MOLDE: Galeasen "Söblomsten" bygget på Vestnes i 1864 er i ferd med å få et nytt liv. Etter flere års restaureringsarbeid regner man med at Søblomsten nå overføres rundt årsskiftet til Romsdalsmuseet som vil bruke fartøyet aktivt i formidlingen av norsk kystkulturhistorie. Bak prosjektet ligger titusenvis av dugnadstimer, betydelige økonomiske bidrag og en tydelig ambisjon om at fartøyet igjen skal seile.
Søblomsten. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Hjertelig velkommen om bord i Søblomsten, Norges eldste og største galeas fra 1864, sier Hans-Olav Solli, direktør ved Romsdalsmuseet, idet han ønsker gjestene velkommen.
Romsdalsmuseet har mottatt fartøyet som gave fra Båtbyggermuseet på Vestnes, og understreker arbeidet som er lagt ned.
– De fikk hentet båten hit midt under koronaen oppe i Rørvika i 2020. De har gjort en aldeles formidabel jobb. Det var rett og slett artig å være på besøk sammen med riksantikvaren. Hun sa rett ut at arbeidet som er gjort her er helt ute i fingerspissene, sier Solli.
Solli peker på at samarbeidet mellom Romsdalsmuseet og Båtbyggarmuseet Fartøysamlingane i Vestnes også har vært organisatorisk.
– Vi har gjort en integrasjonsavtale med Båtbyggermuseet. En del av det var at prosjektlederen ble ansatt hos oss. Jeg sa på strak arm: Du er ansatt i museet, og du fortsetter å holde på med det du holder på med. Jeg har stort sett ikke avkrevd rapportering, fordi arbeidet har vist resultatene av seg selv.
Han understreker samtidig at fartøyets naturlige tilhørighet fortsatt skal være i Vestnes.
– Hjemmehavn blir åpenbart Vestnes, båtbyggerkommunen der den ble bygd og restaurert. Men de er så sporty der borte at vi får den hit til festivalen også.
Solli legger ikke skjul på at ambisjonene strekker seg langt utover å bevare fartøyet som et museumsobjekt.
– Vi ønsker selvfølgelig å formidle, bevare og jobbe aktivt med denne båten. Vi tenker at den skal til Brest på verdens største trebåtfestival i 2028. Den skal seile inn Trondheimsfjorden under tusenårsjubileet i 2030, være en del av The Tall Ships Races, eller hva vi nå finner på. Den skal gjerne gå til Barcelona med klippfisk, slik den gjorde en gang i tiden, og komme hjem igjen med salt.
Deretter overtar Robert Vik fra Båtbyggermuseet ordet. Han forteller historien om hvordan prosjektet startet.
– Jeg var en av et par som var så dumdristige at vi reiste til Rørvika og så på båten og kjøpte den for én krone. Alle vet at når du kjøper en trebåt for én krone, så følger det med en del utfordringer. Den hadde potensial.
Han forteller at det kostet om lag 950.000 kroner å flytte fartøyet til Vestnes.
– Kommunen hjalp oss godt. Denne båten ble bygd på Vestnes i 1864 og er det eneste gjenværende fartøyet etter båtbygger Jens Hammerås, som bygde 55 store skip.
– Hvordan håper dere at båten skal brukes når restaureringen er ferdig?
– Gjennom å donere båten til Romsdalsmuseet og ta den ut på fjorden skal vi fortelle den fantastiske historien om skipsbyggerkommunen Vestnes og det maritime industrimiljøet i indre Romsdal. Jens Hammerås var den første som brakte den industrielle revolusjonen til vårt distrikt. Senere kom motorfabrikker, skipsbygging, dekksutstyr og motorproduksjon. Det utviklet seg til et komplett maritimt miljø med verft, redere og sjøfolk.
Han mener opplevelsen av å være om bord gir en helt annen formidling enn tradisjonelle utstillinger.
– Kanskje får du være med og dra i et tau, styre båten og oppleve hvordan den fungerer. Da sitter historien bedre enn om du bare ser på en gjenstand i en monter.
Prosjektet har vært omfattende.
