommet, vert det argumentert for, vil betre sikre kulturminnet sin visuelle og historiske integritet i kystlandskapet.
– «Mange av dei ubruka sjøhusa ligg på svært sentrale stader langs kysten, og er ofte blitt både signalbygg og landemerke i nærmiljøet. I samband med dette ser vi òg behov for å utvide fredingsomfanget for å bevare verknaden av kulturminnet…».

I meldinga blir også eit viktig prinsipp løfta fram: bevaring gjennom bruk. Riksantikvaren understrekar at sjøhusa langs norskekysten, inkludert Slinningsbua, representerer eit betydeleg potensial for å gi eldre bygningar nytt liv gjennom aktiv bruk, samstundes som deira historiske særpreg og eigenart blir tekne vare på.
– «Det å finne moglegheiter for ny bruk, og samstundes klare å ta vare på bygningen sitt historiske særpreg og eigenart, er avgjerande for vellukka og berekraftige resultat», skriv direktoratet.
Riksantikvaren plasserer fredingssaka for Slinningsbua i ein breiare nasjonal samanheng. Sjøhus og kystens kulturmiljø utgjer ein del av Noreg si felles kulturarv, og erfaringane frå denne saka vil kunne gi innsikt i korleis tilsvarande bygningar kan sikrast og klimasikrast – også i møte med krevjande vêrtilhøve og framtidig bruk.
Interesserte partar og publikum blir inviterte til å kome med innspel og merknader til den reviderte meldinga. Høyringsfristen er sett til 25. januar 2026, og merknader skal sendast til Riksantikvaren.
Meldinga frå Riksantikvaren markerer dermed eit nytt og konkret steg i prosessen med å sikre Slinningsbua som eit kulturhistorisk viktig sjøhus – både gjennom formelt vern og ved å leggje til rette for aktiv bruk i framtida.


Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.