Forventningen om den feilfrie estetikken preger moderne matvareinnkjøp. Grønnsaker skal være blanke, jevne og kjemisk sterile, renset for enhver påminnelse om jordsmonnet de sprang ut av. Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) argumenterer nå for en nødvendig redefinering av hva som utgjør mat av god kvalitet.
Årets program på Rauma Rock demonstrerer spenner fra den etablerte, historiske rockegarden til den moderne, strømmebaserte popmusikken. En slik bredde utfordrer festivalsjangerens renhet, men speiler samtidig den realiteten en norsk musikkfestival opererer under i 2026.
.jpg)
Vinteren 1843 ble et vendepunkt for mange familier langs Mørekysten. Stormen som danner utgangspunktet for Atlanterhavsspelet er ikke bare et dramatisk virkemiddel, men bygger på den virkeligheten som preget livet ved Bud og Hustadvika gjennom hele 1800-tallet. For mennesker som levde av havet, var uvær en del av hverdagen. Likevel fantes det stormer som satte dype spor i lokalsamfunnene og ble stående i den kollektive hukommelsen i flere generasjoner.
-min.JPG)
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) lanserte i samarbeid med flere statlige aktører en omfattende rapport om utnyttelsen av såkalte grå arealer. Det nye nasjonale kartet over såkalte grå arealer skal gjøre det lettere å gjenbruke områder til boliger, næring eller energiproduksjon.
For menneskene som bodde langs Mørekysten mellom 1820 og1860 var havet den viktigste naturressursen. Fisket skaffet mat til husholdningen, men først og fremst ga det inntekter som gjorde det mulig åopprettholde gårdsdriften og kjøpe varer familien ikke kunne produsere selv.
Norske forbrukstrender i sommermånedene viser et fast mønster der salget av ferske urter påvirkes direkte av værforhold og kalenderdager.
-min.JPG)
Applausen tok en tur til museet MUNCH i Oslo. Der det tidvis reises spørsmål rundt hvordan institusjonen ivaretar malerens sammensatte produksjon. Museets fysiske ramme, det 60 meter høye Lambda-bygget tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros, reiser seg som et monumentalt signalbygg i Bjørvika. Med sin karakteristiske knekk i toppen og en fasade kledd i perforerte, resirkulerte aluminiumsplater, reflekterer bygget Oslos skiftende lys og værforhold. Utsikten fra toppen er spektakulær.
Midt på 1800-tallet var Bud et av de viktigste losstedene på Mørekysten. Bygda lå strategisk til ved innseilingen til Hustadvika, et åpent havstykke mellom Kristiansund og Molde der Norskehavet møtte den oppbrutte kysten. Her fantes få naturlige havner og lite skjermet farvann. Grunner, undervannsskjær, kraftige strømmer og raske værskifter gjorde området til et av de mest krevende seilingsområdene i landet. For handelsfartøyer på vei nordover eller sørover langs kysten var det ofte avgjørende å få en lokalkjent los om bord før ferden fortsatte.
Laget av ScaleFlow.