– Vi har jobbet frivillig i omtrent 20.000 timer, og når vi regner med styrets arbeid, har vi passert 30.000 timer. Vi har samlet inn og brukt rundt 30 millioner kroner. Fylkeskommunen og Riksantikvaren har vært blant de største bidragsyterne.
Samtidig peker han på en utfordring.
– Det er lettere å få støtte til restaurering enn til drift. Men det er driften som gjør at båten faktisk kan fortelle historien videre.
– Rundt tjue stykker møter med godt humør, kaffetørst og lyst til å gjøre en innsats.
Deretter kommer en humoristisk bemerkning.
– Eldrekriminaliteten på Vestnes har gått betydelig ned i perioden vi har holdt på, fordi mange har vært opptatte med restaureringen. Flere kafeer har blitt nedslitt av alle kaffepausene, så jeg synes vi har gjort en kjempejobb med denne generasjonen. Nå håper vi å få med flere yngre.
– Vi ønsker å etablere et nasjonalt senter for industriell skipsbygging. Skipsindustrien ønsker å vise fram både historien og det som bygges i dag. Det mest avanserte som skjer innen skipsbygging foregår faktisk her på våre verft. Det bygges forsvarsskip og avanserte spesialfartøy på svært kort tid.
Han mener dette også handler om rekruttering.
– Dette er en fantastisk arbeidsplass for ungdom. Utfordringen er at mange tar utdanning og blir værende andre steder.
Prosjektet har også inspirert kulturlivet.
– Det ble laget en musikal om Jens Hammerås som gikk for fulle hus i fjor høst. Den settes opp igjen fordi interessen var så stor. Slike prosjekter skaper ringvirkninger.
– Er båten motorisert? Kommer det spørsmål om fra en av de besøkende
– Skal vi ha passasjersertifikat, må vi ha motor. Men båten gikk 120 år som seilskute, og de første 80 årene uten motor. Den har vært i havner over hele Europa og manøvrert inn og ut kun for seil. Det er et sjømannskap som nesten er umulig å forestille seg i dag.
– Hvor stor betydning har båten fått lokalt?
– Da vi heiste den på sjøen 8. april, sto 3.500 mennesker på kaia på Vestnes. Det er omtrent halvparten av innbyggerne. Det sier noe om hvilken identitetsbygger dette er.
Han trekker fram styrelederens kommentar fra samme dag.
– Han ville spesielt takke alle som sto på kaia og ropte: «Nei, det går aldri.»
– Hjertelig velkommen om bord i Søblomsten, Norges eldste og største galeas fra 1864, sier Hans-Olav Solli, direktør ved Romsdalsmuseet, idet han ønsker gjestene velkommen.
Romsdalsmuseet har mottatt fartøyet som gave fra Båtbyggermuseet på Vestnes, og understreker arbeidet som er lagt ned.
– De fikk hentet båten hit midt under koronaen oppe i Rørvika i 2020. De har gjort en aldeles formidabel jobb. Det var rett og slett artig å være på besøk sammen med riksantikvaren. Hun sa rett ut at arbeidet som er gjort her er helt ute i fingerspissene, sier Solli.
Solli peker på at samarbeidet mellom Romsdalsmuseet og Båtbyggarmuseet Fartøysamlingane i Vestnes også har vært organisatorisk.
– Vi har gjort en integrasjonsavtale med Båtbyggermuseet. En del av det var at prosjektlederen ble ansatt hos oss. Jeg sa på strak arm: Du er ansatt i museet, og du fortsetter å holde på med det du holder på med. Jeg har stort sett ikke avkrevd rapportering, fordi arbeidet har vist resultatene av seg selv.
Han understreker samtidig at fartøyets naturlige tilhørighet fortsatt skal være i Vestnes.
– Hjemmehavn blir åpenbart Vestnes, båtbyggerkommunen der den ble bygd og restaurert. Men de er så sporty der borte at vi får den hit til festivalen også.
Solli legger ikke skjul på at ambisjonene strekker seg langt utover å bevare fartøyet som et museumsobjekt.
– Vi ønsker selvfølgelig å formidle, bevare og jobbe aktivt med denne båten. Vi tenker at den skal til Brest på verdens største trebåtfestival i 2028. Den skal seile inn Trondheimsfjorden under tusenårsjubileet i 2030, være en del av The Tall Ships Races, eller hva vi nå finner på. Den skal gjerne gå til Barcelona med klippfisk, slik den gjorde en gang i tiden, og komme hjem igjen med salt.
