Del 1: Der storhavet møtte menneskene Stormen over Hustadvika vinteren 1843 danner bakteppet for Atlanterhavsspelet i Bud. Forestillingen tar utgangspunkt i en konkret katastrofe, men peker samtidig mot noe langt større enn en enkelt hendelse. Den viser et kystsamfunn der havet var arbeidsplass, ferdselsåre, inntektskilde og den største trusselen mot menneskeliv.
Sommeren innebærer høysesong for bading, men med folkelivet følger en lumsk sikkerhetsrisiko: drukningsulykker som inntreffer i stillhet, midt blant intetanende voksne.
Kunstneren Paula Regos sene verk markerer et tydelig skifte mot en mørkere, mer dramatisk og intens billedverden. Gjennom en grundig utforskning av barndom, religion, seksualitet og politisk historie, utfordrer utstillingen på MUNCH betrakteren med komplekse narrative komposisjoner.
Den tradisjonsrike havdelikatessen opplever et markant hamskifte i det norske dagligvaremarkedet. Ferske salgstall viser en uventet og kraftig vekst i omsetningen, og det er først og fremst drevet frem av en yngre kjøpegruppe som henter sin kulinariske inspirasjon fra digitale flater
.jpg)
Et lite barn sin hodeskalle, gravlagt for rundt 4000 år siden i Skipshelleren i Vaksdal, kan gi forskere ny kunnskap om den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Funnene inngår i det omfattende forskningsprosjektet INDICAVE, der arkeologer fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø undersøker huler og hellere langs norskekysten for å finne svar på hvem huleboerne var, hvordan de levde, og hvilken rolle hulene spilte gjennom flere tusen år.
Laget av ScaleFlow.