Deretter overtar Robert Vik fra Båtbyggermuseet ordet. Han forteller historien om hvordan prosjektet startet.
– Jeg var en av et par som var så dumdristige at vi reiste til Rørvika og så på båten og kjøpte den for én krone. Alle vet at når du kjøper en trebåt for én krone, så følger det med en del utfordringer. Den hadde potensial.
Han forteller at det kostet om lag 950.000 kroner å flytte fartøyet til Vestnes.
– Kommunen hjalp oss godt. Denne båten ble bygd på Vestnes i 1864 og er det eneste gjenværende fartøyet etter båtbygger Jens Hammerås, som bygde 55 store skip.
– Hvordan håper dere at båten skal brukes når restaureringen er ferdig?
– Gjennom å donere båten til Romsdalsmuseet og ta den ut på fjorden skal vi fortelle den fantastiske historien om skipsbyggerkommunen Vestnes og det maritime industrimiljøet i indre Romsdal. Jens Hammerås var den første som brakte den industrielle revolusjonen til vårt distrikt. Senere kom motorfabrikker, skipsbygging, dekksutstyr og motorproduksjon. Det utviklet seg til et komplett maritimt miljø med verft, redere og sjøfolk.
Han mener opplevelsen av å være om bord gir en helt annen formidling enn tradisjonelle utstillinger.
– Kanskje får du være med og dra i et tau, styre båten og oppleve hvordan den fungerer. Da sitter historien bedre enn om du bare ser på en gjenstand i en monter.
Prosjektet har vært omfattende.
– Vi har jobbet frivillig i omtrent 20.000 timer, og når vi regner med styrets arbeid, har vi passert 30.000 timer. Vi har samlet inn og brukt rundt 30 millioner kroner. Fylkeskommunen og Riksantikvaren har vært blant de største bidragsyterne.
Samtidig peker han på en utfordring.
– Det er lettere å få støtte til restaurering enn til drift. Men det er driften som gjør at båten faktisk kan fortelle historien videre.
– Rundt tjue stykker møter med godt humør, kaffetørst og lyst til å gjøre en innsats.
Deretter kommer en humoristisk bemerkning.
– Eldrekriminaliteten på Vestnes har gått betydelig ned i perioden vi har holdt på, fordi mange har vært opptatte med restaureringen. Flere kafeer har blitt nedslitt av alle kaffepausene, så jeg synes vi har gjort en kjempejobb med denne generasjonen. Nå håper vi å få med flere yngre.
– Vi ønsker å etablere et nasjonalt senter for industriell skipsbygging. Skipsindustrien ønsker å vise fram både historien og det som bygges i dag. Det mest avanserte som skjer innen skipsbygging foregår faktisk her på våre verft. Det bygges forsvarsskip og avanserte spesialfartøy på svært kort tid.
Han mener dette også handler om rekruttering.
– Dette er en fantastisk arbeidsplass for ungdom. Utfordringen er at mange tar utdanning og blir værende andre steder.
Prosjektet har også inspirert kulturlivet.
– Det ble laget en musikal om Jens Hammerås som gikk for fulle hus i fjor høst. Den settes opp igjen fordi interessen var så stor. Slike prosjekter skaper ringvirkninger.
– Er båten motorisert? Kommer det spørsmål om fra en av de besøkende
– Skal vi ha passasjersertifikat, må vi ha motor. Men båten gikk 120 år som seilskute, og de første 80 årene uten motor. Den har vært i havner over hele Europa og manøvrert inn og ut kun for seil. Det er et sjømannskap som nesten er umulig å forestille seg i dag.
– Hvor stor betydning har båten fått lokalt?
– Da vi heiste den på sjøen 8. april, sto 3.500 mennesker på kaia på Vestnes. Det er omtrent halvparten av innbyggerne. Det sier noe om hvilken identitetsbygger dette er.
Han trekker fram styrelederens kommentar fra samme dag.
– Han ville spesielt takke alle som sto på kaia og ropte: «Nei, det går aldri.»
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
